DNV om Paris-målet: Lite sannsynlig å klare 1,5 grader

For tredje år på rad presenterer DNV en forskningsrapport som viser veien til å nå målet om å begrense jordas oppvarming til 1,5°C innen 2050, slik det ble vedtatt på klimatoppmøtet i Paris i 2015.

– Det er mulig å klare det, men sannsynligheten minsker for hvert år. Vi pekte på løsninger for ett og to år siden i de foregående rapportene, men lite har skjedd. Det betyr at vi får stadig mindre tid til å ta de nødvendige grepene, sier Sverre Alvik, som er forskningsleder for energiomstilling

Beskjeden er klar: Politikere må ta større ansvar for langsiktig tekning. Det betyr å ta upopulære avgjørelser, innføre krav, sette høye priser på CO₂, legge ned forbud og innføre påbud som bidrar til å få ned energiforbruket og kutte utslipp i stor skala.

Utvikle eller avvikle

Fossile energikilder utgjør i dag 80 prosent av energimiksen. Det må ned til 20 prosent på 26 år.

– Vi kan ikke utvikle oljeindustrien, vi må stanse leting. Politikere må ta inn over seg at halvannengradsmålet er uforenlig med å fortsette å pumpe opp mer og mer olje og gass, sier Alvik.

Han tror også at utvikling av grønne teknologier kan ha god nytte av alle kloke hoder som nå er engasjert i fossil industri.

DNVs rapport Pathway to Net Zero Emission (PNZ) er en oppfølger av Energy Transition Outlook 2023, som ble presentert for en måned siden. Der kom DNV fram til at vi er på full fart mot 2,2 grader temperaturstigning.

Full fart i feil retning

De årlige utslippene av klimagasser var i 2022 på 41 milliarder tonn (Gt) CO₂-ekvivalenter. Det er det høyeste noen gang i historien. FNs generalsekretær Antonio Guterres advarte og ropte «kode rød» for menneskeheten i 2021.

Denne uka kom nyheten om at oktober i år var 1,7 grader varmer enn gjennomsnittet i førindustriell tid. Ifølge EUs klimaovervåkningstjeneste, Copernicus Climate Change Service (C3S), ligger 2023 an til å bli det varmeste året registrert noensinne.

– Selv om vi ikke klarer målet, er det uhyre viktig at vi gjør alt vi kan for å begrense temperaturstigningen. Hver centigrad vi kan unngå, har stor innvirkning, sier Alvik.

26 år til 2050

I dag står olje, gass og kull for 80 prosent av energiforsyningen. Det må ned i 20 prosent i 2050. Elektrisk energi er mye mer effektiv (80-95 prosent kan utnyttes) enn fossilt (30-45 prosent). Alt som kan elektrifiseres, må elektrifiseres. Sol og vind må bygges ut i stor skala. Det vil koste både areal og kunne skape konflikter. Energieffektivisering er et «must». I tillegg er vi nødt til å hente CO₂ ut av atmosfæren i stor skala.

Karbon fra lufta

Uansett om verden skulle klare å kutte utslipp, legge om til elektrifisering og bygge ut vind og sol i stor skala, vil CO₂-innholdet i atmosfæren overstige «karbonbudsjettet» med 310 milliarder tonn i 2050.

– Vi kan ikke kutte utslipp i stor nok grad og legge om til utslippsfrie energikilder raskt nok. Overskudd av karbondioksid i atmosfæren øker mer og mer, år for år. Det betyr at vi også må fjerne CO₂ fra lufta for å kompensere, sier Alvik.

To nye teknologier ses på som nødvendig: Direkte fangst av CO₂ fra lufta (Direct Air Capture – DAC) samt fangst og lagring av CO₂ fra bioenergi (Bio Energy with Carbon Capture and Storage – BECCS).

For noen år siden var det ingen som snakket om karbonfangst fra lufta. Sammen med fangst og lagring fra bioenergi tvinger det seg fram, mener DNV.

– Det er relativt umoden teknologi, og vi vet ikke helt hvordan det skalerer, men vi ser ikke noen annen utvei enn å begynne å ta CO₂ ut av lufta og lagre det trygt, sier Alvik.

Beregningene viser at det hvert år fra 2050 til 2100 må fjernes 6 milliarder tonn (Gt) CO₂ fra lufta og karbonbalansen ved DAC, fjerning av CO₂ fra bioenergi og naturlige løsninger som skogplanting.

Regionale forskjeller

De rike landene slipper ut mest og må gå foran. Før 2045 må de vestlige landene være nede i netto null i utslipp for å klare FNs klimamål innen 2050.

– Vesten står for de største utslippene og må ta de største kuttene. Vi må også bidra til å finansiere og ta risiko for å hjelpe fattigere land til omlegging og oppbygging av fossilfri infrastruktur så de slipper å gå i vår felle, sier Alvik.

DNV har gjort sine beregninger på i all hovedsak kjent og tilgjengelig teknologi. Forskningsavdelingen ser ikke at det skal dukke opp ny og revolusjonerende teknologi eller drivstoff som kan snu opp ned på alt og skaleres på kort tid.

– Det må i så fall være fisjonsenergi, men vi har ikke veldig tro på det i overskuelig framtid, sier Alvik.