Tror ikke på norsk havvind i 2030: – Regjeringen drar beina etter seg

Norge skal ha havvind innen 2030. Det er regjeringens mål. Men ifølge bransjen selv er målet urealistisk med mindre det tas noen raske grep.

– Det er uforståelig at regjeringen drar beina etter seg på flytende havvind, sier leder Åslaug Haga i Norsk vindkraftforening (Norwea) til Teknisk Ukeblad (TU).

Statsminister Jonas Gahr Støres sa i februar at regjeringen er i full gang med havvind og at han håpet på oppstart i andre halvdel av 2020-tallet.

– Jeg tror det kan bli veldig krevende å ha parker klare innen 2030. Da må regjeringen få opp tempoet, sier Haga til TU nå.

Ber om tre avklaringer

Haga er tidligere energiminister, tidligere Senterparti-ileder og har siden august vært sjef for den norske vindkraftorganisasjonen. Hun mener havvind vil være avgjørende for å sikre Norge nok fornybar kraft i framtiden, men heller kaldt vann i blodet på dem som tror det vil komme av seg selv.

– Regjeringen må bestemme seg nå, om de skal greie å gjøre det statsministeren har sagt: at havvind skal bli et 2020-prosjekt og ikke et 2030-prosjekt, sier hun til TU.

I dag åpner Haga Norweas årskonferanse, og overfor TU peker hun på tre raske avklaringer som er nødvendige for å få fart på norsk havvind.

• Hva slags støtteordning skal man ha?
• Hvordan skal havnettet bygges?
• Hvordan skal man sikre sameksistens?

– Det er ikke avgjørende for bransjen hva slags støtteordninger som etableres, men det er en klar preferanse for differansekontrakter, sier Haga.

– Statnett må være arkitekt

Differansekontrakter har vært svært vellykket i Storbritannia, der de har bidratt til en svært rask utbygging av havvind. Systemet gir utbygger en garantert minstepris for kraften de leverer over en bestemt tidsperiode. Faller strømprisene under den garanterte minsteprisen, dekker staten differansen. Men går energiprisene over den garanterte minsteprisen, må selskapene betale tilbake.

– Det er et system som sikrer både staten og næringslivet forutsigbarhet, og det er også den billigste støtteformen sett med statens øyne. Så vi håper jo at regjeringen bestemmer seg for å gå for en differansekontaktmodell, sier Haga.

Den andre avklaringen bransjen ønsker, er hva slags nettutbygging man kan forvente.

– Regjeringen bør gi Statnett en arkitektrolle for nettet på Utsira nord og få klarlagt hvordan det skal bygges. Det vil være viktig for at bedriftene skal kunne forberede anbud i tida framover, sier hun.

Med arkitektrolle mener hun at Statnett må få planlegge hvordan nettet skal se ut, hvordan kabler og kraftleveranser samordnes på feltet og hvor kraften skal ilandføres.

Også i Sverige utredes nå offshore kraftnett. Der er det Affärsverket svenska kraftnät som har fått oppgaven med å planlegge nettet.

Ønsker fortgang for flytende havvind

I tillegg til nett og støtte ønsker bransjen seg god dialog med miljø- og fiskeriinteresser.

– Vi er opptatt av at vi nå ikke ender opp i samme konfliktfylte situasjon til havs som vi har gjort på land. Da må vi legge bedre til rette for dialog om sameksistens, sier vindkraftsjefen.

Hun mener det er spesielt overraskende at man ikke har kommet lengre i planleggingen for flytende havvind.

– En utbygging av flytende havvind på Utsira Nord bør være mindre krevende enn for bunnfast i Sørlige Norsjø II. Fra Utsira Nord er det kun snakk om en radial kabel fra vindparkene og rett inn til land, og kraften vil tilflyte det norske kraftmarkedet, sier hun.

Regjeringen har så langt åpnet for å bygge ut havvind på to store havområder, et i sørlige Nordsjøen, der det kan bygges bunnfast havvind, og i et annet havområde utenfor Utsira, kalt Utsira Nord, som egner seg for flytende installasjoner.

Om havvindparkene i Nordsjøen skal knyttes til kontinentet via kabler, har lenge vært omdiskutert. Men for flytende havvind på Utsira Nord er ikke dette et spørsmål, påpeker Haga.

– De politiske utfordringene som man har hatt med Sørlige Nordsjø II, eksisterer ikke for Utsira Nord. Det burde være politisk enklere å få til, sier hun.

På Utsira Nord er det åpnet for å bygge ut 1500 megawatt havvind. Men ifølge en rapport fra Aabø Power Consulting er det plass til hele 6000 MW havvind i området. Det ville potensielt gitt 26 TWh fornybar energi. Samtidig er det stort og økende kraftunderskudd på Haugalandet og omegn.

Tror på industrialisering

Det er også andre grunner til at Norge bør få fortgang på flytende havvind, mener Haga.

– Bunnfast havvind har våre naboland bygd lenge. Når det gjelder flytende havvind, har Norge fortsatt noen konkurransefortrinn, med høy industriell kompetanse på offshore installasjoner fra olje og gass. Kommer vi i gang med flytende havvind, kan det bety industriell utvikling i Norge. Derfor bør vi få fortgang på Utsira Nord, sier Haga.

Hun får full støtte fra norske industritopper:

– Vi trenger mer energi. Og vi må ta i bruk mulighetene innen offshore vind, uttalte konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg-gruppen til TU i januar.

Sintefs styreleder Walter Qvam har lenge vært kritisk til de lange utredningsprosessene.

– Når avklaringene ikke kommer, eller blir begrenset utelukkende til nasjonale løsninger, vil Norge miste mulighetene til å etablere en internasjonalt ledende industri innen offshore vind, uttalte han.

– Når kan vi forvente at de første parkene står klare Haga?

– Jeg tror det kan bli veldig krevende å ha parker klare i 2030. Da må regjeringen få opp tempoet og ta mange raske og kloke grep. De må kjøre en del prosesser parallelt, uten at det skal gå på bekostning av høringer og andre demokratiske prosesser, samtidig som de må pålegge seg selv og bedriftene tidsfrister, sier Norwea sjefen.

Forslag til inndeling av utlysningsområdene på både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er på nå høring.