Følelser kan rote til beslutningene du tar på jobb. Her er fire måter det kan skje på

Vi er langt mer irrasjonelle og følelsesstyrte i jobbsammenheng enn vi liker å tenke på. Å takle emosjoner vil bli viktigere i framtidens arbeidsliv.

Det begynner å bli noen år siden forskere og TheRegister slo fast at “Engineers are cold and dead inside”: Tittelen viste til svensk forskning som slo fast at ingeniørstudenter er mindre empatiske enn andre.

Ingeniører er i større grad enn mange andre yrkesgrupper trent i rasjonell tenkning. Det er bra. Faren er at man blir for lite bevisst hvordan følelser påvirker beslutningene våre. For det gjør de.

“Spill død” i møte

– Affekter er den biologiske benevnelsen på kroppens signalsystem, og vi bør bli flinkere til å forstå at vi i stor grad motiveres av dette, mener Arne Selvik. Selvik har jobbet med Administrativt Forskningsfond ved Norges handelshøyskole ( AFF) og jobber med lederutvikling i Arne Selvik Consulting.

Han har gitt ut boken “Ledelse på hjernen – med hodet på jobb” - om nevrologi og ledelse, og kan slå fast at vi mennesker er langt mer irrasjonelle i jobbsammenheng enn vi liker å tro.

– Kroppens signalsystem får oss til å handle - eller la være. Og vi gjenkjenner ofte slike signaler som følelser. Noen er enkle å forholde seg til, som glede eller sinne, andre kan være mer komplekse - som forakt eller misunnelse.

• Ikke alle må til topps og bli sjef: Her gjør ingeniørene karriere «sidelengs»

Ledermodeller er mangelfulle

Vi har tre primalreflekser som kommer fra reptilhjernen: Kjemp, flykt eller spill død. Og dette preger oss mer enn vi liker å tenke på. Også i arbeidslivet.

Selvik har et eksempel: En leder har stått foran de ansatte og fortalt om nedbemanning. Etterpå mener han det gikk bra. De ansatte sa ingenting. Lederen forstår ikke at de egentlig gikk inn i en slags “Spill død”-modus, der man forsøker å unngå å forholde seg til opplysningene man får som en beskyttelsesmekanisme.

- Det har vært en tendens til at man snakker om ledelse og jobb ut fra økonomi eller samfunnsvitenskap, men modellene derfra tar ikke alltid hensyn til hvor primale vi er, med vanetenkningen vår, affekter, selektiv hukommelse og mer eller mindre løpske hormoner, forteller han.

• Mellomleder i teknologibedrift? Dette bør du tenke på før du takker ja til stillingen

Temaet er blitt vanligere

Siden Selvik ga ut "Ledelse på hjernen" i 2013 har det skjedd mye:

– Det er forsket mer på temaet, og er langt mer bevissthet rundt hvordan følelser påvirker beslutninger. Mye har å gjøre med at ledelse endrer seg, der man før fikk autoritet gjennom å være den beste fagpersonen, selgeren, håndverkeren og så videre er det i dag andre krav til ledere. Dette ser jeg også når jeg jobber med ledere - det er en klar tendens de siste årene til at det har blitt vanlige å snakke om følelser. Ikke minst virker det å bli mer rom for at sterke, flinke folk kan vise følelser - som sinne eller sårbarhet.

Dette skjer i alle bransjer, og om ikke ledere i ingeniørbransjene snakker om følelser og driver med sensitivitetstrening bør de begynne snarest for å henge med, sier ledelseseksperten.

• Men det gjør de: Slik jobber norske teknologibedrifter for å øke den sosiale kompetansen til ansatte

Slik blir dømmekraften påvirket

Det amerikanske magasinet INC.com har satt opp fire måter følelser kan påvirke dømmekraften din:

1. Begeistring gjør at du overvurderer sjansene for suksess.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at casinoer bruker sterke lyd og høye lyder - det er for å trigge deg til å bli begeistret. Ikke for din egen del, men for jo mer begeistret du blir - jo mer sannsynlig er det at du bruker mye penger. For begeistring gjør at vi undervurderer risiko, og overvurderer oss selv.

2. Angst gir endringsvegring

Dersom du har bekymringer i andre områder av livet ditt, som helseproblemer eller er nervøs for å kjøpe ny bolig, kan det påvirke beslutningene du tar i arbeidslivet. Forskning viser at følelser i en sfære påvirker deg også i de andre sfærene - motsatt er det vanskelig å legge fra seg jobbproblemer hjemme. Selv om nervøsiteten du føler for boligkjøp ikke har noe direkte å gjøre med avgjørelsene du skal ta i jobbsammenheng preger det deg. En vanlig konsekvens av angst er at man forsøker å unngå endring, eller har beslutningsvegring.

3. Tristhet gjør deg tiltaksløs

Når du føler deg trist setter du deg lavere mål. En studie ba deltagerne selge ulike objekter, og de som var triste satte prisene lavere enn de andre deltagerne.

En forklaring kan være at å sette seg lavere mål gjør at du lettere oppnår målene - og dermed føler deg bedre. Men lave forventninger til deg selv kan hindre deg i å nå mål. Eksempler kan være at du ikke søker forfremmelser eller klarer å forhandle gode betingelser.

4. Sinne og skam gir dårlig dømmekraft

I et eksempel fra Selviks bok “Ledelse på hjernen” ga forskere sjimpanser ulik belønning for likt arbeid. Apene reagerte med raseri! Men raseri er ikke et godt utgangspunkt for rasjonelle avgjørelser, verken for aper eller ingeniører.

Slike intense negative følelser gjør deg sårbar for å ta raske, men dårlige avgjørelser, preget av høy risiko og lav avkastning. Forskere tror slike følelser påvirker evnene til selvregulering. Og det kan fort bli en ond sirkel, dersom dårlige avgjørelser får negative konsekvenser kan det gjøre deg mer rasende og skamfull og så videre.

Følelser spiller en viktig rolle i hvordan vi tar avgjørelser. For å ta gode valg må du anerkjenne følelsene, og forstå hvordan de kan påvirke deg.

Et tips for å ikke la de overstyre deg er å skrive opp en liste. Å se fordeler og ulemper på papiret kan hjelpe deg å se situasjonen mer rasjonelt, og slik ta bedre valg, anbefaler INC.

• 6 tips: Slik forhandler du om noe annet enn lønn