Annonse
industri
ABB Skien omstiller seg: Ser fram til 200-årsjubileumet i 2115
Selskapet har snudd kappen etter vinden og sola. Nå bidrar de også til å gjøre nettene smartere og «selvreparerende».
SKIEN: Fabrikksjef Ken Isaksen smiler stort og bredt. Han har tro på at bedriften kan feire 200-årsjubileum i 2115.
- Det går veldig godt. Vi har klart å omstille oss og tilpasser våre produkter til nye områder, ikke minst til fornybar-sektoren, sier Isaksen.
Ute ved en fabrikkhall står store, grønne transformatorer på rekke og rad.
- Disse skal inn i 28 nettstasjoner vi leverer til et vindkraftverk i Wales. Det er første eksportkontrakt til fornybarsektoren for slike stasjoner, sier Tom Rune Bjørtuft, som er leder for leder for modulære systemer.
Isaksen mener den kontrakten er et godt eksempel på hvordan selskapet klarer å holde seg ung og attraktiv.
- Det oppstår nye behov når fornybar kraft fra sol og vind skal inn på nettet. Fornybarkraft er utfordrende styringsmessig, belastningene vil variere og sette utstyret på andre prøver. Vårt teknologimiljø har løst de utfordringene, sier han.
FoU i teknosenter
Ifølge fabrikksjefen er det et stort teknologisenter med 40 dedikerte medarbeidere som sørger for å utvikle, forbedre og innrette utstyret til nye behov. I Skien har de to avanserte laboratorier som også er akkreditert for uavhengig testing.
Annonse
- Vi har lab og utstyr internt og slipper å måtte leie oss inn på eksterne laboratorier, sier Isaksen.
Høyeffektslabben ligger riktignok 10 minutter unna, godt inn i skogen, nær et knutepunkt i Skageraks nett. Eventuelle forstyrrelser på nett vil ikke få så store konsekvenser der.
- Les også: Nye vindmølletyper tøyer grensene
Ringen sluttet
Fabrikksjefen leder to enheter for produkter til kraftindustrien på et stort industriområde rett nord for Skien sentrum.
I den ene fabrikkdelen produseres mellomspenningsutstyr, ringkabelanlegg. Det vil si brytere og distribusjonssystemer for 3,3 kilovolt (kV) til 40,5 kV.
I en annen hall produseres nettstasjoner i ulike størrelser. På folkemunne blir de ofte kalt trafostasjoner, men det er ikke hele sannheten.
Inni stasjonen monteres nemlig ringkabelanleggene til ABB, samt lavspentutstyret som produseres i en annen ABB-fabrikk i Skien, bare et par steinkast unna.
Annonse
Ringen med ABB-produkter sluttes. Skjønt, i de minste stasjonene kan det sitte trafoer fra en tidligere ABB-fabrikk, Norsk Transformator.
For ett år siden åpnet næringsminister Monika Mæland en ny produksjonshall på rundt 7000 kvadratmeter. Produksjonen av tre nettstasjonstyper, "Magnum", "Senior" og "Junior», er mer strømlinjeformet og automatisert i den nye hallen.
Eksport og vekst
- Vi bygget ut og økte kapasiteten i tro på vekst i markedet. Det har overgått våre forventninger, sier Isaksen.
ABB i Skien eksporterer over 80 prosent av alt som produseres. Det går til 60-70 land rundt om i verden.
Isaksen kobler en PC til en projektor. En PowerPoint-presentasjon følger.
- Her står det at vi er 570 ansatte i Skien. Det stemmer ikke. Vi er nå nesten 700. I ABB Mellomspenning er vi ca. 500. Omstilling til vind- og solenergien utenfor Norge gir resultater, sier Isaksen.
Annonse
ABB i Skien mener de også er kommet lengre enn andre i å lage utstyr og komponenter for å gjøre kraftnettene smartere.
Buzzword
Tom Rune Bjørtuft, leder for modulære systemer, er ivrig. Hans avdeling jobber med det nye, store.
- Det er gått litt inflasjon i bruken av begrepet Smart Grid. Det er blitt et samlebegrep for så mye. Det er et godt stykke igjen til vi har smarte nett. Men vi tar nå steget over fra Power Point til det virkelig liv, sier Bjørtuft og ler litt når han ser på Ken Isaksens Power Point.
Isaksen drar pila over en nettstasjon på presentasjonen og forteller at de allerede for 15 år siden så at digitalisering og innebygget intelligens ville komme.
- Vi satte av plass i nettstasjonen. Først nå kommer produktene vi skal sette inn der, sier han.
Digital selvheling
ABB har utviklet en «smart» enhet som skal plasseres i nettstasjoner.
Annonse
Dersom det oppstår feil, vil en bryter av sikkerhetsårsaker slå seg av og en rekke abonnenter blir strømløse. Slik det er i dag, vil driftssentralen få beskjed om at det er en feil, sette i gang feilsøk, finne årsaken og rerute strømmen til så mange som mulig inntil feilen er rettet. Det kan ta lang tid og det krever at en montør reiser ut, leter, reparer og slår på bryteren igjen,
Prosjektingeniør i ABB, Jan-Egil Helgestad, prøver så godt han kan å forklare hvordan de har tatt med digitalisering, algoritmer, logikk og automatikk inn i en boks som skal sitte ute i nettstasjonene, nær brukerne. Reparatøren må likevel ut, men nå vet han eller hun nøyaktig hvor problemet skal rettes og bryteren slås til «PÅ» igjen.
Kunden kommer
Telefonen hans ringer. Skagerak Energi står i resepsjonen. Det er ikke tilfeldig.
ABB og Skagerak Nett er i gang med et prøveprosjekt der selvhelingsteknologien (self healing) skal prøves ut i praksis. Et område i Sande i Vestfold er pekt ut.
Stig Solheim og Roy Arne Pedersen kommer inn på møterommet. De har også med seg Power Point. Riktig nok ikke mer enn to slides, den ene med et skjematisk oppsett av nettet i Sande.
En rekke selvhelingsbokser skal plasseres i nettstasjoner i et stort område. Dersom en feil oppstår, skal «boksen» isolere området hvor problemet er, sjalte ut strømmen i et avgrenset og så lite område som mulig og rerute strømmen slik at færrest mulig er uten strøm. Den må også beregne rerutingen skånsomt så ikke andre deler av nettet overbelastes og forårsaker nye problemer.
Annonse
- Det er veldig mye algoritmer og premisser inne i systemet for å få det til å fungere optimalt, eller intelligent, sier Helgestad.
Stig Simonsen i Skagerak Nett er ikke sein om å kalle dette et viktig skritt for smarte nett.
- Vi kaller det med overlegg smarte nett, og ikke «Grid». Det skal være forståelig for kundene, sier Simonsen, som har en tittel som tydeliggjør budskapet: Faggruppekoordinator smarte nett.
Rosenrødt
ABB roser samarbeidet med Skagerak nett.
- Av landets ca. 130 nettselskaper er det heldigvis noen som er svært foroverlente og vil prøve ut ny teknologi. Det er et investeringsbehov i nettinfrastruktur på 140 milliarder kroner. Vi mener det er fornuftig å investere i nye teknologi, og ikke bare erstatte gammel med tilsvarende nytt, sier Stian Reite, Smart Grid-ansvarlig i ABB.
Simonsen er enig. Skagerak vet at de har behov for å skifte ut mye 40-50 år gammelt utsyr i nettet. Den tekniske levealder er nær grensen eller overskredet.
- Selvhelingsteknologien kan til en viss grad sørge for at vi ikke behøver å skifte riktig så mye, sier Simonsen.
Skagerak er spent på de økonomiske resultatene av prøveprosjektet. Nettselskapet må kunne se økonomisk gevinst av å innføre ny teknologi.
Kilekost
«KILE» er et sentralt begrep. Det betyr «kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi». Hensikten med ordningen er å gi nettselskapene insentiver til å bygge og drifte nettet på et samfunnsøkonomisk optimalt pålitelighetsnivå, ifølge Store norske leksikon.
- Kile-kostnad blir avgjørende. Investeringen må stå i forhold til gevinsten, påpeker Roy Arne Pedersen, prosjektleder i Skagerak.
For nettselskapet betyr det tapte inntekter når abonnenter ikke får strømmen og selskapet kan bli nødt til å betale erstatning. Potensiell gevinst er å redusere antall abonnenter som berøres og raskere rette feil.
FoU-kraft på gang
ABB opplever at kraftbransjen er blitt mer åpen og samarbeidsorientert. En av årsakene kan være at nettselskapene begynner å bruke en FoU-ordning som trådte i kraft i 2013. Fra det året kunne nettselskapene bruke 0,3 prosent av avkastningsgrunnlaget til FoU-aktiviteter.
De første par årene ble lite av det brukt. Ifølge NVE øker FoU-aktiviteten i nettselskapene i takt med at ordning blir mer kjent.
Det ga et potensial på 168 millioner kroner i 2015, men kun 44 millioner satt i gang. I 2013 ble det satt i gang 17 prosjekter, i 2014 kom det 17 nye til på lista. I 2015 ble bare 9 FoU-prosjekter igangsatt, mens det i 2016 kom 22 nye på lista. Hittil i 2017 er hele 32 prosjekter godkjent.
Statnett er holdt utenfor tallene over. De har et potensial på 89 millioner kroner, men kun 5 millioner brukt.
Klyngetendenser
- Det er blitt mer som et klyngearbeid. Vi jobber tettere sammen og deler mer informasjon. Det er en positiv utvikling som kan sørge for at norsk kraftbransje vil ligge godt an eller lede digitalisering, bygge inn og bruke intelligens i nettene, sier Bjørtuft.
Myndighetens «tvang» om innføring av AMS (automatisk måleravlesing) har vært en pådriver. ABB hevder at selv i Nederland og Tyskland ser de med misunnelse på hvor langt Norge er kommer.
- Det er et godt stykke fram til vi har smarte nett, men vi har kommet lengre enn andre. Vi har fått et mye tettere samarbeid med flere nettselskaper og andre aktører. Det driver oss alle framover og kan gi oss et forsprang på å utvikle smarte nett, sier Bjørtuft.
