– Trusler på internett er på vei inn i nytt terreng

Teknisk sett

En podkast om teknologi,
av Teknisk Ukeblad

Dene uken ble kjølanlegg og frysere over hele Europa hacket. Et dansk biotekselskap og flere blodbanker i Frankrike ble også rammet. 
Selv om to pro-russike hackergrupper har tatt på seg ansvaret, mener Vivi Ringnes Berrefjord ved Institutt for Forsvarsstudier at det er for tidlig å konkludere.  

– Dette er en type angrep som kan gjennomføres av alt fra statsaktører til folk som har lyst til å lage bøll, sier Berrefjord.

Finner de utroligste ting

Tor Bjørstad, sjefskonsulent for nasjonal digital sikkerhet i Nemonic, sier at slike kjøleskap-angrep ble beskrevet på cybersikkerhetskonferansen BlackHat allerede i august. Da hadde flere militærbaser i USA opplevd lignende feil på frysere, og ifølge Reuters etterforsker Pentagon saken som et mulig cyberangrep.

Bjørstad sier at sårbarhetene i de første angrepene i Frankrike var kjente, og at leverandøren hadde patcher tilgjengelige.

– Men så er spørsmålet hvem sitt ansvar er det å faktisk gjøre det, og hvem som vet at enhetene er på nett, sier Bjørstad.

Han sier at «utroligste ting er på internett», og at man nå bør lete etter utstyr som er distribuert på mange forskjellige steder, med 4G- eller 5G-forbindelse ut.

Frykter smitteeffekt

– I tillegg bør man se på hvilke bransjer som typisk har mye gammel teknologi, for eksempel for den er innmari dyr å bytte ut, råder Berrefjord.

Digi har undersøkt hvor enkelt det er å finne slike systemer på internett. På få minutter fant journalisten påloggingssider for kjølestyringssystemer fra både Danfoss og Copeland/Dixell. I flere tilfeller var både firmanavn og stedsnavn synlige.

Berrefjord frykter at slike angrep kan gi en smitteeffekt:

– Etter hvert som disse verktøyene blir mer tilgjengelige, og flere skryter av det de får til, kan de inspirere andre i en slags smitteeffekt. Så tror jeg at vi kommer til å se mer av strategier som tilsvarer å skyte med hagle, altså hvor mange bare prøver seg.

– Truer grunnmuren i internett

Bare i år har det vært 46 kjente cyberangrep mot norske virksomhete, ifølge FM CyberSecurity.

– Av alle de angrepene, hva har gjort deg mest bekymret, Tor?

– Jeg tror at den sårbarheten som var i PHP for et par uker siden, kanskje er det det nærmeste vi har kommet noe som truer selve grunnmuren i internett.

Fordi PHP er en byggekloss i alt fra WordPress til brannmurer, er det vanskelig å få oversikt over hvor sårbarheten egentlig treffer, sier Bjørstad.

I tillegg trekker begge fram datainnbruddet i Lørenskog kommune, hvor barnevernssaker og pasientjournaler ble delt på det mørke nettet. Ikke fordi angrepet var teknologisk avansert, men fordi angrepet hadde uoversiktlige konsekvenser for innbyggerne i en mellomstor norsk kommune.

– Da blir spørsmålet hvordan 357 kommuner skal klare å møte disse utfordringene? Og hva skal hele myldret av små og mellomstore bedrifter, frivillige organisasjoner og alt hva det måtte være, gjøre i den situasjonen, spør Bjørstad.

– Hvis du ikke er trygg på at for eksempel barnevernet klarer å holde det du sier trygt, så kommer du til å slutte å fortelle. Tillit er en grunnpilar i hele velferdsstaten vår, sier Berrefjord.

– På vei inn i nytt terreng

Antallet sårbarheter har skutt i været det siste året, fordi de oppdages - og angripes - av KI i høyt tempo. Bjørstad har beskrevet det som «ulvetider på internett».

– Jeg opplever at trusler på internett er på vei inn i litt nytt terreng. Vi er i en situasjon nå som er veldig annerledes sammenlignet med hvor vi var for kanskje et halvt år siden, eller et år siden.

Bjørstad sier at det var et vannskille rundt juletider i fjor, da de beste KI-modellene nådde et nytt nivå. Anthropics mythos-modell ble lansert i vår, men forbeholdt noen ytterst få, fordi den ble ansett som for farlig. Blant annet fordi den kunne finne for mange sårbarheter.

– Og vi ser jo nettopp at antallet sårbarheter som oppdages og patches har vokst nærmest astronomisk, sier Bjørstad.

Åpner gamle sårbarheter

Mens det før krevde mye manuell innsats å finne sårbarheter, fjerner KI nå den flaskehalsen. Dermed åpnes sårbarheter som har ligget latent i opptil 30-40 år.

– Tidligere har dette kommet dryppende ut i et mer håndterbart tempo. Nå akselererer det veldig, sier Bjørstad.

Likevel øker ikke antallet angrep like fort.

– Det kan jo tyde på at noen flaskehalser nå ligger andre steder. At cyberkriminelle nå har nok å gjøre med å tjene penger på angrepene sine, og at det ikke er like lett å automatisere, sier Bjørstad.

I podkasten snakker vi også om zero-click-spionvare, og hvorfor Norge er bedre på cybersikkerhet enn mange andre land.