Dette er NTNUs første etterutdanning for ingeniører til batteriindustrien

NTNU har i lengre tid jobbet med å etablere det som blir universitetets første etter- og videreutdanning for ingeniører som ønsker kompetanse innen batteriteknologi.

Fa og med neste uke kan ingeniører søke om opptak på det aller første kurset som starter 18. mai.

Kurset i batteriteknologi er rettet mot de som allerede har en ingeniørutdanning innen ulike fagområder, og er derfor på masternivå.

Oppdatering eller omskolering

– Kurset er for ingeniører med bachelorgrad eller master, som ønsker å sette seg inn i batteriterminologi og teknologien. Det kan være folk som jobber i andre bransjer som føler de trenger en oppgradering, eller som ønsker å komme over i en annen type industri. For eksempel folk som jobber innen olje og gass, sier professor Odne Stokke Burheim, leder av NTNUs batterilab, som har satt sammen kurset.

Etterutdanningskurset er et svar på en bønn fra den gryende norske batteriindustrien om studier som kan gi dem tilgang til kompetansen de trenger til satsingene.

Det er altfor få studieplasser for utdanning av ingeniører og fagarbeidere, og i dag henter flere av selskapene batterieksperter fra utlandet, ettersom Norge har liten erfaring med celleproduksjon.

Etter at Equinor, Hydro og Panasonic i fjor høst avlyste sin planlagte batterifabrikk, falt det bort over 2000 direkte fabrikk-arbeidsplasser i en framtidig norsk batteri-industri. Det er likevel en formidabel andel ansatte som trengs til den de tre gjenværende fabrikk-satsingene, Freyr, Beyonder og Morrow, samt Vianodes fabrikk for batterimateriale på Herøya. Ifølge en kartlegging av Norsk Industri vil de ha behov for minst 4500 ansatte bare i fabrikkene.

Skal hjelpe på «batteritidsklemma»

En delrapport som kom i fjor høst beskriver en akutt kompetansemangel når de ulike batteri-prosjektene skal realiseres i tidsrommet 2024-2026, en situasjon Battkomp-prosjektet til Norsk Industri beskriver som «batteritidsklemma».

– Denne rapporten understreket behovet for videreutdanning i mindre bolker, slik at man kan omskoleres rakst og litt innimellom. Det er derfor vi setter opp dette kurset nå og i den formen vi gjør, sier Burheim.

NTNUs første etterutdanningskurs har 40 plasser.

– Tanken er at kurset skal bidra til å omstille ingeniører inn mot batterisektoren. Det blir det aller første i en serie med kurs på 2,5 studiepoeng som vi utvikler ved NTNU. Alle de kommende kursene vil bygge videre på dette, utdyper professoren.

De kursene som kommer framover går dypere inn i batteriproduksjon, materialverdikjedene, batterielektriske systemer og eventuelt andre temaer som blir etterspurt av batteriaktører i Norge.

– Kursene skal gå flere ganger i året, slik at man kan fylle på gradvis ut i fra behovene man har, sier Burheim.

Kurs nummer tre i rekken har en foreløpig estimert kursstart 3. desember i år.

– Hva skal man kunne etter det første kurset?

– Man lærer alle type kjemier som brukes i batterier og forskjellen på de. Energi, effekt, hvilke mineraler som brukes. Du skal kunne regne på hvilke energitapsledd du har i de ulike batteriene. Hvordan man dimensjonerer batteripakker, og forstå forskjellen mellom batterier som er laget for høy effekt versus høy energi. Du får mer energi om du kan lade batteriet saktere, men da er batteriet bygget opp vesentlig annerledes. Ulike batterikjemier har ulike egenskaper i forhold til om de passer å brukes til energi eller effekt, og dette påvirker igjen om de egner seg for å brukes i stasjonære applikasjoner eller mobile applikasjoner, utdyper Burheim.