Fersk undersøkelse: Disse ingeniørene er mest stressa

Er du ingeniør mellom 40 og 49 år og dessuten mann?

Da er det kanskje større risiko for at du er litt stressa.

Tall fra NITOs medlemsundersøkelse er basert på at 5000 av deres 88.000 medlemmer får tilsendt spørsmål fire ganger i året. 1400 medlemmer svarte.

Med forbehold om at det er et begrenset utvalg, viser det følgende trend blant NITO-medlemmer:

Tidsklemma rammer folk mellom 40 og 49 mest.

Når denne gruppa deles inn etter i kjønn, viser tallene at det er menn som i størst grad opplever at det ikke er en god balanse mellom jobb og fritid.

• Jobbintervjuet: 4 spørsmål avslører mer om deg enn du tror

Flere menn i lederstillinger

43 år gamle Arild Aardalsbakke jobber som prosjektadministrator i ÅF. Med en treåring hjemme og et barn til på vei, merker han at det er mye å gjøre.

– Jeg skulle kanskje ønske at jeg hadde mer fritid, men det skyldes ikke bare arbeidet, det er livsfasen. I denne fasen av livet har man flere enn seg selv og en partner å ta hensyn til, sier Aardalsbakke.

Han mener at han på jobben i ÅF ser en mulig forklaring på hvorfor menn har dårligere balanse mellom jobb og fritid.

– Jeg ser jo for vår egen bedrift at det er høyere andel menn i lederstillinger, og jo høyere opp, jo større arbeidspress. Samtidig som det kanskje er de som synes jobben er morsomst, sier Aardalsbakke.

• Les også: Nå sliter oljebransjen med å få tak i nok ingeniører igjen (Ekstra-sak)

Utydelig skille mellom jobb og fritid

En andel av dem som svarte i NITO-undersøkelsen sier at de opplever at det er et utydelig skille mellom jobb og fritid, og at de opplever det som problematisk. Andre svarer at de jobber mye, men at det går greit:

Enkelte ganger må Arild Aardalsbakke jobbe noen timer i helgene for å komme ajour. På hverdager er det sjelden mye fritid igjen etter at barn er i seng og andre ting er ordnet.

– Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg til arbeidstiden, men jeg merker at det er lettere å bygge opp timer med fleksitid enn å ta dem ut, sier Aardalsbakke.

Det er menn som i størst grad svarer at de jobber mye. Det stemmer med tall fra SSB, sier også at menn generelt jobber langt mer enn kvinner, selv om forskjellene minker.

NITO har ikke spesifiserte tall på om mannlige NITO–medlemmer i større grad er ledere enn kvinnelige. Ifølge tall fra SSB er rundt to tredjedeler av alle ledere i Norge menn.

• Ingeniørenes 52 drømmearbeidsgivere: Aker BP stiger massivt i popularitet, og HR-direktøren tror han vet hvorfor

Tips mot overtid: Barnehagebarn

Samtidig har han merket at barn i barnehage er et effektivt tiltak for å få ned overtid.

– Når jeg må rekke barnehagen før den stenger, må jeg bare gå. Det godtar alle, selv om kanskje ikke alle liker det, sier han.

Even Bolstad i HR Norge mener det er fare for at det danner seg et mønster i småbarnsfasen der far stiller opp på jobb mens mor tar ansvaret hjemme.

– Det kan bli et familiemønster som ut fra vane, rollefordeling og økonomisk rasjonalitet henger ved familien i det videre. Langt ut i førtiårene og etter det, sier Bolstad.

Han mener også det er gjennom prosesser som dette, at mesteparten av grunnlaget for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn legges.

– Utdanning, sektor, arbeidstid og stillingsnivå er de viktigste forklaringene, mens det mange trekker fram, ren lønnsdiskriminering, er helt marginalt, sier Bolstad.

• SSB-rapport: Det vil bli mindre behov for ansatte i petroleum og industri

Ber medlemmene ta vare på seg selv

NITO-president Trond Markussen mener at både arbeidsgiver og arbeidstaker må være oppmerksomme på balansen mellom jobb og fritid.

– Vi tror veldig på at dyktige medarbeidere er engasjerte, men at jobben tar for stor plass i livet er også viktig med tanke på hva du produserer. Ingen er tjent med en utbrent og stressa medarbeider, sier Markussen.

NITO snakker en del med medlemmene om å ta vare på seg selv.

– Folk som brenner for jobben kan synes det er kjempespennende, helt til de plutselig møter veggen. Det er folk som ikke ser det før det smeller, så vi snakker en del om å ta vare på seg selv og å høre på kroppen, sier Markussen.

• Disse tiltakene skal hjelpe: Hver tredje ingeniørstudent sliter med stress