Reklamerer med CO₂-fangst fra lufta. Er på jakt etter å kjøpe CO₂ fra industrien

Norsk e-Fuel annonserte på tirsdag at de vil etablere en pilotfabrikk på Herøya i Porsgrunn.

Med seg på laget har de blant andre Climeworks, et sveitsisk selskap som driver med CO₂-fangst fra luft, såkalt direct air capture (DAC).

Tanken er å fange CO₂, og gjennom elektrolyse konvertere CO₂, strøm og vann til syngass. Derfra kan man lage drivstoff, som selskapet ser for seg å selge til luftfartsnæringen.

I kontakt med Yara og Norcem

I pressemeldingen er daglig leder i Climeworks, Christoph Gebald, sitert på at de «er glade for å kunne bidra med teknologien for direkte luftfangst, samt kunnskap og erfaringer».

Men på direkte spørsmål fra TU, viser det seg at det i realiteten er «opptil 20 prosent» av CO2-en i pilotanlegget som skal komme fra luftfangst.

– Målet er å bruke DAC, men det er dyrt, så i begynnelsen vil vi kombinere det med prosess-CO₂. Industrien i regionen rundt Herøya har nok CO₂ til fem-seks fullskala-anlegg, sier Karl Hauptmeier, daglig leder i Norsk e-Fuel.

Yara fanger og selger CO₂ til bruk i drikkevarer og drivhus gjennom selskapet Nippon Gases.

Lagre eller bruke CO2?

Hauptmeier sier at Norsk e-Fuel også er i dialog med Heidelberg Cement (Norcem) i Brevik, som installerer CO₂-fangst med tanke på et eventuelt CO₂-lagringsprosjekt i Norge.

– Yara er veldig interessant, og vi er også i diskusjon med et raffineri som kan selge oss CO₂. Når det gjelder Heidelberg er vi ikke sikre på om vil la oss bruke deres CO₂, eller om alt skal gå til lager, sier Hauptmeier.

Per Brevik, daglig leder i Norcem bekrefter overfor TU at han skal ha et møte med Norsk e-Fuel til uka.

Planer om tidobing innen 2026

Hauptmeier fastholder likevel at det endelige målet er CO₂-fangst fra luft, og at det er dette som skal brukes i fullskalaanlegget som skal være på plass i 2026.

– Det blir en veldig ren installasjon til slutt, og da kan vi også kopiere anlegget andre steder i Norge.

CO₂-fangst fra luft er per i dag energikrevende og kostbart. Selve CO₂-fangsten krever 3 kWh per liter drivstoff. Prisanslagene varierer kraftig. I 2018 skrev Nature at Climeworks oppga en pris på 600 dollar per tonn fra deres anlegg i Sveits. I samme artikkel står det at forskningsanlegget hos Carbon Engineering i Calgary i Canada kan få kostnaden ned til mellom 94 og 232 amerikanske dollar.

– Strømpris er viktigere enn CO₂-pris

– Vi kan ikke bruke DAC i dag, men vi tror at det er fremtiden. DAC er dyrere enn andre kilder, men strømprisen er viktigere enn CO₂-prisen for det endelige produktet. DAC er dyrt, men hvis du kan legge det til steder hvor det finnes innestengt vannkraft, vil det vinne, sier Hauptmeier.

Han viser til at prosessen krever 2,5-3 kg CO₂ og 16–20 kWh strøm per liter.

– Hvis CO₂ fanget fra luft koster 150 euro per tonn, mens CO₂ kjøpt fra Yara koster 50 euro per tonn, blir prisforskjellen 25-30 cent per liter ferdig drivstoff. Men med 1,5 cent billigere strøm, er du allerede likt. Dessuten tror vi at DAC kommer til å bli billigere, ned mot 100 euro, og da vil det vinne, sier Hauptmeier.

– Pilotprosjektet er allerede finansiert

Selskapet vil ikke avsløre hvilken sluttpris de har lagt til grunn i kalkylene sine, men Pål Selboe Valseth i investorselskapet Valinor mener at de skal klare å konkurrere – med biodrivstoff.

– I dag er biofuel en etablert verdikjede som er 4–5 ganger så dyrt som vanlig jetfuel. Vi vil være konkurransedyktig med det, sier Valseth.

Han sier at pilotprosjektet allerede er finansiert, men at de vil ha dialog med Enova og andre i forbindelse med bygging av fullskalaanlegget.

Sluttproduktet skal kunne brukes direkte i dagens fyllestasjoner og flymotorer.

EU vil sidestille syntetisk drivstoff og biodrivstoff

Neste år vil EU trolig vedta et nytt fornybardirektiv hvor slikt syntetisk drivstoff sidestilles med biodrivstoff. Dermed kan det inngå i innblandingskravet for drivstoff, som EU vil sette til 14 prosent for hele transportsektoren.

I pressemeldingen heter det at anlegget skal kunne produsere nok drivstoff til å halvere CO₂-utslippene på de fem mest trafikkerte flystrekningene i Norge. Men det regnestykket er basert på 50 prosent innblanding av syntetisk drivstoff, ikke 14 prosent som EU vil kreve.

Bakgrunnen er at 50 prosent er den høyeste tillatte innblandingsprosenten som er sertifisert i USA.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om Audis planer for slik produksjon. De samarbeider med Sunfire, som nå altså går inn i Norge under navnet Norsk e-Fuel. I går kunne TU melde at også BMW investerer i syntetisk drivstoff basert på CO₂-fangst fra luft.