forsvar

Soldater må vente i årevis på ny skytebane

På Madla må soldatene inntil videre busses i 3,5 timer til skyteøvelse. Prislapp: Fire millioner i året. Madla-sjefen peker blant annet på Forsvarsbygg.

Heimeverns-ungdommen i Agder og Rogaland hadde en øvelse i Vatneleiren, hvor de trente på sanitet, kart og kompass, håndtering av våpen og bivuakktjeneste.
To skytebaner skal reetableres i Vatneleiren i Sandnes. Bildet er fra en øvelse for heimevernsungdommen i leiren.

Madlaleiren, Stavanger: Skyteopplæring en sentral del av rekruttutdanningen for soldater som skal avtjene førstegangstjenesten. 

Inne på Madlaleiren, hvor soldater som skal i Sjø- og Luftforsvaret starter sin tjeneste, er det ingen skytebane. Men selv om leiren ligger sentralt til i Stavanger, må mange dra langt for å få skytetrening.

Rekrutter må dra i buss helt til den nedlagte leiren på Evjemoen, en reise som tar 3,5 timer.

Samtidig står det to nedlagte skytebaner i Vatneleiren i Sandnes ubrukt. Dette er en kort kjøretur i forhold til avstanden det er til Evje. 

Egil Vasstrand, sjef Madlaleiren/KNM Harald Haarfagre.
Egil Vasstrand, sjef Madlaleiren/KNM Harald Haarfagre

Sjef for Madlaleiren Egil Vasstrand river seg i håret over at skytebanene ikke er reetablert. 

– Vi ønsker å spare penger og gjøre det mer effektivt. Vi mister jo flere dager på rekruttskolen bare i transport ned til Evjemoen, i stedet for at vi kunne gjort noe mer fornuftig på den tiden, hvis vi hadde hatt tilgang på å skytebaner i nærheten, sier han til TU. 

– Frustrerende

Vasstrand sier det koster fire millioner kroner årlig å sende rekruttene til Evje.

– Nå er det over ett år siden vi satt i gang dette, og de har ikke begynt å gjøre noe eller bygge noe, sier Madla-sjefen. 

Vasstrand synes det er underlig at man må gjennom masse utredninger som krever spesialkompetanse, hvor det gjerne er kø for å slippe til. 

Han nevner at grunnforhold skal undersøkes, faunaen skal utredes, og man må vurdere om det er ras- og skredfare.

– Så skal det søkes til kommunen, gå ut på høringer … Så dette tar jo lang tid, selv om det har vært eksisterende skytebane i et militært område, suskker han. 

Han peker på mangel på kapasitet, riktig kompetanse og på byråkrati.

– Det er frustrerende når vi da skal bruke kanskje to år på å reetablere to skytebaner på militært område. Hvordan skal vi klare å få til resten av EBA-utfordringene i landet vårt? Der vi må kanskje gå inn på sivil grunn, og det kan være mye mer omfattende konsekvenser, sier Vasstrand. 

Seksjonssjef i Forsvarsbygg, Lars Erik Gustavsen, uttaler til TU at reetablering av skytebanene i Vatneleiren er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Flere av forholdene som Vasstrand nevner, må avklares gjennom byggesaksbehandling. 

– Fordi skytebanene skal reetableres i et område der det finnes forurenset grunn som følge av tidligere militær aktivitet, må tiltaket også avklares etter forurensningsforskriften, skriver Gustavsen i en e-post. 

Ut mot Forsvarsbygg

Siden 1950-tallet har det vært rekruttskole på Madla, men aldrende bygg og for lite plass når Forsvaret skal vokse, gjør at det trengs en stor fornyelse på leiren. 

TU har allerede omtalt flere av de planlagte byggene Madlaleiren har trengt lenge, som ikke er kommet ennå. Det inkluderer en ny spisemesse for soldater, flere kaserner for å kunne gi flere boplass og nytt idrettsbygg. 

– Jeg kan jo si som sjef her at føler jeg at det går for tregt, sier sjefen for Madlaleiren, Egil Vasstrand, til TU. 

Idrettsbygget Madla.
Idrettsbygget på Madla er overmodent for å skiftes ut.

Han retter pekefinger mot etaten som har ansvaret for å sette opp byggene: Forsvarsbygg.

– De har mange utfordringer jeg håper de får gjort noe med, sier Vasstrand. 

Det er Forsvarsbyggs ansvar å få satt i gang byggingen. 

– Jeg føler at de har mange baller som de sliter med. Det er de som gjennomfører det som skal skje her, så vi lever jo i påvente av hva de klarer å gjøre, sier en frustrert Vasstrand.

– Kjepper i hjulene

Bygningsloven oppleves strikt, noe han har gitt uttrykk for til politikere. I Danmark og Sverige er det lettere, ifølge Vasstrand, hvor sikkerhets- og beredskapsmessige infrastruktur får prioritet i køene. 

– Men rammeverket som Forsvarsbygg forholder seg til, det er ikke alltid like enkelt, og ofte er det det som stikker kjepper i hjulene, sier leirsjefen. 

Madla-bygg.
Dette bygget på Madla ble satt opp på kort tid.

På Madlaleiren har det blitt satt opp et enkelt modulbygg på kort tid og til en lav pris. Slik vil han ha mer av.

– Når vi skal dekke behovet vårt på slike bygg, forventer jeg sånne løsninger. Ikke helt nye konsepter som er dyre. Vi må i større grad liksom gå for løsninger som er gode nok. Det går kjapt å få til, sier Egil Vasstrand. 

Dette sier Forsvarsbygg

Lars Erik Gustavsen i Forsvarsbygg uttaler til TU at ny kaserne med plass til opptil 288 soldater har Forsvarsbygg fått et oppdrag på, og skal være klar i 2029. 

Nytt kontor- og idrettsbygg skal bli ferdigstilt i 2029, hvor kontordelen med plass til 50 ansatte skal utlyses av konkurranse i markedet rundt årsskiftet.

Når det gjelder utvidelse av kapasiteten for spisemessen, sier Gustavsen at Forsvaret og Forsvarsbygg har i lengre tid utredet alternativer for å håndtere økningen av rekrutter, forpleining av fast mannskap og personell på kurs. 

– Endrede kapasitetsbehov underveis i prosjektforløpet har gjort det noe krevende å komme frem til en løsning for ombygging og utvidelse av dagens bygg innenfor den opprinnelige økonomiske rammen.

Sprengt kapasitet har gitt et høyt press på kjøkkenpersonalet. Rekrutter og soldater prioriteres foran øvrige ansatte i messen for tiden.

– Forsvarsbygg og Forsvaret har i samarbeid vurdert ulike løsningsalternativer og Forsvarsbygg forventer en avklaring slik at prosjektet kan foreta utlysning av konkurranse i markedet snarlig, skriver Gustavsen.

Powered by Labrador CMS