klima

Bekken i nabolaget kan være viktigere enn du tror

Vi la bekkene i rør for å bli kvitt vannet raskest mulig. Nå viser forskning at åpne bekker kan redusere flom, rense vann og gi plass til natur.

Vollebekken på NMBU.
Da Vollebekken på NMBU ble tatt frem i lyset, ga det næring til planter, og både frosk og salamander kom flyttende.

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Under føttene dine renner det vann. I mørke rør dundrer det på vei til sjøen.

Usynlig. Helt til regnet kommer og røret blir for lite.

Da flommer vannet over. Plutselig er kjelleren din full av vann, og du må ringe forsikringsselskapet.

I mange tiår ble bekkene lagt i rør for å gi plass til byutvikling, jordbruk og veier.

– Dagens overvannsrør ble ofte bygget for et annet klima enn det vi har nå, sier Jan Vermaat, professor ved NMBU.

Klimaendringer gir mer og kraftigere regn. Mer vann kommer på kortere tid, og risikoen for overvann og flom øker.

Byene og tettstedene har også endret seg. Områder som før var naturlig landskap, er nå dekket av bygninger og asfalt. Jord og vegetasjon kunne ha fungert som en naturlig svamp og bremset regn- og flomvann.

– Belastningen på avløpssystemene våre er i ferd med å nå et smertepunkt, sier Vermaat.

Et typisk tegn på at rørsystemene er overbelastet, er varsler om dårlig vannkvalitet i badevann etter kraftig regn. I

dag er mange kommuner i ferd med å åpne bekkene igjen. Både for å håndtere overvann og for å styrke naturmangfoldet.

Jan Vermaat.
– Gjenåpnede bekker bør kombineres med trær, dammer, våtmarker og naturlige kantsoner, sier NMBU-professor Jan Vermaat.

Opp i lyset

På NMBUs store, grønne campus på Ås ble deler av et lukket rørsystem åpnet og gjort om til et sammenhengende nettverk av dammer og våtmark.

Det ga forskerne en sjelden mulighet til å undersøke hva som skjer når vann flyttes fra rør til åpne løsninger.

Hva vil skje med forurensning, miljø og dyr- og fugleliv?

Nitrogen og fosfor er næringsstoffer som i for store mengder kan forurense innsjøer og fjorder. Forskerne målte konsentrasjonene av disse stoffene på forskjellige steder langsmed bekken.

Resultatene viste store endringer.

– Målingene viste lavere nivåer nedstrøms i bekken, sier Vermaat.

Det tyder på at planter og mikroorganismer tar opp deler av næringsstoffene på veien. Noe synker også til bunns der vannet renner saktere. Det samme skjer ikke i rør hvor vannet renner i full fart.

– Dette tyder på at til og med denne lille campusbekken fjerner sin del av forurensning før vannet når Oslofjorden, sier Vermaat.

Isolert sett utgjør én bekk en liten forskjell. Men når mange bekker og dammer holder tilbake og renser vann i hvert sitt nedbørfelt, kan den samlede effekten bli betydelig.

Vollebekken

  • Vollebekken er en del av vassdraget som renner fra NMBUs campus til innsjøen Årungen.

  • Vannet fra Campusbekken ledes gjennom en konstruert våtmark før det slippes ut i Vollebekken, som deretter fører vannet videre til Årungen og til slutt Oslofjorden.

  • Deler av den ligger i rør, du kan se utløpet i nærheten av discgolfbanen ved NMBU.

Viktig for de sårbare

Åpningen av Campusbekken førte også til at nye arter flyttet inn. Bare tre år etter hadde frosk og salamander etablert seg. Mange amfibier er truet fordi leveområdene deres forsvinner.

Campusbekken er også et eksempel på at du heller ikke må langt ut i villmarka for å finne sjeldne arter. Forskerne registrerte 11 rødlistede plantearter, en rødlistet øyenstikker og nordflaggermus, som står oppført som «sårbar» på rødlista.

Bekker med naturlige kantsoner er ikke bare bra for naturen. Vi mennesker liker dem også. Besøkende på campus oppga at bekken gjorde området mer attraktivt.

– Særlig vannspeilene og de mest naturpregede områdene var populære, sier Vermaat.

Forskning viser at vegetasjon langs vassdrag kan bidra til både flomvern, vannrensing, naturmangfold og gode naturopplevelser.

– De største gevinstene oppstår når naturhensyn og menneskelig bruk kombineres, sier Vermaat.

Ingen liker å bli kokt

Åpne bekker gir imidlertid ikke alltid positive effekter. Hvis de mangler trær og vegetasjon, kan vannet bli svært varmt om sommeren. Grunne bekker varmes raskt opp når de ligger åpne i sola. Urbane bekker har ofte lite skygge. I Campusbekken har det eksempelvis blitt målt over 30 grader om sommeren.

Det kan skape problemer for arter som er avhengige av kaldt vann. Ørret, for eksempel, kan dø av overoppheting. Om sommeren blir problemet større for fisken fordi varmt vann inneholder mindre oksygen. En grunn, åpen bekk uten vegetasjon kan bli langt varmere enn et lukket rørsystem.

– Derfor bør gjenåpnede bekker kombineres med trær, dammer, våtmarker og naturlige kantsoner, sier Vermaat.

Trær langs bekker og vassdrag fungerer som parasoller og bidrar til å senke vannets temperatur. Da blir de robuste leveområder for dyr og planter.

Selv små bekker kan gjøre stor nytte. Særlig hvis de knyttes sammen.

– Så ikke bare bør vi få flere av dem opp i lyset. Vi må også sørge for at folk skjønner hvor viktige de er.

Artikkelen ble først publisert på NMBU.no

Powered by Labrador CMS