karriere

Nå kommer batterifagskolene. Slik blir tilbudet

Pilotstudiet starter neste høst og skal uteksaminere Norges 60 første batterifagarbeidere i 2024. Da vil behovet straks være på flere tusen, om fabrikkene følger egne tidsplaner.

Fagskolen i Viken etablerer batterifagskole i samarbeid med fagskoler flere steder i landet, inkludert i nærheten av de kommende batteri-fabrikkene. Øverst fra venstre: Morrow Batteries i Arendal, Freyr Batteries i Mo i Rana, prosjektleder Tommy Hvidsten, Beyonder-sjef Svein Kvernstuen i produksjonslokalet på Forus.
Fagskolen i Viken etablerer batterifagskole i samarbeid med fagskoler flere steder i landet, inkludert i nærheten av de kommende batteri-fabrikkene. Øverst fra venstre: Morrow Batteries i Arendal, Freyr Batteries i Mo i Rana, prosjektleder Tommy Hvidsten, Beyonder-sjef Svein Kvernstuen i produksjonslokalet på Forus.

I en batterifabrikk er flesteparten av de ansatte, minst halvparten og opp mot 80 prosent, operatører, fagarbeidere og ingeniører. Med tre konkrete batterifabrikker under planlegging i Norge, vil det om få år være behov for flere tusen ansatte i disse fabrikkene, dersom de blir bygget som planlagt.

Fagskolen i Viken har tatt det første initiativet til å etablere et fagskoletilbud dedikert til produksjon av battericeller, etter at de nylig fikk 5,6 millioner kroner i tilskudd fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Sammen med fagskolene i Nordland, Innlandet, Hordaland og Rogaland, skal de samarbeider om å sette sammen en fagutdanning, som starter som et pilotstudium neste høst.

Målet er å etablere en permanent toårig deltidsutdanning som gir 60 studiepoeng og innføring i alle sider av battericelleproduksjon, med bred forståelse av industri 4.0 i bunn.

Hvilken fagskole som skal undervise i hva er foreløpig ikke bestemt, men hva slags emner som inngår er avklart (se faktaboks).

Pilotstudie

– Vi har samlet et konsortium av fagskoler, og hver skole får oppgave i å utvikle og gjennomføre hver sin del. Fagskolene har spisskompetanse på ulike områder og vi fordeler de ulike modulene ut ifra hvem som har best forutsetninger for å lykkes, forteller prosjektleder Tommy Hvidsten ved Fagskolen i Viken.

Batterifagskolen

  • Batteriindustri og bærekraft, 5 studiepoeng
  • Elektrokjemi og materialteknikk for batterier, 15 studiepoeng
  • Logistikk, og sporbarhet i produksjonen 10 studiepoeng
  • Fleksibel digitalisert batteriproduksjon, 15 studiepoeng
  • Smart vedlikehold, 5 studiepoeng
  • Industriell intelligens, 10 studiepoeng

Fagskolen får ikke en fysisk adresse, men vil tilby kurs på steder der behovet er størst. Kursene starter høsten 2022 og skal etter planen bestå av to grupper med 30 studenter hver på to ulike lokasjoner.

– Vi kjører to moduler, en bolk fra høst til jul, så bytter studentene sted etter jul. På den måten får vi pilottestet hele konseptet med 60 studenter på ett år, sier Hvidsten.

Planen er å gjøre fortløpende justeringer i kurset basert på erfaringer underveis, og lansere et permanent studieopplegg fra høsten 2023.

– Hvor vil de første kursene foregå?

– Det er ikke bestemt. Det er ikke gitt at det blir Kongsberg, vi må se hvor studentene kommer fra. Norsk Hydro og Freyr er med i utviklingen av prosjektet, og vi har lang historie med å undervise på Helgeland. Vi holder for eksempel ofte kurs på Polarsirkelen videregående i Mo i Rana, sier Hvidsten.

4500 ansatte

Etter at Equinor, Hydro og Panasonic nylig avlyste sin planlagte batterifabrikk, falt det bort over 2000 direkte fabrikk-arbeidsplasser i en framtidig norsk batteri-industri. De tre gjenværende fabrikk-satsingene, Freyr, Beyonder og Morrow, samt Vianodes fabrikk for batterimateriale på Herøya, vil ifølge en kartlegging av Norsk Industri ha behov for minst 4500 ansatte bare i fabrikkene.

En delrapport som kom tidligere i høst beskriver en akutt kompetansemangel når de ulike batteri-prosjektene skal realiseres i tidsrommet 2024-2026, en situasjon Battkomp-prosjektet til Norsk Industri beskriver som «batteritidsklemma».

Fagskole-initiativet er et direkte resultat av Battkomp-prosjektet, som har kartlagt kompetanseutfordringen til den kommende industrien i Norge. Battericelleprodusentene Freyr, Beyonder og Morrow er blant bedriftene som deltar.

Trenger flere fagskoler

Hvidsten er klar på at de ikke alene kan løse rekrutteringsbehovet til batteriindustrien i Norge, og inviterer andre fagskoler til å delta i samarbeidet.

Når Norges 60 første dedikerte batterifagarbeidere blir uteksaminert i 2024, vil behovet for ansatte i cellefabrikkene i løpet av kort tid være 2-3000, gitt at batteriaktørene følger egne tidsplaner.

– Vi er en gjeng på fem fagskoler som har gått sammen om å samarbeide. Men dette har gått fort, vi rakk ikke snakke grundig med alle fagskolene, og vi vil gjerne ha med flere. Det er mange flinke skoler der ute, sier Hvidsten.

– En av anbefalingene til Battkomp er at vi må bygge kompetanse til batteriindustrien som et landsslag. Vi må trekke på de ressursene som finnes, legger han til.

Andre fagskoler kan bruke innholdet i kurset som nå blir utviklet i regi av Viken, men må søke om kvalifisering gjennom Nokut på egen hånd, dersom de ikke har fagområdeakkreditering.

Freyr oppfordrer folk å søke

Den kommende batteriprodusenten Freyr Battery har allerede gått ut og anbefalt kvalifiserte å søke på batterifagskolen.

– Freyr vil trenge mange ansatte, skriver Freyr i Mo i Rana i en pressemelding, og føyer til at de gleder seg til å se batterifagskolen utdanne medarbeidere til deres fabrikker i Mo i Rana.

Freyr er i gang med å bygge den første av fire planlagte fabrikker i Mo i Rana, en kundekvalifiseringsfabrikk som skal starte celleproduksjon i løpet av andre halvår 2022. Den første gigafabrikken for batteriproduksjon skal etter planen settes i drift 2023.

Freyr har tidligere anslått at de vil trenge minst 1500 ansatte tilknyttet batterifabrikkene i 2025, og beskriver den nye fagutdanningen som skreddersydd til deres behov for kompetanse.

Gir råd om videregående-fag

Konserndirektør for drift, Tove Nilsen Ljungquist uttaler at en norsk batterifagskole vil være et viktig tilskudd til den langsiktige utviklingen av norsk batteri-industri. Til unge som skal starte på videregående neste høst, har konserndirektøren konkrete råd til de som kan tenke seg en framtid i batteriindustrien:

– For de yngre som skal søke videregående utdanning til våren, vil jeg oppfordre å søke elektro og datateknologi, automatisering, industriteknologi og industrifag, da dette gir et godt grunnlag for videre batterispesialisering, skriver Ljungquist i meldingen.

Massevolum i høyt tempo

Battkomp-rapporten viste at batteriaktørene ønsker seg fagoperatører og ingeniører som i større grad enn vanlig deltar kontinuerlig FoU-arbeid i de tallrike produksjonstrinnene i cellefabrikken, blant annet for å automatisere produksjonsprosessen så mye som mulig. Det er nødvendig, ettersom batteriproduksjon er massevolum, og fabrikkene konkurrerer på pris og kvalitet i et internasjonalt batterimarked.

Batterifagutdanningen ønsker å innfri det ønsket. Fagutdanningen vil være generell, men kan inneholde tilpassede oppgaver som er spesifikt utformet til ansatte i den enkelte battericellefabrikk, ettersom Freyr, Beyonder og Morrow opererer med ulike batteriteknologier.

– Felles for alle typer battericelleproduksjon er at det involverer høyhastighetsautomasjon og masseproduksjon innen prosesseringsteknikk. En annen fellesnevner er elektrokjemi og materialkunnskap. Det er mye som varierer innen hver bedrift, men mye er likt også.

Ettersom den nye batterifagskolen er et pilotprosjekt, er det ikke mulig å søke gjennom ordinære opptakskanaler. I første omgang anbefaler Hvidsten interesserte å sende dem en epost.

Powered by Labrador CMS