De er blant verdens fremste batteri-eksperter: – Derfor valgte vi Norge

Lysaker brygge, Oslo: – Du trenger ikke være en ekspert for å si at batterier er et hett tema. Jeg mener, se rundt deg, se hvor mange elbiler som kjører på veiene. Vi er midt i overgangen. Det er ikke som for ti år siden, da du bare kunne lese om elbiler i tekniske spalter eller i Teknisk Ukeblad. Nasjoner forplikter seg til å kutte klimautslipp drastisk innen 2030 og 2040. Dette skjer nå. Vi trenger ingeniører. Dette er stort.

Koray Abatay fra Tyrkia er som snytt ut av kandidatbeskrivelsen til Freyr Battery. De vil ikke ha teknologer. De vil ha «teknologer med attitude», som skjønner hva de er med på.

I 2030 vil det rulle 140 millioner elbiler verden over, ifølge beregninger fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Det tilsvarer en vekst på snaut 2000 prosent, opp fra 6,8 millioner elbiler globalt i 2020.

Veksten i elbil-markedet og kappløpet om å etablere europeiske batterifabrikker er blant de sterkeste driverne av etterspørselen etter batterieksperter. Teknologer med fartstid fra produksjon av battericeller har aldri vært mer ettertraktet enn nå, og norske batteriaktører har rekruttert batteritopper med fartstid fra selskaper som Volvo, BMW, Volkswagen, Samsung og Audi.

– Jeg snakket med 48 selskaper og hadde åtte jobbtilbud da jeg takket ja til å jobbe for Freyr, forteller teknologidirektøren, japanske Ryuta Kawaguchi. I løpet av sin mangeårige karriere i Nissan ledet han blant annet teamet som utviklet batteripakken til Nissan Leaf.

Selv brukte Kawaguchi rundt tre måneder på å sondere nye jobbmuligheter og velge ny arbeidsgiver, etter at hans forrige arbeidsgiver Dyson i Storbritannia droppet elbilsatsingen i 2019. I 2020 tok han med seg Dyson-kollega Koray Abatay og begynte i Freyr.

Selskapet skal muligens takke Norges ville natur og høye fjelltopper for at Kawaguchi valgte akkurat dem. Japaneren har deltatt i verdensmesterskap i paragliding og bruker mye av fritiden på sporten. Det påvirket valget.

– Jeg fikk jobbtilbud fra Sverige også. Men svenskene har ikke fjell, og jeg trenger fjell for å drive med paragliding. Det er favoritthobbyen min, ler Kawaguchi.

Ansetter 30 nå

For øyeblikket teller Freyr Battery 131 fast ansatte og nærmere 20 nasjonaliteter. I tillegg har de en bråte med konsulenter som jobber prosjektbasert. Det er til sammen et godt stykke unna de totalt 1500 ansatte som selskapet forventer å ha i 2025.

Likevel, siden Teknisk Ukeblad skrev om rekrutteringsprosessen i fjor vår, er antall ansatte nesten tidoblet. Selskapet har vokst ut av de første lokalene de hadde i Oslo og inn i større og luftigere lokaler med sjøutsikt ytterst på Lysaker Brygge.

Nå er Freyr i ferd med å rekruttere ytterligere 30 ansatte som skal jobbe med å få i gang selskapets første fabrikk i Mo i Rana, en fullskala produksjonslinje som bygges inne i lokalene til en tidligere oljeservicebedrift. Fabrikken, som også går under navnet «kundekvalifiseringsfabrikken», skal produsere de første partiene med battericeller som må overbevise internasjonale batterikunder om at Freyr er en troverdig nykommer i det globale batterimarkedet.

At den første fabrikken blir en suksess, er helt avgjørende for at Freyr Battery lykkes med oppskaleringen til neste fabrikk på Mo i Rana. Det betyr at de også må lykkes i å rekruttere folkene som får det til å skje.

Da Teknisk Ukeblad snakket med Freyr-sjef Tom Einar Jensen før jul, beskrev han hva slags type mennesker de er på jakt etter. For å bruke hans egne ord: Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig å være faglig flink.

– Jeg vil ha dedikerte mennesker, som tror på det de driver med og identifiserer seg med visjonen. Som ser hvordan det å bygge de mest bærekraftige batteriene i verden betyr noe i en større sammenheng, ut over at det er en jobb. At de tror på verdiene våre og hvor vi skal, og at det gir dem energi. De skal være gode på purpose.

Global arbeidsdag

Her på Lysaker har rundt 100 personer fysisk arbeidsadresse, men fram til nå har de i all hovedsak jobbet hjemmefra. Det mest kritiske arbeidet som skjer nå, foregår uansett ikke i Norge, men internasjonalt. Batteribransjen er en global industri som domineres av asiatiske selskaper. Og det er mye grunnarbeid med leverandører og potensielle partnere som gjenstår før den første gigafabrikken etter planen starter produksjonen i 2024.

– Om morgenen er det møter med Asia. Etter lunsj er det møter med amerikanere og partnere i den vestlige delen av verden. Dette er noe av det morsomste ved denne jobben, å høre hvordan folk fra vidt forskjellige verdensdeler forholder seg til utfordringer og endringer, sier Abatay.

Vi har spurt Kawaguchi, Abatay og to andre batterieksperter som takket ja til å jobbe for Freyr Battery hvorfor de valgte Norge og hva som er den viktigste utfordringen de må løse for at Freyr skal bli en suksess. Hva med de som ønsker å jobbe i den gryende batterinæringen, hvordan bør de gå fram?

Lokket av ren, billig strøm og naturen

– Hvorfor flyttet dere til Norge for å jobbe for Freyr?

Ryuta Kawaguchi: – Jeg liker strategien til Freyr. De har valgt en relativt kjent teknologi fra 24M, det passer dagens marked svært godt. Etterspørselen stiger, samtidig er det få erfarne batteriprodusenter. Å stabilisere ny produksjon tar lang tid, med ny teknologi kanskje så mye som ti år. Med Freyrs forretningsmodell kan vi kanskje være klare om bare to år.

En vesentlig årsak til at Kawaguchi og de andre valgte Norge, er tilgangen til ren kraft, samtidig som strømprisene tradisjonelt er lave og stabile. Batteriproduksjon krever mye energi, og batterier med lavere CO₂-fotavtrykk spås å ha et fortrinn på det globale batterimarkedet i årene som kommer.

– De norske strømprisene har skutt i været, påvirker det planene?

– Vi er ikke berørt av det. Fabrikken ligger i Mo i Rana, der prisen fortsatt er lav. Dessuten er det vanlig med langtidskontrakter for kraft som er uavhengig av svingningene i det kortsiktige markedet.

Freyr har åpenbart fått god drahjelp av norsk natur i den krevende oppgaven å tiltrekke seg ettertraktet kompetanse fra utlandet. Så godt som alle oppgir norsk natur og gode muligheter for vintersport og fjellklatring som et trekkplaster. Flere har med seg familie og legger vekt på at Norge er et trygt og stabilt samfunn med gode utdanningsmuligheter for familiens yngre medlemmer og at det er et samfunnsliv som bygger på tillit.

Sachiya Inagaki: – Jeg har tidligere jobbet tre år i Sør-Korea og trivdes med å jobbe i utlandet, og nå ville jeg prøve en jobb i Europa. Jeg har kjent Kawaguchi i ti år, og vi har barn på samme alder. Samtidig ble jeg inspirert av Freyrs visjon om å produsere mer bærekraftige battericeller.

Ingo Bergmann: – De store batteriaktørene globalt er aller mest opptatt av pris. Jeg sjekket ut mange selskaper, men jeg syntees Freyr hadde den mest overbevisende planen for åavkarbonisere transport- og energisektoren ved å prioritere bærekraft i hele verdikjeden. Skandinavia er dessuten et av mine favoritt-reisemål.

– Trenger folk

Norske batteriprodusentene trenger tusenvis av ansatte for å bemanne de planlagte gigafabrikkene, men som kjent finnes det lite erfaring med bransjen i Norge. I øyeblikket er det få utdanningsmuligheter dedikert til batteriproduksjon, selv om flere utdanningsløp er på trappene, både på bachelor- og fagskolenivå. Batteriaktørene støvsuger det internasjonale markedet for kandidater, men de må også rekruttere en god del fra Norge.

– Hvordan bør teknologer i Norge som vil jobbe i batteriindustrien gå fram?

Koray Abatay: – De bør gjøre det jeg gjorde da jeg begynte å jobbe med batterier; dra der det skjer. Ikke tenk så mye på betingelser, hvor du skal jobbe eller at du ikke har erfaring. Lær, se og forstå, det er synd å gå glipp av en mulighet som denne.

Ingo Bergmann: – Denne industrien trenger folk, så jeg ville ikke vært bekymret om de ikke har den kjemiske bakgrunnen de kanskje tror de trenger. Majoriteten av arbeidet krever ikke dyp ekspertise. Erfaring med prosjektledelse er for eksempel viktig, det kan brukes til det meste.

Ryuta Kawaguchi: – Prosessteknikk og forståelse for masseproduksjon er viktig. Selv om det ikke finnes konkrete batteriutdanninger nå, er kompetanse innen mekaniske fag, elektrofag og generell ingeniørkunnskap veldig relevant.

Oljekompetanse

Oljeingeniørers kompetanse har begrenset verdi for batteriindustrien, konkluderte en rapport i fjor. Det er en sannhet med modifikasjoner, ifølge teknologisjefen.

I produksjon av aktive materialer, råmaterialet som brukes til å produsere cellene, passer oljekompetansen godt, mener han. Freyr er en av flere aktører som jobber for å etablere slik produksjon i Norge.

– Å produsere aktive materialer kan minne om både oljeproduksjon, kjemikalieproduksjon og aluminiumproduksjon. Det er ganske lik tankegang og erfaring som trengs, norske ingeniører med erfaring herfra trenger ikke endre mye, sier Kawaguchi.

De største utfordringene

De fire batteriekspertene har vidt forskjellige roller og oppgaver hos batteriprodusenten. Hva opplever de er de viktigste utfordringene for at Freyr lykkes?

Ryuta Kawaguchi: – Det er mange utfordringer, denne industrien er komplisert, og konkurransen er stor. Den første utfordringen er å oppskalere teknologien vår. Det er sju selskaper som har lisenser til 24M-teknologi, men bare ett av dem har startet masseproduksjon, i en skala opp til 200 MWh. Det er bare en tiendedel av kapasiteten i vår gigafabrikk, så vi må oppskalere teknologien selv, i samarbeid med 24M.

– En annen utfordring er bemanning, batteriindustrien kommer til å trenge tusenvis av dyktige fagfolk. Arbeidsmarkedet er allerede presset, og batterifabrikkenes behov for arbeidskraft vil øke presset ytterligere. I tillegg er batteriproduksjon et nytt fagområde som vil kreve utdanning og praktisk erfaring.

Ingo Bergmann: – Kundene må ha tro på det vi gjør. Foreløpig har vi ingen track rekord, fordi vi ikke kan teste produktet (før pilotfabrikken står klar, journ. anm), og det vil oppleves som en liten risiko for kundene. Når vi kan teste cellene fra den første linja i Mo i Rana, er det lettere å få den tilliten vi trenger.

Sachiya Inagaki: – Vi må være sikre på at vi har nok råmaterialer til celleproduksjonen, og vi har møter med leverandører hver dag. Markedet er stramt og i kraftig vekst, og det er krevende å få tak i nok aktivt materiale som holder standarden vi skal ha for kvalitet, pris og bærekraft.

Koray Abatay: – Utfordringen er å bli aller best på det vi gjør i Norge, Skandinavia og Europa. Helst i hele verden. Det er ikke lett, men det er målet. Det krever en bestemt mentalitet, vi må være skjerpet og fokusert på å levere hele tiden. Alle de andre utfordringene blir små i forhold.

Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 2 /2022