Bygger fabrikk: Skal lage nye batterier fra brukte elbilbatterier

Hagal har etablert seg i Hokksund for å bygge sin nye batterifabrikk. Her skal de bygge batterier fra brukte elbilbatterier og såkalte B-celler. Det vil si celler som ikke har nådd opp til de kravene bilfabrikkene stiller når de bygger nye elbiler.

Tilstanden til cellene Hagal bygger batterier med skal spille liten rolle, da de monterer avansert elektronikk på hver eneste celle. Det betyr at de kan overvåke tilstanden og koble dem inn og ut på millisekunder. Hver celle kan overvåkes og brukes individuelt. Det skaper mange nye muligheter.

Bedre for miljøet

Framveksten av batteriteknologi som brukes for å elektrifisere transport, og i andre løsninger, er et viktig grep for å bli kvitt fossil energi. Men også batterier belaster miljøet, ikke minst gjennom behovet for nye råvarer.

– Vi forlenger levetiden til batteriene betydelig og sørger for at de gjør mest mulig nytte for seg før de går til resirkulering. Det er svært mye levetid igjen i brukte elbilbatterier som vi kan hente ut. I tillegg kan vi utnytte de såkalte B-cellene som ikke elbilprodusentene vil ha. For dem er det den dårligste cellen som bestemmer ytelsen til batteriet. For oss spiller det ingen rolle om de ikke yter like mye som A-celler så lenge vi har full kontroll på hver celle, sier COO i Hagal, Fredrik Ringnes.

Inverterløse batterier

Den raske kontrollen helt ned på cellenivå er det som gjør Hagal sine batterier så spesielle. I stedet for at alle cellene opererer som en stor enhet kan de lynraskt koble inn enkeltceller eller grupper av dem. Det gjør at de kan lage en sinuskurve uten å bruke invertere. Den erstattes av en algoritme som styrer cellene slik at de produserer en vekselstrøm.

– Batteriene våre kan lage 230 eller 400 volt vekselstrøm uten slik kostbar kraftelektronikk. Det gjør at vi sparer kostnader og øker virkningsgraden. En inverter basert på kraftelektronikk vil alltid belaste den totale energien i batteriet. Fordi vi har full kontroll med helsen til hver enkelt celle, og kan styre etter den, kan vi bygge batteriet av rimelige celler. Vi tror også at vi vil få minst 30 prosent lenger levetid fra batteriet på grunn av slik overvåkning og styring, sier Ringnes.

Selskapet har fra starten for et år siden gått fra tre til nesten 30 ansatte.

Til kraftnettet

Hagal tror batteriene deres vil få et stort marked i bedrifter som vil gjøre såkalt peakshaving. Det vil si ta effekttopper, som etter hvert kan blir ganske kostbare. Et batteri som er stort nok kan jevne ut energiforbruket i næringsbygg, og det kan lagre lokalt produsert solstrøm.

– Vi tror batterier som våre vil få en større rolle i kraftnettet. Ikke minst der det er lite utbygget på steder hvor det av og til trengs store leveranser. Det vil gjøre det mulig å bygge ladestasjoner for elbiler på steder der det ikke har vært mulig til nå, sier han.

Resirkulere eller ombruke

Samtidig som Hagal bygger en fabrikk som kan forlenge batteriers levetid betydelig så bygges det anlegg for å resirkulere råmaterialene i batterier. Faren er at det kan oppstå en konkurranse i markedet om den ressursen brukte batterier er.

– Tilgangen til brukte elbilbatterier er begrenset nå, men den kommer til å øke mye i årene framover. Heldigvis har vi også god tilgang til nye batterier. Vi jobber i tillegg med avtaler for å få tilgang til batterier som faller utenfor de kravene som bilfabrikkene stiller, sier Ringnes.

Produksjonen av Hagal-batterier vil være liten når leveransene starter opp neste år, men på sikt skal de opp i et stort antall MWh i måneden. De skal bygge batteriene slik at de kan skaleres i moduler fra 40 KWh til MWh timeskala.

– Må utnytte forspranget

– Det norske forspranget på elektrifisering av transport, elbil såvel som maritim, gir oss et forsprang også på gjenbruk og resirkulering av batterier, som vi må utnytte til å bygge konkurransekraft, sier Benedicte Fasmer Waaler, som er spesialrådgiver med fagansvar for arbeidet med utvikling av batteriproduksjon i Innovasjon Norge.

– Vi har også mye relevant kompetanse fra prosessindustrien og ikke minst gode forskningsmiljøer, for eksempel Sintef og IFE. Vi ser nå spennende etableringer, som dette, fra norske og internasjonale selskaper, sier Waaler.