DNV om eks-ansatts kontakt med russisk etterretning: – Kan medføre at vi ikke vinner anbud

I tingretten i Oslo denne uken sitter en 53 år gammel sivilingeniør tiltalt for korrupsjon etter å ha mottatt penger fra det PST mener er en russisk etterretningsoffiser. Tiltalte, som var ansatt i DNV, nekter straffskyld og sier at han ikke skjønte at russeren var spion.

DNV har ikke ønsket å kommentere saken mens hovedforhandlingen pågår, men i dag vitnet DNVs sikkerhetssjef Arnfinn Tønnessen.

Kan ødelegge for anbud

– Denne saken har skadet vårt renomme, og gjør det fortsatt. Når vi skal inngi anbud, må vi flagge denne saken. Det kan medføre at vi ikke vinner anbud, sa Tønnessen i retten.

Han sa at saken har vært tungt og vanskelig for kolleger og ansatte i DNV.

– Det har vært belastende for oss alle.

– DNV er helt avhengig av å kunne ha full tillit fra kunder og oppdragsgivere. Vi har oppdrag fra det offentlige og håndterer fortrolig informasjon som ikke må deles, sa Tønnessen.

Han fortalte at tiltalte har gjennomgått fem kurs og undertegnet en rekke dokumenter om håndtering av informasjon, og hva man ikke skal dele med utenforstående.

Aktor spurte hva som var mest alvorlig for DNV. Tønnessen svarte at det var deling av informasjon. Han bedyret at man som DNV-ansatt ikke kan dele informasjon man er betrodd - og uansett ikke motta penger ut over sin lønn.

På spørsmål om hva saken har kostet DNV, kunne ikke Tønnessen tallfeste det. Men han påpekte at det vil gå ut over DNVs renomme og omdømme i minst fem år framover, med mulige tap av kontrakter.

PST: Kan i verste fall brukes til olje-sabotasje

DNV-ledelsen vil ikke kommentere saken mens rettsaken pågår. De viser i stedet til nettsiden sin, hvor de skriver at de strekker seg langt for å beskytte viktig og sensitiv informasjon, men at det også er grenser for hva en arbeidsgiver kan og skal gjøre overfor sine ansatte.

– Det er trist at en tidligere ansatt har misbrukt vår og våre kunders tillit på den måten han nå står tiltalt for, sier Arve Johan Kalleklev, som har ledet arbeidet med saken fra DNVs side.

Tidligere i uken uttalte PST i Tingretten at den tidligere DNV-ansatte hadde tilgang til informasjon som i verste fall kunne brukes til sabotasje av norske oljeinstallasjoner. De påpeker dessuten at ansatte i DNV er attraktive for russisk etterretning.

DNV mål for russisk etterretning

DNV skriver at de har jobbet med innside-risiko lenge før denne saken kom frem, blant annet ved å hjelpe ledere å identifisere ansatte som kan være sårbare for påvirkning eller verving.

– Da PSTs kontraetterretning informerte DNVs sikkerhetssjef om en slik kontakt, klarte DNV raskt å danne et bilde over den tidligere ansattes aktiviteter, tilgangsrettigheter, autoriseringer, reisevirksomhet, roller, ansvar og arbeidsoppgaver og kunne dele dette med PST, skriver selskapet.

Dag Røhjell fra PST sa i tingretten tirsdag at DNV og deres ansatte er et potensielt etterretningsmål for Russland. Å stjele teknologi, blant annet kunnskap og kompetanse innenfor petroleumssektoren, er et mål for russisk etterretning, ifølge Røhjell.

Vedlikeholdssystemer for rørledninger

PSTs vurdering er at DNV har og hadde ulike verdier og aktivitet som kunne være et mål for russisk etterretning, blant annet avansert teknologi og sertifiseringer for offshoreproduksjon og kompetanse om undervannsteknologi, sammen med godkjenninger og testing på oppdrag for forsvaret.

Tiltalte hadde ifølge PST tilgang til systemer for vedlikehold av gass- og rørledninger som PST mente var relevante i forbindelse med å avdekke sårbarheter.

For DNV er saken blitt et omdømmeproblem. De beklager blant annet at noen av deres kunder er blitt feilaktig assosiert med saken, deriblant noen store, kjente selskaper.

Prøvde å få innsyn

I 2020 forsøkte DNV å få innsyn i straffesaksdokumentene, som viser hvilke selskaper som kan ha vært tema i møter mellom tiltalte og den angivelige etterretningsoffiseren.

«DNV GL har et markant behov for å håndtere den omdømmemessige utfordring som saken har skapt, og å planlegge skadebegrensende arbeid relatert til potensielle erstatningskrav fra berørte kunder. En full oversikt over selskaper som kan være implisert i saken, vil lette dette arbeidet», står det i kjennelsen.

Både tingretten og lagmannsretten avslo innsynsbegjæringen på det tidspunktet.

Nå skriver DNV at de skjønner bekymringen saken og den tidlige medieomtalen vakte.

– Basert på sakens fakta slik vi nå kjenner dem fra PSTs etterforskning og vår egen granskning, er vi trygge på at vi fortsatt fortjener den tilliten kunder har vist oss gjennom mange tiår, sier Kalleklev.

Må gjennomgå bakgrunnssjekk

DNV påpeker at de har systemer og rutiner for å verne seg mot den risikoen som en utro tjener representerer.

Blant annet skal alle ansatte ved tiltredelse ha gjennomgått en omfattende bakgrunnssjekk. Ansatte blir også kontraktsmessig underlagt strenge krav til fortrolighet med hensyn til håndtering av informasjon om kunder og prosjekter for kunder gjennom hele ansettelsesperioden.

Ansatte og leverandører er også pålagt å overholde DNVs etiske retningslinjer, med krav til konfidensialitet, antikorrupsjon-, antitrust-, eksportkontroll- og databeskyttelseslover.

Ansatte gjennomgår i tillegg en obligatorisk opplæring i hvordan å rapportere faktiske eller mistenkelige forhold og brudd på de ovenfor nevnte kravene. Det omfatter rapportering av bekymringer knyttet til bestikkelse, svindel, arbeidskonflikter, diskriminering og andre etiske spørsmål.

Selskapet påpeker også at deres IT-systemer oppfyller internasjonale standarder for cybersikkerhet, databeskyttelse og rutiner for tilgang til dokumenter.

Sikkerhetssjef Tønnessen, eller «Corporate security officer», som han ønsket å bli titulert, så fram til å få saken avgjort i domstolen. Han sa at DNV allerede hadde lært mye og gjort sikkerhetstiltak ut fra det, men ventet en rettskraftig dom for å se om det er mer selskapet bør gjøre.