Snart får du datasenter på nettleia

For to år siden beregnet NVE at nettleia ville bli i snitt 25 prosent dyrere – 1700 kroner mer på hver av oss – i 2030. Men allerede jobber NVE med en ny beregning, som tar inn datasenterbølgen.

– Mitt stalltips vil være at vi kommer til å måtte øke det anslaget en god del, sa NVE-direktør Kjetil Lund på datasenterbransjens årskonferanse nylig.

Han advarte bransjen om at debatten kan bli krevende for dem hvis høyere strømpris og nettleie settes i sammenheng med «en industri der verdiskapingen for resten av landet er litt uklar». 

– Lykke til …

– Topper du det med at man skal legge til rette for å lage kunstig intelligens som om ti år skal «kill us all» … Lykke til med å lage de talepunktene, sa Lund.

Han snakker av erfaring. På sin første dag som energidirektør la han fram en utredning som pekte ut områder som var godt og dårlig egnet for vindkraft. Salen var stappfull av pressefolk og aktivister, inkludert to generasjoner Oddekalv. Det ble haraball.

En av grunnene til at vindkraftsaken tok fyr, var at byggeboomen kom før regelverket. Det fantes ingen grenser for høyde på verken turbiner eller veiskjæringer. Byggingen skjedde fort, virket ukontrollert og kom overraskende på mange. Noen var knapt født da tillatelsen ble gitt.

I tillegg var mange vindkraftverk eid av utenlandske fond og selskaper, og det var ingen krav til hvor mye penger som skulle ligge igjen i vertskommunen.

Vindkraft gir, datasentre får

Nå skjer det samme med datasentre. Tomter kjøpes og godkjenninger gis i et bankende kjør. Dette er en bransje som har finansieringen i orden og gode advokater.

Og i motsetning til vindkraft, produserer ikke datasentre strøm. Tvert imot. Allerede har datasentrene fått strøm eller lovnad om strøm tilsvarende 5080 MW.

Det kan rundt regnet tilsvare 31 terawattimer – langt mer enn kraftoverskuddet i de aller våteste årene.

– Lar vi det fortsette som i dag, blir vi vitne til et kraftran av dimensjoner, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken.

Men ran er det ikke; datasentrene betaler for seg. Men de vil utvilsomt også presse opp kraftprisen for alle andre.

Alle har rett på strøm

Datasentrene vil også kreve en massiv nettutbygging, på toppen av allerede ambisiøse planer.

– Få ting er dyrere her i verden enn å bygge nett, sier NVE-sjefen.

Nå advarer Statnett om at prisene stiger kraftig på grunn av krig, uro, høyere renter og fordi mange land bygger nett samtidig.

Selv om industrikunder betaler en viss prosent selv, betales kraftnett generelt av deg og meg over nettleia, etter selvkostprinsippet.

Norge har i flere tiår håpet, ventet og lokket for å få ny industri hit til oss. Nå står framtida på dørstokken. Og den er stor, bråkete og strømkrevende. Og i stor grad eid fra skatteparadiser.

Men Norge tar imot datasentrene med de samme, gamle reglene: «Førstemann til mølla» og «alle skal få». I Norge har alle seriøse søkere krav på strøm fra strømnettet, selv den dagen kraftoverskuddet er borte. Det heter tilknytningsplikt.

À la Danmark?

Forrige uke vedtok Folketinget i Danmark at de ikke lenger skal praktisere «førstemann til mølla». Myndighetene skal i stedet prioritere etter samfunnsnytte, og store datasentre kan havne nederst på lista.

Nykronet digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (eller «Minister for KI-apokalypsen», som Morgenbladet kaller ham) sier at han jobber med noe lignende.

Micaelsen oppgir ingen deadline, men viser til en stortingsmelding om digital suverenitet som skal ta for seg datasentre.

Men ventetiden på stortingsmeldinger måles gjerne i måneder og år. Det er ikke en tidshorisont man kan ha hvis man vil regulere datasentre.

Statnett oversvømmes av søknader. I den usorterte søknadskøen ligger 27.000 megawatt, og 70 prosent er datasenter.

Kjetil Lunds nye anslag for nettleia kommer «om noen måneder». Den kan skape større bølger enn en stortingsmelding.

Teknologirådet: Datasenter­etableringer gir få spesialiserte IT-jobber