Ny batteri-rapport: «En reell utfordring for industrietablering»

Det er så store mangler i fagskolenes kompetanse innen fag som er viktige for batteriindustrien at det representerer en reell utfordring for aktørene som skal etablere batterifabrikker i Norge. Det er en av hovedkonklusjonene i en rapport fra Norsk Industri som offentliggjøres i dag.

I et snaut år har bransjeforeningen kartlagt behovet for kompetanse i den kommende batteriindustrien i samarbeid med næringsliv og utdanningsinstitusjoner gjennom prosjektet Battkomp. Rapporten er en samlet oversikt over hva som finnes, og ikke finnes, av tilbud, kunnskap og kompetanse som kan brukes til å etablere det utdanningstilbudet som batteriindustrien har etterlyst i lengre tid, både i høyskole og universitetssektoren, og enda viktigere, i fagskolesektoren.

En stor del av ansatte i battericellefabrikken og hos underleverandører vil være fagarbeidere og operatører. Avhengig av teknologi og automatiseringsgrad, kan andelen komme opp mot 70-80 prosent.

Ifølge batteriaktørenes egne bemanningsplaner, er det behov for 4-5000 personer direkte knyttet til fabrikker i løpet av en femårsperioden. Det kom fram i den forrige rapporten fra Battkomp-prosjektet, som var basert på spørreundersøkelser og dybdeintervjuer blant sentrale aktører i batteriindustrien.

Hvis man legger til grunn at 80 prosent av disse er fagarbeidere og operatører, må aktører som Freyr, Morrow og Beyonder til sammen få tak i over 3000 fagarbeidere med slik kompetanse.

Rapporten viser at det nettopp er i fagskolesektoren manglene er størst.

– Mangler innen alle fagområder

– Fagskolene står overfor en stor utfordring når det gjelder å møte kompetansebehovet som er ønsket av batteriindustrien. Fagskolenes kompetanse viser mangler innen nesten alle fagområder, heter det i rapporten.

Rapporten tar for seg samtlige fagskoler i Norge med tekniske utdanninger, og kartlegger hva slags kompetanse de har av den som trengs langs hele verdikjeden til en batterifabrikk.

Den kompetansen fagskolene har aller minst av er den som trengs til å produsere aktive materialer, råvarene som må til for å lage battericellene, som for eksempel anode og katodemateriale.

I tillegg er trekker rapporten spesielt fram kompetanse som trengs i leddet etter selve celleproduksjonen, da batteriene skal settes sammen og eventuelt pakkes i moduler. Heller ikke høyskole og universitetssektoren har mye av denne kompetansen. Sistnevnte er spesielt viktig for batteriindustri som leverer til skipsfarten og kraftsektoren.

Men selv om hovedutfordringen er knyttet til materialkompetanse og pakking og moduler, har i realiteten samtlige kompetanseområder store utfordringer med å tilfredstille industriens behov.

– Dette er en reell utfordring for industrietablering ettersom de aller fleste som skal rekrutteres til batteriverdikjeden de kommende årene vil ha kompetansepåfyll hos nettopp fagskolene, står det i rapporten.

Bedre på høyskoler og universiteter

Situasjonen er ikke like laber på universiteter og høyskoler med tekniske studietilbud, selv om det er noen mangler også her. Kartleggingen viser at de i stor grad har studietilbud som matcher behovet til mange av bedriftene i batteriverdikjeden, og at de kan tilby mange av utdanningene og kompetansen som etterlyses for etter- og videreutdanning.

Men også høyskole- og universitetssektoren mangler i stor grad viktige fag som batteriteknologi og celledesign, pakking og moduler og fag som dekker ulike produksjonsteknologier for batterier.

Utdanner til andre bransjer

Den største utfordringen er likevel det store gapet mellom antall studieplasser på høyskoler og universiteter, og volumet det er behov for i den kommende batteri-industrien.

Ikke minst fordi de fleste av dagens studenter som allerede går på studier som er relevante for batteri-næringen, går rett ut i jobb i andre næringer som trenger den samme kompetansen.

– Det er stort behov for å utdanne mange raskt og for å dekke industriens uttalte behov. Antall studieplasser og etter- og videreutdanningstilbud må økes umiddelbart, og skaleres i tråd med industriens behov, er en av anbefalingene i rapporten.

– Finansieringsordning bremser omstilling

Rapporten konkluderer med at det tar for lang tid å få etablert nye studier og studieplasser, og at det spesielt er vanskelig for fagskolene å omstille seg raskt.

En årsak er finansieringsordningen til fagskolene, som ifølge rapporten i praksis hindrer de i å endre studietilbudet i tråd med næringslivets behov.

– Det tildeles lite midler ut over ordinær drift og fagskolene er i stor grad avhenging av ekstern finansiering av prosjekter som skal bidra til kompetanseutvikling, står det i rapporten.

Fagskolene samarbeider med industri gjennom bransjeprogrammer, noe som gir gode og relevante pilotstudier rettet mot næringslivet. Samtidig uttrykker fagskolene i rapporten at inspirerende forelesere til låns fra bedrifter ikke er nok. Bransjeprogrammene gjør det vanskeligere å bygge opp egen kompetanse internt og ansette nok personell, ettersom fagskolene må søke om nye driftsmidler for disse programmene hvert år.

Må oppskalere og samarbeide

Battkomp-rapporten foreslår en rekke tiltak på kort og lengre sikt for å løse mangelen på arbeidskraft til batteriindustrien.

– I første omgang handler det om raskt å få etablert de korte etter- og videreutdanningsmodulene som batteriindustrien etterspør. Delvis handler dette om å oppskalere eksisterende utdanningstilbud for eksempel innenfor prosesskjemi og elektrokjemi, dels handler det om å utvikle nye og batterispesifikke moduler, sier Katrine Vinnes, FoU-fagsjef i Norsk Industri.

Samtidig holder det ikke å bare satse regionalt, når rekrutteringsbehovet er på flere tusen mennesker. Fagskoler og universiteter må samarbeide, og det bør komme en ny finansieringsordning for etter- og videreutdanning, slik at fagskolene får mulighet til å utvikle seg faglig, anbefaler rapporten.

– Universitets- og høyskolesektoren bør premieres for å samarbeide om å tilby modulbaserte batterifag, heller enn å konkurrere om de samme studentene, sier Vinnes.