Forbereder hydrogen- og ammoniakkfabrikk på Slagentangen

Esso Norges drivstoffterminal på Slagentangen i Tønsberg kan bli storprodusent av hydrogen. Endelig beslutning blir tatt neste år, sent i 2026 eller tidlig i 27 skal skip kunne bunkre hydrogen fra Slagentangen.

Det er et stykke norsk industrihistorie som nå kan videreføres. Raffineriet ble satt i drift i 1961 og stengt i 2021, kun en uke før det hadde vært i drift i 60 år. Nå er det drivstoffterminal, og planene for å gi det nytt liv og utvidet aktivitet er kommet langt.

Hvert år passerer rundt 10 000 skip, og avstikkeren inn til kaianlegget på Slagentangen er ubetydelig. Anlegget ligger ideelt til for å tilby hydrogen og ammoniakk til skipsnæringen.

Med seg har Esso tre partnere. Grieg Edge med kompetanse fra skipsfart, GreenH som steller med infrastruktur og teknologi for hydrogen og North Ammonia som gjør det samme for ammoniakk.

Umodent marked og subsidier

Planene setter et visst press på våre politikere. Arbeidet ledes av forretningsutvikler Øyvind Rudberg i Esso Norge, han forteller at endelig beslutning blir tatt av ExxonMobils hovedkontor i Houston, Texas.

Amerikanerne har allerede tatt subsidier i bruk, gjennom loven som omtales som IRA, inflation reduction act. Ifølge konsulentselskapet McKinsey er rammene 500 milliarder dollar i subsidier og skatteletter.

– Det er også en rekke andre land som har støtteordninger på plass, sier Rudberg.

Han vil ikke rette noe ønske om hvordan en eventuell norsk støtte bør utformes, ut over at en beslutning bør komme raskt, og at ordningen blir forutsigbar og stabil.

– Vi tror at dette vil være lønnsomt på sikt, men ikke ennå.

Rudberg trekker også frem at mye av dagens støtteordninger går til innovasjon og utvikling av nye produkter og løsninger. Han oppfordrer myndighetene også til å tenke investeringer og volum.

– I dag er dette umodent, og det trengs utvikling, Men det mangler også standarder og vi risikerer å komme i en situasjon med en ganske rar infrastruktur med for mange forskjellige løsninger.

Snart beslutning

Rudberg sier at problemstillingen er reell. For elektrolysører er det standarder på plass, men ikke for bunkring.

– De som er først ute må ta noen valg for tekniske løsninger. Hvis kundene møter en verdikjede som ikke er hensiktsmessig, eller de møter steder der de ikke kan bunkre, er det fare for at velger bort hydrogen. Samtidig kan vi ikke sitte stille og vente i flere år på at en internasjonal standard kommer på plass.

Når virkemidlene kommer bør de være teknologinøytrale, er Rudbergs ønske.

– Hvor raskt mener du våre politikere må få på plass en form for støtte?

– I september starter vi, og våre partnere, en vurdering av om vi går videre. Studien så langt har vist at prosjektet nå er klart for neste fase. Vi har tro på at markedet kommer, så må vi vurdere økonomien.

Morselskapet, ExxonMobil har tre kjerneområder: «upstream», «product solutions» og «low carbon solutions». Det siste har tre fokusområder: karbonfangst og lagring, bio og hydrogen, samt hydrogenderivater som ammoniakk. Innen «low carbon» er det satt av 17 milliarder amerikanske dollar til investeringer de neste fire årene.

Rudberg og partnerne har et kostnadsoverslag for hva hydrogenproduksjon på Slagentangen vil koste, men det vil han ikke dele med TU.no's lesere.

Vil trenge 300 megawatt

Om det blir gjennomført vil Slagentangen fortsatt være terminal for tradisjonelle drivstoff. Det gamle raffineriet skal rives, og elektrolysørene blir plassert der, eller i nærheten. Området har plass nok.

Arbeidet med ny reguleringsplan er startet, det samme er dialog med Direktoratet for sikkerhet og beredskap, DSB.

– Før vi kan starte må DSB gi samtykke, men ikke på det stadiet vi er nå. Men vi har gjort risikoanalyser. Dette kan vi, og det er håndterbart. Vi har jobbet med brannfarlige drivstoff her i 60 år.

Rudberg peker på at det er viktig å komme i gang raskt, blant for å nå uttalte målsettinger for utslippskutt. Hydrogen er kostbart å transportere, derfor tror Rudberg at det over tid vil komme en rekke produksjonsanlegg rundt kysten.

– For ammoniakk er det annerledes, det er dyrere å produsere, men enklere å transportere. Derfor vil det være mer fornuftig med færre og større produksjonsanlegg.

I tillegg til produksjonsanlegg vil det være aktuelt å bygge en ny kai for bunkring av hydrogen og ammoniakk, i tillegg til eksisterende kai.

På Slagentangen vil ammoniakkproduksjon være tredje stadium i utviklingen, og krever 300 MW strøm.

– Vi er i dialog med nettleverandøren Lede, sier Rudberg.