Skårer du høyt på ett bestemt personlighetstrekk, kan du ha høyere risiko for å bli utbrent

Når noen blir utbrent, eller møter veggen, er det vanlig å lete etter årsaken. Var det for høyt arbeidspress? Var sjefen en tyrann? Var arbeidsmiljøet for giftig? Var personen et «persilleblad»?

Sannsynligheten er høy for at det ikke er mulig å plukke ut en enkelt årsak, selv om det er det vi mennesker liker best å forholde oss til. Ett svar, to streker under.

Det er et sammensurium av årsaker som ligger bak når en person møter veggen. I forskningen peker man både på arbeidsmiljø, sosiale relasjoner, karakteristikker rundt arbeidsoppgavene og personlighet.

I en serie om utbrenthet har vi belyst temaet fra flere sider, inkludert hva slags faktorer på jobb som kan øke risikoen (se faktaboks). Denne artikkelen handler om hvordan personligheten vår påvirker om vi risikerer å bli utbrent eller ikke.

– Personer med høy grad av personlighetstrekket nevrotisisme kan være mer sårbare i møte med krevende situasjoner, kriser og livshendelser. De kan være mer tilbøyelige til å reagere med stress, engstelse, uro og bekymring i møte med utfordrende situasjoner, som for eksempel store endringer i arbeidssituasjon, langvarig høy arbeidsmengde og tidspress.

Dette sier Torhild Anita Sørengaard, stipendiat ved Institutt for psykologi ved NTNU. Forskeren har søvn, helse og personlighet i arbeidslivet som sine spesialfelt, og underviser i personlighetspsykologi og organisasjonspsykologi. For tiden forsker hun på søvnplager og utbrenthet hos arbeidstagere i samfunnskritiske yrker under pandemien.

Ikke personlighetstyper, men trekk

Før vi går videre må vi innom noen oppklaringer. Å kartlegge personlighet er krevende, og det er ingen i dag som med troverdighet kan hevde at de kan beskrive en persons personlighet fullt og helt.

I denne artikkelen snakker vi ikke om personlighetstyper, men personlighetstrekk.

Har du tatt en personlighetstest og kommet ut i andre enden med en merkelapp som sier INTP, A eller B, gul eller blå, har du etter alle solemerker tatt en test som ikke står høyt i kurs i vitenskapelige miljøer i 2021. Her er det trekk-teorier som er rådende, og den mest utbredte av disse er femfaktormodellen, også kalt «The big five» (se faktaboks lengre ned).

– Enkelte rekrutteringsselskaper bruker typekarakteristikker fortsatt, men i fagmiljøet har man i stor grad gått bort fra å forske på «personlighetstyper». Rent empirisk er det mer støtte i forskningen for trekkteorier innen personlighet, selv om ikke femfaktormodellen er perfekt den heller, sier Sørengaard.

Mens typeteori brukes til å kategorisere personlighetstyper (feks. A, B, gul, blå eller forskjellige bokstavkombinasjoner) på bakgrunn av en samling av brede og generelle egenskaper, vurderer trekkteorier heller personlighetstrekk langs en akse, fra lav til høy. Du er for eksempel ikke enten en nevrotisk personlighetstype eller ikke, men du kan skåre høyt, moderat eller lavt på skalaen for personlighetstrekket nevrotisisme.

– Trekkteorier kan gi et mer nyansert bilde av personlighet, og de kan bedre bidra til å hjelpe ansatte til å forstå både seg selv og andre bedre, sier Sørengaard.

Nå som det er ryddet av veien kan vi fortsette. For det er altså slik at noen personer kan være mer utsatt for å bli utbrent enn andre.

Skyldfølelse og perfeksjonisme

– Personer som skårer høyt på trekket nevrotisisme kan ha større tilbøyelighet til å få skyldfølelse og en følelse av å ikke strekke til i jobben. Det kan bidra til å øke risikoen for utbrenthet. Enkelte kan også ha problemer med å sette grenser for seg selv, som kan føre til at man tar på seg større arbeidsmengde enn det man har tid og kapasitet til å håndtere, sier stipendiaten.

Nevrotisisme er også relatert til perfeksjonisme og ønske om å prestere svært godt.

– Ønske om å prestere er jo generelt positivt, men dersom graden av perfeksjonisme blir for høy kan det bidra til opplevelse av nederlag, urealistiske forventningen til egen prestasjon og lav toleranse for egne feil. Dette kan være skadelig i lengden, sier Sørengaard.

Vi reagerer ulikt

Så hva har egentlig personlighetstrekk å si i en jobbsituasjon? Det kan bety at to personer som jobber i samme bedrift i samme stilling og som får tildelt like høy arbeidsmengde under samme tidspress, vil oppleve situasjonen forskjellig. Mens den ene ansatte kan føle at oppgaven er overkommelig, legge en systematisk plan for å løse den og ta oppgaven som en positiv utfordring, kan den andre føle at oppgaven er for stor, føle seg overveldet og respondere med negative følelser og stress - selv om oppgaven, rent objektivt, er lik for begge.

– Her kan det være at personligheten og hvordan man tolker og reagerer på hendelser virker inn og bidrar til stress hos den ene personen, men ikke den andre. Men det kan også være at de to personene har ulik grad av tilgjengelige ressurser på arbeidsplassen. Hvis den ene opplever høy grad av støtte fra kollegaer og leder, mens den andre ikke gjør det, kan det påvirke hvor godt man mestrer arbeidsbelastningen. Kompetanse og erfaring er også viktig her, forklarer Sørengaard.

Personligheten vår kan beskrives som briller som vi ser og tolker situasjoner gjennom, i tillegg til å fungere som en verktøykasse vi kan hente ulike mestringsstrategier ut av.

– Noen verktøykasser inneholder kanskje flere og mer effektive strategier enn andres.

Personligheten vår påvirker også i hvor stor grad vi opplever positive og negative følelser. Kombinert med dette kan dette påvirke hvilke følelser som oppstår når vi befinner oss i en presset situasjon. Dette igjen kan påvirke utfallet av situasjonen.

Alle kan bli utbrent

– Hvordan vet man helt sikkert at personer som scorer høyt på trekket nevrotisisme er mer utsatt for å bli utbrent enn andre?

– Det er viktig å huske at vi sjelden kan vite noe helt sikkert, og at det er utfordrende å definere årsaksforhold. I forskningen undersøker vi sammenhenger mellom personlighetstrekk og utbrenthet. Dette sier oss ikke noe om hvem som vil utvikle utbrenthet, men om hvem som kan være mer utsatt eller sårbar for å bli utbrent.

Dessuten kan en person som scorer høyt på nevrotisisme-skalaen samtidig score høyt på andre personlighetstrekk som kan fungere som en buffer mot utbrenthet: Har du høy grad av omgjengelighet, gode relasjoner til andre på jobb, eller høy grad av planmessighet og god evne til å organisere arbeidshverdagen, kan dette fungere som en «motgift» mot å bli utbrent (se faktaboks om femfaktormodellen).

At en person scorer høyt på nevrotisisme-skalaen betyr altså ikke at vedkommende kommer til å bli utbrent. At en person blir utbrent betyr heller ikke at vedkommende dermed scorer høyt på trekket nevrotisisme.

– Alle kan havne i risikosonen for utbrenthet dersom belastningen og stresset er høyt og langvarig. Det gjelder også personer som til vanlig er avslappet og beholder roen i vanskelige situasjoner. Er arbeidspresset svært høyt over lang tid, og man får liten hjelp og støtte øker risikoen og betydningen av individuelle forskjeller blir mindre, sier Sørengaard.

Hardførhet beskytter mot utbrenthet

Hvis nevrotisisme forbindes med økt sårbarhet for utbrenthet, finnes det da et personlighetstrekk i andre enden av skalaen som øker tålegrensen og minsker risikoen for å bli utbrent? Hardførhet, eller robusthet, er et personlighetstrekk som virker å beskytte mot stress og helseplager. Begrepet ble introdusert i psykologien av Suzanne C. Kobasa i 1979.

– Hva kjennetegner de personene som har mindre risiko for å bli utbrent?

– De er generelt mer avslappet og rolige, de har høyere terskel for å bli stresset, bekymrer seg mindre, opplever mer positive emosjoner og har et mer stabilt følelsesliv.

Personer som skårer høyt på hardførhet tilpasser seg lettere og mestrer stressende hendelser i større grad enn de som skårer lavt på trekket. Det kan gjøre disse personene mer motstandsdyktige mot negative konsekvenser av stress. Men igjen, andre personlighetstrekk og ytre faktorer vil også spille inn.

– Selv om de opplever stress, evner de også å mestre stresset på en effektiv måte. Personer som har gode og stabile relasjoner til andre, som for eksempel kollegaer, venner og familie, og noen å støtte seg til i vanskelige situasjoner er også mindre utsatt for å bli utbrent. Det er forskjell på hvor lett man blir kjent med nye mennesker og hvordan man omgås andre, her kan også personlighet spille inn, sier Sørengaard.

Ser detaljer og oppdager farer

Har du tatt en personlighetstest og fått beskjed om at du er moderat til høy på nevrotisisme, er ikke det bare negativt i arbeidslivet. I forskningen er trekket relatert til lavere risikotaking, mer realistiske forventninger og større grad av selvrefleksjon. Personer med høy skår på nevrotisisme kan også være bedre forberedt på negative utfall, de kan være flinkere til å se detaljer og oppdage potensielle «farer».

– De kan også ha en tendens til å lettere oppdage og anerkjenne symptomer på at ting ikke er helt som det skal, og oppsøke hjelp eller ta grep på et tidligere tidspunkt. Bekymring er ikke utelukkende negativt, det kan bidra til å forebygge større problemer senere, påpeker stipendiaten.

Utbrenthet = en likning

Vi kan se på utbrenthet som resultatet av en ligning hvor en rekke faktorer påvirker om man havner i risikosonen for å bli utbrent eller ikke, sier Sørengaard. I tidligere artikler om utbrenthet har vi omtalt både risikofaktorer knyttet til hjemmekontoret, arbeidsgivers ansvar og arbeidsmiljø (se faktaboks).

– Det er en rekke andre faktorer enn personlighet som påvirker om en person blir utbrent. Og det kan være ulik grad av indre og ytre faktorer som påvirker risikoen for utbrenthet hos den enkelte, inkludert faktorer på arbeidsplassen.

Det er altså ikke utelukkende hvordan du scorer på trekket nevrotisisme som avgjør, men også hvordan dette spiller sammen med de andre personlighetstrekkene dine, erfaringen, kompetansen, arbeidsmiljøet, støtte fra sjefen, kollegaer, og familie, blant annet.

– Personligheten påvirker hvordan man reagerer, men det er ikke dette alene som avgjør om du blir utbrent. Samspillet mellom de ulike faktorene, mellom individuelle forskjeller, arbeidsmiljø og andre forhold i organisasjonen har større betydning enn enkeltfaktorer, sier Sørengaard.

Hva kan man gjøre selv?

Hvordan reagerer du vanligvis i krevende situasjoner? Føler du deg ofte stresset og urolig i forbindelse med jobb, eller bare en gang i blant? Hvis du selv vet at du lett blir stresset, kan du øve deg på å bli mer robust og bruke mer effektive mestringsstrategier og håndtere stress bedre. Her er nøkkelordet bevisstgjøring.

– Hvordan håndterer du vanligvis stressende situasjoner? Man kan også reflektere over: Dersom du reagerte på en annen måte, kunne det ført til et annet utfall? Finnes det andre måter å løse eller håndtere utfordringen som du kunne valgt?

Dersom man blir mer bevisst på sine egne stabile mønstre å tenke, føle og handle på i pressede situasjoner, kan man også prøve å finne frem til mer effektive måter å håndtere situasjonen på kontra de man vanligvis ville valgt, sier Sørengaard.

I tillegg kan det hjelpe å ta en prat med noen du stoler på, og reflektere over disse spørsmålene sammen.

Bør ikke styre karrierevalg

– Er personlighet noe man bør tenke på i valg av karriere, type jobb eller arbeidsmiljø?

– Personlighet alene er ikke noe som bør avgjøre valg av karriere eller jobb, her er hva man er interessert i og dyktig til like viktig. Man kan også lære seg mestringsstrategier og dermed forebygge at stresset blir så intenst eller langvarig at det bidrar til utbrenthet, sier Sørengaard.

Dersom en vet at en kan bli stresset i jobber eller bransjer preget av høy konkurranse, høyt tempo og prestasjonskrav, kan man vurdere om dette er noe som passer i lengden, sier stipendiaten.

Sørengaard minner om at utbrenthet kan forekomme i alle yrker. Å styre unna jobber og arbeidsmiljø som potensielt er krevende, snevrer inn mulighetene for en person til å utfordre og utvikle seg, og tilegne seg kompetanse og spennende erfaringer.

– Det er mye god mestring i det å møte en utfordring som man vanligvis ville styrt unna, og deretter finne ut at man likevel klarte å håndtere den på en god måte. Dette gjelder også i arbeidslivet, sier Sørengaard.

Dette kan leder gjøre

Er du leder på en hektisk arbeidsplass eller for en eller flere medarbeidere som du mistenker er sårbare for stress, er det ekstra viktig å hele tiden jobbe for å ha et helsefremmende, støttende og inkluderende arbeidsmiljø.

– Dette kan man for eksempel bidra til gjennom å styrke samholdet, tilrettelegge bedre for den enkelte ansatte og jobbe for mer åpenhet på arbeidsplassen. Mange ledere er allerede dyktige til det, men generelt kan ledere bli mer bevisst på at ansatte kan reagere ulikt på samme arbeidsbelastning. Arbeidstakere kan ha ulik terskel for hva som oppleves som stressende, og varierende grad av tilgjengelige ressurser på og utenfor arbeidsplassen, sier Sørengaard.

Ledere kan også bli mer observante på at noen medarbeidere kan ta på seg flere oppgaver enn de egentlig har kapasitet til.

– Dedikerte medarbeidere med stå på vilje er en viktig ressurs på arbeidsplassen, og leder kan hjelpe til med å sette grenser slik at belastningen ikke blir for høy, for eksempel ved å kommunisere realistiske forventninger til prestasjon, og ved å minne om hvor viktig det er med hvile og fritid etter at arbeidsdagen er over, sier Sørengaard.