Oljefondet vil investere i grønn energi i EU – stoppet av EU-regler

Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.

Som Norge, skriker Europa etter mer kraft og nett. Overgangen til fornybar strøm oppfattes som løsningen på avhengigheten av rådyr fossil energi.

Norge tjener ekstraordinære summer på den europeiske olje- og gassavhengigheten. Men vi tjener også på overgangen vekk fra fossil.

Oljefondet har nemlig en egen unotert portefølje for fornybar energiinfrastruktur i Europa og Nord-Amerika, som foreløpig er verdt 0,5 prosent av fondets totale verdi – altså 114 milliarder kroner.

Investerer fire ganger mindre enn tillatt

En milepæl for porteføljen var investeringen på rundt 50 milliarder kroner i det tyske nettselskapet TenneT i juni i år. Investeringen skal blant annet bidra til at TenneT kan bygge strømkoblinger mellom det energirike Nord-Tyskland og det industritunge Sør-Tyskland.

– Det finnes bare rundt fem investorer i verden som kunne gjort den avtalen, og tre av dem deltok i TenneT-transaksjonen, kommenterte partner Olivia Breese i Copenhagen Infrastructure Partners under et arrangement i regi av Statnett i Brussel forrige uke.

Men oljefondets fornybarportefølje kunne vært fire ganger større.

Finansdepartementets mandat er at porteføljen kan utgjøre inntil to prosent av fondets verdi. Sjefforvalter Florian Kühn i oljefondet sier han ønsker å øke andelen fornybar i fondet etter TenneT-investeringen.

– Vi jobber svært hardt med å få til noe lignende, sa Kühn under Statnett-arrangementet.

EU-regler hindrer eierskap i nett og kraft samtidig

Problemet, mener han, er at oljefondets investeringer i grønn, europeisk infrastruktur holdes igjen av EU-reglene. En lov innført i 2009 krever nemlig at én aktør ikke skal kunne kontrollere både kraftproduksjon og samtidig utøve kontroll over et nettselskap.

– I enkelte markeder må investorer som oss velge mellom å investere i kraftproduksjon med ordentlig eierstyring eller i transmisjonsnett med ordentlig eierstyring. Vi mener ikke dette er optimalt for Europa, sa Kühn.

Reglene i elmarkedsdirektivet skal hindre såkalt «bundling» som vil si at en aktør kontrollerer flere deler av energisystemet. Hvis det skjer, kan aktøren gi sitt eget kraftselskap fordelaktig tilgang til nettet, og på sikt utkonkurrere de andre kraftselskapene.

I oljefondets tilfelle vil det si at det er vanskeligere å investere i kraftprodusenter som opererer i Tyskland, som RWE eller Iberdrola.

Det finnes unntak fra regelen, som at fondet kan ha passive minoritetsandeler uten stemmerett eller styreutnevnelsesrett. Men for et stort pensjonsfond som oljefondet er dette vanskelig, sier forvalteren.

– Store, passive investorer kan i dag bare investere i både kraftproduksjon og transmisjonsnett gjennom kompliserte unntaksordninger. Det krever mye finansiell tilrettelegging.

Han presiserer at han ikke ønsker at det skal åpnes opp for at store aktører skal kunne skaffe seg monopol over nett og kraftproduksjon. Men passive aktører som fondet bør møte færre hindre, mener han.

Utløser investeringsskred

At fond som oljefondet investerer mer er viktig for at Europa skal lykkes med å samle nok kapital for å gjennomføre energitransisjonen.

Fondet kan opptre som en såkalt «ankerinvestor» fordi det har best forutsetninger til å gjøre kompliserte investeringer. Deretter kan det dra med seg andre, mindre aktører, viser studier fra OECD og Center for Economic Policy Research (CEPR).

EIB skriver på sine nettsider at støtte fra banken blir sett på som et «godkjentstempel» av private investorer.

– Vi har sett at EIB kan dra med seg 10 til 12 ganger så mye privat kapital som de selv bidrar med, sier Breese.

Mangler 68 milliarder euro i året

Ifølge EU-kommisjonen må det investeres omtrent 200 milliarder euro i strømnett og fornybar energi hvert år frem til 2040.

Anslagene forutsetter at EU når sitt mål om å kutte utslipp med 90 prosent innen 2040.

Men i dag investeres det altfor lite, ifølge tankesmien Institute for Climate Economics (I4CE).

Investeringene i utslippsfri energi var faktisk lavere i 2025 enn de var i 2022, og investeringene i nettkapasitet stiger for sakte.

Tankesmien beregner at det i 2025 ble investert rundt 132 milliarder euro i nett og fornybar. Det er 68 milliarder for lite i forhold til det EU-kommisjonen mener er nødvendig.

Negative strømpriser og mye gjeld

Årsakene til at det investeres for lite, er sammensatte. Blant annet gjør manglende kapasitet i strømnettet at fornybarprosjekter blir forsinket.

Den europeiske investeringsbanken (EIB) peker også på at mange av selskapene som skal bygge nett har høy gjeld, og dermed begrenset evne til å investere.

En annen grunn som fremheves av både I4CE og EIB er spørsmål knyttet til lønnsomhet. Mangel på nett, fleksibelt forbruk og lagring av kraft gjør at det tidvis er negative eller svært lave strømpriser, som svekker investeringsviljen.

EU: Ikke aktuelt å endre reglene

Mens arbeidet med å skrive om EUs energiregler for perioden etter 2030 nå er i gang, er det en mulighet for å gjøre endringer som tiltrekker seg mer finansiering.

EU-kommisjonens forslag til langtidsbudsjett i perioden 2028 til 2034 legger opp til en seksdobling av energifondet «Connecting Europe Facility» til 30 milliarder euro. I tillegg vil det være mulig for EUs medlemsland å bruke midler fra EUs regionale fond på 865 milliarder euro til å investere i strømnett.

– Disse tiltakene vil bidra til å fjerne risiko og utløse private investeringer i energinett, som vil senke kostnadene ved overgangen til ren energi, sier en talsperson i kommisjonen til Energi og Klima.

Kommisjonen ønsker oljefondets nylige investeringer i energiinfrastruktur «velkommen».

– Slike investeringer er veldig viktige for en vellykket energitransisjon, sier talspersonen.

Samtidig er det foreløpig ingen planer om å endre reglene som hindrer eierskap i kraft og nett samtidig.

– Reglene ble laget for sikre likeverdig og åpen tilgang til energiinfrastrukturen. Dette er avgjørende for å ha et konkurransedrevet energimarked i Europa, sier talspersonen.