Forsvarets eneste isbryter oppgraderes for nye oppdrag

Til tross for at norske interesseområder strekker seg langt mot nord, har Norge bare to isbrytere: kystvaktskipet KV Svalbard og forskningsfartøyet Kronprins Haakon.

Førstnevnte har siden oktober 2025 ligget ved Westcon-verftet i Florø. Snart er skipet igjen klart for oppdrag, etter at flere av systemene om bord har blitt oppgradert.

– KV Svalbard er et kystvaktfartøy med særlige egenskaper for operasjoner i arktiske farvann. Oppgraderingene er en del av arbeidet med å holde fartøyet operativt og relevant for oppdragene det utfører i noen av Norges mest krevende farvann, påpeker flaggkommandør Stein Håvard Bergstad, sjef for maritime kapasiteter i Forsvarsmateriell, i en pressemelding.

Mer standardisert

På broen er det installert nye navigasjonsløsninger, nye radarer og et nytt sambandssystem. Ifølge Forsvarsmateriell er målet både å modernisere fartøyet og å gjøre løsningene mer like dem som finnes på andre fartøyer.

– Når vi får mer standardiserte systemer, blir det enklere med vedlikehold, logistikk og opplæring. Det gjør også den tekniske støtten enklere, sier Jim David Kolsing i Forsvarsmatetriell i pressemeldingen. Han er inspektør for ombyggingen.

Skipet har fått nye antenner, nytt Tetra-system og forberedelser for ny satellittkommunikasjon, i tillegg til 5G-støtte. Det sistnevnte skal gi vesentlig bedre datakapasitet når skipet er nær land.

– Vi gjør klart for integrasjon av ny satcom-løsning, og fartøyet får bedre kapasitet både på militær og sivil kommunikasjon. Det gir bedre dekning og høyere hastighet, fortsetter Kolsing.

Isradar

KV Svalbard har også fått en ny isradar, som gir bedre oversikt over isforholdene og gjør det enklere å finne farbare ruter.

– Vi kan i større grad identifisere svakere områder i isen og navigere mer effektivt, noe som igjen gir en miljøgevinst i form av mindre forbruk. Det bidrar både til økt sikkerhet og mer effektiv drift, sier skipssjef Geir Martin Leinebø i pressemeldingen.

Tilrettelegging for helikopteroperasjoner er også en del av oppgraderingen som gjennomføres. Dette omfatter blant annet tekniske tilpasninger og installasjoner i fartøyet.

– Det er gjort forberedelser for å kunne ta imot helikopter. Det er en del av den helhetlige oppgraderingen som nå pågår, sier Kolsing.

Mil med varmekabler

Kystvaktskipet brukes blant annet i forskningstokt langt mot nord, i samarbeid med forskningsmiljøer i og utenfor Norge. Dermed er evnen til å operere i is svært viktig. Blant annet har skipet 22.000 meter med varmekabler for å forhindre ising på dekk og utstyr.

Skipssjef Leinebø forteller at mens andre fartøy må bruke tid på å fjerne is før de kan starte, er KV Svalbard klar når muligheten kommer.

– Det er spesielt viktig under forskningstokt og beredskapsoppdrag, sier han.

Testing

Oppgraderingene er nå i sluttfasen. Arbeidet følges tett opp av inspektører og fagpersonell fra Forsvarsmateriell.

– Vi tester utstyret fortløpende og følger opp at systemene fungerer som de skal. Når arbeidene er ferdige, skal fartøyet gjennom både tester ved kai og sjøprøver før det settes tilbake i operativ drift, sier Kolsing.

Ifølge Forsvarsmateriell er målet for mannskapet på KV Svalbard å få fartøyet tilbake i operasjon så raskt som mulig, med bedre løsninger om bord.

– Oppgraderingene er viktige for at vi skal kunne holde fartøyet i drift og løse oppdragene våre også fremover, sier Leinebø.