Dette lukter det søksmål av

Regjeringen har fått kritikk for å være for trege og naive i møte med datasenter-flommen. Nå slår de tilbake med ni måneders datasenter-frys og en konsesjonsordning. Det har ingen land i Europa gjort før.

Regjeringen legger ikke skjul på at det blir krevende, og at ikke blir ferdige før august. De svarer heller ikke godt på hvorfor de velger dette, framfor å bare plassere datasentre på bunnen av prioriteringslista, slik Danmark har gjort.

Trolig vil de ha et mer finmasket system som slipper gjennom enkelte datasentre, og gir staten tilgang på datakraft. De vil også sikre at krypto holdes utenfor, noe de har prøvd på forgjeves i flere år.

Aasland i skinnende rustning

Regjeringen viser til at olje og havbruk har konsesjoner allerede. Men en viktig forskjell er at regjeringen også vil ha konsesjon for datasentre som er bygget. Det lukter det søksmål av.

Det skjønner regjeringen også; de har tross alt brent seg før. I 2010 tapte staten i Høyesterett etter at Jens Stoltenbergs regjering endret rederiskatten med tilbakevirkende kraft.

Med regjeringen gambler på to ting: At datasenterbransjen ser seg tjent med å samarbeide med myndighetene i stedet for å saksøke. Bransjen har hittil vært på tilbudssiden, og regjeringen lover å sukre pillen med rause overgangsordninger.

For det andre er datasentre så upopulært at regjeringen tror de vil komme godt ut hvis big tech skulle gå etter lille Norge. Da tar nok energiminister Terje Aasland gjerne på seg rustningen.

Kupper Høyres sak

Selv om det er juridisk gambling, er det trolig en politisk vinnersak. Nå kupper Arbeiderpartiet konsesjonsordningen som Høyre og SV foreslo i sommer.

Ap tar også brodden av Frps mas om gasskraftverk, ved å si at datasenternæringen gjerne kan bidra til ny kraft, for eksempel havvind og gasskraft. Også off-grid om nødvendig.

NVE har allerede mottatt fire meldinger om gasskraftverk med karbonfangst, men regjeringen har egentlig liten tro på at det blir bygget. Gasskraft er dyrt og leveringstiden på gassturbiner er 6–8 år – på grunn av datasenterboomen.

Løsningen kan bli langt enklere, nemlig at datasentrene må inngå langsiktige kraftavtaler. Aaslands blir trolig ekstra glad hvis de putter penger i et havvindprosjekt.

«På kort og lang sikt»

Aasland sender også en hilsen til gamle venner i fagbevegelsen, når han nå vil skille mellom nytt storforbruk (datasentre) og store utvidelser (dagens industri). At regjeringen også vurderer statlig eierskap i samfunnsnyttige datasentre, klinger nok også bra i røde ører.

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen har de siste ukene hørtes ut som Harald Eias sketsj med KI-Støre (spilt av Tore Sagen), som hele tiden vurderte situasjonen «på kort og lang sikt».

I dag fikk vi endelig vite hva Micaelsen vil på kort sikt. Blant annet skal Statnett lage vilkår for å hindre at store KI-datasentre øker eller senker strømforbruket så brått at det skaper trøbbel for kraftsystemet.

Det skal også holdes av mer kapasitet til «vanlig forbruk», altså boliger, sykehus, små bedrifter og så videre.

Hvorfor ventet de så lenge?

En teknisk – men viktig – endring, er at regjeringen vil fjerne regelen om at alle skal få strøm i Norge. I dag må nettselskapene bygge ut nettet for alle som vil inn – selv om kraftoverskuddet skulle være brukt opp.

Det er et år siden den tradisjonelle industrien begynte å stille spørsmål ved tilknytningsplikten. NVE har advart om at både nettleia og strømprisen vil fyke til himmels hvis dette får fortsette.

Det er vanskelig å se hvorfor regjeringen har ventet helt til nå med å fjerne denne plikten.

Norsk datasenterindustri truer med at datasentrene kan bli bygget i andre land, hvis regjeringens tiltakspakke treffer negativt. Det blir nok mange glade for å høre.

Dobbel datasenterbrems vekker reaksjoner