Riksrevisjonen: Enova får ikke nok ut av pengene

Riksrevisjonen kommer torsdag med sin rapport, etter å ha undersøkt om Enova bidrar til reduserte klimagassutslipp og omstillingen til lavutslippssamfunnet – og om Klima- og miljødepartementet legger til rette for det.

Her kommer revisjonen frem til at Enova ikke får nok ut av pengene de forvalter.

– Det er ikke tilfredsstillende at Enova ikke får mer ut av pengene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonens vurdering er at Enova ikke tilfredsstiller følgende punkter:

• Enova har ikke utnyttet handlingsrommet til effektiv utforming av virkemidlene.
• Vurderinger av lønnsomhet ved teknologiutviklingen er ikke dokumentert av Enova. Dette hindrer kontroll og reduserer mulighetene for læring og forbedring.

– Overordnet er det viktig å ta utgangspunkt i at Enova gjør mye bra for å bidra til at Norge omstiller seg til et lavutslippssamfunn. Vi har i denne undersøkelsen sett at det er likevel er områder hvor de kunne ha vært enda mer effektive, sier riksrevisoren.

Her trekker de spesielt frem støtteordningene for elektriske varebiler og lastebiler.

I tillegg mener revisjonen at Klima- og miljødepartementet ikke har gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte.

Begrenset påvirkning

Rapporten konkluderer blant annet med at Enovas påvirkning på omstillingen av veitransporten er begrenset. Den peker på at Enova ikke har utnyttet mulighetene for en effektiv støtteordning til elektriske varebiler og lastebiler, og viser til at de brukte nesten tre år på å endre støtteordningen for elvarebiler.

Riksrevisjonen påpeker at Enova har vært klar over at støtteordningene til elektriske varebiler og lastebiler ikke har fungert etter hensikten, men har likevel brukt lang tid på å justere dem.

– Ved å bruke så lang tid på å endre vilkårene, har Enova begrenset sitt bidrag til en effektiv omstilling av veitransportmarkedet. En raskere endring i vilkårene kunne ha framskyndet utviklingen, sier Schjøtt-Pedersen.

Det fremheves at klimagassutslippene fra veitransportmarkedet er vesentlige og har stor betydning for at Norge skal oppfylle klimaforpliktelsene. Siden 2015 har Enova hatt ansvar for å bidra til å redusere klimagassutslippene i transportsektoren. De skal prioritere innsatsen der den gir mest effekt og muligheten for å påvirke utviklingen er størst.

– Kravene deres til tilskuddsmottakere har gjort støtteordningen til elektriske lastebiler lite effektiv. Det er risiko for at målet som er satt for lastebiler, ikke nås, skriver Riksrevisjonen.

Riksrevisoren peker også på mangel på ladere som en barriere for bedrifter som ønsker å investere i tunge elektriske kjøretøy.

– Denne barrieren har Enova hatt mulighet til å påvirke i flere år, men det at de ikke tilbyr å støtte investeringer i bedriftsladere før 2023 har gjort støtteordninger for tunge kjøretøy mindre treffsikker, og mindre effektiv enn de kunne ha vært, sier han.

En av fem biler i Norge er en elbil, men likevel står utslippene fra veitrafikk stille. Årsaken er at selv om elbilene gir lavere utslipp, spises effekten opp av høyere utslipp fra tungtransporten.

Ikke nok frihet

Riksrevisjonen skriver at styringen av Enova skal skje på et overordnet nivå, og at Enova skal ha stor frihet når de vurderer hva som bidrar mest effektivt til omstillingen. Likevel har Klima- og miljødepartementet stilt flere spesifikke aktivitetskrav til dem i styringsavtalen.

Bakgrunnen for dette skal være å skape trygghet om at Enova skal støtte ulike områder og sikre at de prioriterer disse.

Det påpekes likevel at departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir risiko for at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt.

– Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisoren.

Riksrevisjonen trekker som eksempel frem at Klima- og miljødepartementet i styringsavtalen for 2021–2024 har stilt Enova krav om å øremerke midler til tiltak for husholdninger og forbrukere.

Det vises til at energieffektivisering ikke lenger er Enovas oppgave, og at det innenfor nåværende formål og rammer er få tiltak de kan tilby husholdninger og forbrukere.

Enova skal i løpet av den fireårige perioden benytte minst 1,2 milliarder kroner til tiltak for husholdninger og forbrukere. De to første årene har de likevel bare gitt tilskudd for til sammen 412 millioner kroner, som utgjør en tredel av det øremerkede beløpet. I 2023 skal Enovas støtte ha økt, men det er fortsatt for tidlig å si om de bruker opp midlene.

– Øremerkingen binder opp midler som kunne vært brukt på annen måte, og gir risiko for at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt, konkluderer rapporten.

Klimavirkemiddel

Enova forvalter betydelige statlige midler gjennom Klima- og energifondet, og er et viktig virkemiddel for å nå Norges klimaforpliktelser i 2030 og omstillingen til lavutslippssamfunnet i 2050.

Enova skal gjennom sine støtteordninger til markeds- og teknologiutvikling bidra til at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte. De skal ha god innsikt i markedene de opererer i og ha kontakt med relevante markedsaktører.

Klima- og energifondet finansierer i hovedsak driften til Enova. Finansiering gjennom fondet gjør det mulig å overføre midler fra et år til det neste. Denne langsiktige finansieringen skal gi markedet fleksibilitet i store, kapitalkrevende enkeltprosjekter.

Gleder seg til å gå i detalj

Administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad sier han ser frem til å gå igjennom rapporten med riksrevisjonene og se på detaljene.

-Vi tar riksrevisjonens rapport til etterretning og ser frem til å gå i detalj bak vurderingene. Sammen med rapporten ligger det et brev fra statsråd Espen Barth Eide. Det er jo et uttrykk for hva departementets kommentarer er til rapporten, så vi er jo nysgjerrige på de detaljene selvfølgelig, sier Nakstad.

Han sier de allerede har sendt en invitasjon til Schjøtt-Pedersen og riksrevisjonen for en gjennomgang av rapporten, men at de enda ikke har fått satt av en tid.