Forsvarsbygg i intern rapport: Ikke rustet for krig

«Forsvarsbygg utgjør en kritisk bærebjelke i Forsvarets operative evne gjennom ansvar for eiendom, bygg og infrastruktur. Dagens struktur er imidlertid i stor grad optimalisert for effektiv fredsdrift, og fremstår med begrenset evne til rask omstilling under krise og krig».

Det står det i en intern rapport fra Forsvarsbygg, som TU har sett.

I Forsvarsdepartementets tildelingsbrev til Forsvarsbygg lyder brukermålet slik: Dekke forsvarssektorens behov for eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig.

I forrige uke ble det klart at en rekke rammeavtaler er sprengt i etaten, som har ført til en ekstern gransking av Forsvarsbygg. Mandag meldte Riksrevisjonen at etaten ikke er reviderbar for 2025.

– Forsvarsbygg står i en svært krevende situasjon, uttalte konstituert direktør Camilla Mathiesen i en pressemelding.

Generalmajor Elisabeth Michelsen, som er sjef for operasjoner og beredskap i Forsvarsbygg, har ledet arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten som Forsvarsbygg selv omtaler som en «analyse av nåsituasjonen». Hun viser til etatens kommunikasjonsavdeling.

TU har bedt om et intervju med Mathiesen, men Forsvarsbygg viser i en e-post til at dette er et gradert dokument som hun ikke kan kommentere.

– Forsvarsbygg har iverksatt og arbeidet med mange ulike forbedringstiltak siden høsten 2025. Som et av flere ledd i dette har vi i vår gjennomført en analyse av nåsituasjonen i Forsvarsbygg. Hensikten er nettopp å kunne identifisere effektive og riktige forbedringstiltak. Dette er et pågående internt arbeid, skriver pressevakt Åsmund V. Sjursen i Forsvarsbygg.

Fredstidspraksis

I den interne analysen legges det vekt på at baser, som Forsvarsbygg forvalter, må være godt forberedt for fremtiden.

Det vises til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, hvor infrastrukturen er avgjørende for «situasjonsforståelse, mobilitet og utholdenhet», som må henge med når langtidsplanen skal realiseres.

«Det nye sikkerhetsbildet gjør militær infrastruktur til en strategisk ressurs. Forsvarsbygg har en nøkkelrolle i å muliggjøre nasjonal forsvarsevne, alliert mottak og Natos kollektive avskrekking i nord» står det beskrevet i rapporten.

Der vises til at det har vært en langvarig fredstidspraksis, manglende rolle- og prosessavklaring i krise- og krig, og at virksomhetens styring er fragmentert.

I tillegg har etaten betydelig teknisk gjeld og et betydelig gap mellom økonomiske ressurser og oppdrag som skal løses.

«Disse utfordringene må løses innenfor en knapp tidsramme», vises det til.

Det kommer også frem at Forsvarsbygg ikke etterlever anbefalingene fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) knyttet til økonomireglementet.

Sivile leverandører

En av Forsvarsbyggs oppgaver er å fungere som en rådgiver for resten av forsvarssektoren rundt eiendom, bygg og anlegg, men ifølge dokumentene er det en utfordring å sikre at rådgivningen er relevant, helhetlig og tilpasset en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

Rollen er fragmentert, mangler mandat og myndighet, og det er dårlig oversikt over informasjonen som finnes, ifølge rapporten. Det hevdes samtidig at det er mangelfull dialog og fragmenterte oppdrag som hemmer samhandlingen med resten av sektoren.

«Det stilles spørsmål ved om Forsvarsbygg fungerer som tilstrekkelig rådgiver», står det i gjennomgangen.

Det kommer også frem at byggeprosjekter er preget av lite standardisering med mange og komplekse krav.

I dokumentene slås det fast at Forsvarsbygg i stor grad er organisert for fremskaffelser i fredstid, og stort sett bruker sivile leverandører.

«Dagens struktur og tempo er ikke tilpasset behovene i krise og krigssituasjoner», står det i rapporten.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skrev i januar en rapport om materiellforsinkelser i forsvarssektoren, hvor forsinkelser hos Forsvarsbygg ble trukket frem som en av de viktigste årsakene.

I tillegg er Forsvarsbygg avhengig av eksterne samarbeidspartnere, noe som ifølge dokumentene gjør Forsvarsbygg sårbare i krise og krig. Dersom leveranser svikter, kan konsekvensene for drift og operativ evne bli betydelige, står det.

Svak tillit

Forholdet og samarbeidet med Forsvaret blir også drøftet. Samhandlingen fungerer ikke optimalt, og tilliten mellom Forsvarsbygg og Forsvaret varierer. Også internt i Forsvarsbygg er det varierende og personavhengig.

Flere allierte land har stadig sterkere tilstedeværelse i landet, og det er bygget flere mottaksfasiliteter for å huse utenlandsk personell. Ifølge rapporten håndteres dette på siden av det Forsvaret selv bruker av infrastruktur og eiendom, som fører til fragmentert håndtering av tiltak.

Det kommer også frem at det er betydelig etterslep på både vedlikehold og beredskap i infrastrukturen. Det mangler også kunnskap om rollen infrastruktur spiller i moderne konflikter, som igjen påvirker sivilbefolkningens mulighet til å overleve og militær kampkraft.

I tillegg blir prosessene rundt anskaffelser og innkjøp beskrevet som omfattende og tidkrevende.

«Overgangen mellom normal drift og økt beredskap blir krevende, fordi dagens organisering, systemer og arbeidsformer, i liten grad legger til rette for tydelig kommando og kontroll».