Annonse
industri
Enova: EU-milliarder venter
Innovasjonsfondet i EU har 4,8 milliarder euro som skal deles ut for å bidra til grønn omstilling. Norske bedrifter ligger godt an – men da må de søke, sier Enova.
EU er en pådriver for omstilling av industrien. Det kan også Norge nyte godt av. Fra torsdag 23. november til 9. april 2024 kan man sende inn søknad til EUs innovasjonsfond.
Fondet er i år på hele 4 milliarder euro samt et tillegg på 20 prosent (ca. 56,7 milliarder kroner totalt). Det skal hjelpe til med finansiering av teknologi og tiltak for avkarbonisering av blant annet industri og transport. Fra og med 2024 er også maritim transport og luftfart omfattet.
EUs innovasjonsfond kan dekke inntil 60 prosent av merkostnaden ved å velge teknologi som er mest mulig klimavennlig. Det omfatter både investering og til drift.
Dette er de fem evalueringskriteriene:
- Potensiell utslippsreduksjon
- Innovasjongsrad
- Modenhet (finansielt/operasjonelt/teknisk)
- Kostnadseffektivitet
- Skalerbarhet – spredningspotensial til andre EU/EØS-nasjoner
EU har ikke offentliggjort detaljerte kriterier og metodikk for å evaluere søknader innen maritim transport.
Seniorrådgiver Ingunn Syrstad Bøgeberg i Enova regner imidlertid med at for eksempel rederier som skal bygge om eller bygge nytt, kan søke.
Kamp om kutt
Annonse
Fra 1. januar 2024 er skipsfart inkludert i EUs kvotemarked. Det betyr at skip som seiler mellom europeiske havner, må betale for CO2-kvoter. Det kan derfor bli mange om beinet.
Bøgeberg sier til TU at norske søkere fikk uvanlig god uttelling ved forrige utlysning under kategorien «Clean Tech Manufacturing – Produksjon av komponenter for energiomstilling».
Tre prosjekter stakk av med ca. 31 prosent av midlene, det vil si 5,7 milliarder kroner. Det var Vianode, Freyr og Norsun. I tillegg fikk Norsk Elektrofuel tildelt midler under pilotordningen «Pilot», mens Norway Fortescue Future Industries fikk tildeling under «Hydrogenproduksjon og elektrifisering».
– Vi tror at flere norske selskaper kan hevde seg i konkurransen. Norge er jo sterke innen blant annet teknologi og produkter for reduksjon av utslipp fra skip. Vindkraft og vindkraftrelatert teknologi er også nevnt spesielt, sier Bøgeberg til TU.
Skalerer opp
Vianode fikk 90 millioner euro (ca. 1. milliard kroner) under Clean Tech Manufacturing i 2023-utlysingen. Vianode produserer syntetisk anodegrafitt til batterier. Vianode-prosessen har 90 prosent lavere CO2-utslipp enn ordinær grafittproduksjon.
Bærekraftansvarlig Andreas Forfang i Vianode sier til TU at EU-støtten bidrar til realisering av en ny stor fabrikk på Frier Vest i Grenland. Selskapet bygger allerede en fabrikk på Herøya, men skal oppskalere ytterligere.
– EU-støtten er veldig viktig, men vi er fortsatt avhengig av bedre rammevilkår, blant annet med karbonskatt og andre tiltak som fremmer bærekraftige løsninger, sier Forfang.
Annonse
Søknaden ble sendt inn i mars. Fram til juli jobbet EU med evaluering før Vianode i juli fikk beskjed om tilsagn.
– Nå er vi inne i en oppfølgingsprosess med «due diligence», sier Forfang.
Flere av evalueringskritereien skal verifiseres av en tredjepart. Enova kan dekke inntil 500.000 kroner av utgiftene til søknadsprosessen.
– Vi har hatt god hjelp fra Enova i søknadsprosessen, både deres EU Innovation Fund Academy og økonomisk støtte til å dekke dels egeninnsats og dels innleie av konsulenter, sier Forfang.
Innovasjon og produksjon
Ingunn Syrstad Bøgeberg regner med at rederier og transportører som velger skip og lastebiler med lavutslippsteknologi eller drivstoff, kan søke på det ordinære innovasjonsfondet.
– Bedrifter som utvikler og selger teknologi til skip, vil kunne søke under «Produksjon av komponenter for energiomstilling», sier Bøgeberg.
Auksjon for hydrogenstøtte
Annonse
EUs hydrogenbank (EHB) er også en del av Innovasjonsfondet. Det kan få en viktig rolle dersom Norge skal være i front på hydrogenteknologi. Rammen er på 960 millioner euro (ca. 11,3 milliarder kroner).
Stortinget ba i fjor regjeringen om å utrede en ordning for differansekontrakter for hydrogen. Stortinget mente at det var en fornuftig måte å få i gang et hydrogenmarked på, både etterspørsel og tilbud.
Regjeringen svarte på oppgaven med i stedet å sende ballen videre til EUs hydrogenbank (EHB). Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener at norske selskaper som vil produsere hydrogen, kan søke om støtte i EHB.
Enova-hjelp
EHB er åpen for søkere fra alle de 27 medlemslandene og de tre EØS-landene. Auksjonen åpner 23. november og stenger 8. februar.
– Vi står klare til å hjelpe søkere i EHB, sier Bøgeberg.
De som søker EHB-midler, deltar i en konkurranseauksjon. De som melder inn at de kan produsere grønt hydrogen ved hjelp av fornybar energi til lavest mulig kostnad, får støtte.
– Det er første gang en slik «competitive bidding-prosess gjennomføres. Vi arrangerer derfor gratis webinar for dem som vil lære mer om dette, sier Bøgeberg.
