26 terawattimer med ren elektrisk kraft. Det er hva havvind fra Utsira nord kan levere om området bygges ut med 6000 MW havvind, viser en ny rapport utarbeidet på oppdrag av Norwegian Offshore Wind Cluster.En terawattime (TWh) er en milliard kilowattimer (kWh).
– Dersom potensialet realiseres, vil det være nok til å dekke strømbehovet i nesten hele Sør-Norge, sier Arvid Nesse, som er klyngeleder i Norwegian Offshore Wind Cluster.
Rom for å bygge 6000 MW
Havområdet Utsira nord, vest for Haugesund, ble åpnet for havvind i juni 2020. I første omgang er det åpnet for å bygge ut 1500 megawatt (MW) med havvind, men ifølge den nye rapporten, som er utarbeidet av Aabø Power Consulting, er potensialet langt større:
«Våre analyser viser at transmisjonsnettet allerede i dag bør være i stand til å handtere betydelige mengder vindkraft, opp mot 3000 MW, og at nettkapasitet ikke bør være en begrensende faktor for utvikling av vindkraft på Utsira Nord», kan man lese i rapporten.
Men potensialet stopper ikke der. Med de nettoppgraderinger som er konsesjonssøkt av Statnett, kan kapasiteten på Utsira nord økes til hele 6000 MW, noe som ifølge Arvid Nesse vil kunne gi hele 26 TWh med elektrisk kraft.
Han mener regjeringen nå må vurdere å utvide mulighetsrommet på Utsira nord.
– I hvilken grad det er forsvarlig, vil konsesjonsprosess og konsekvensutredning gi svar på, sier han.
Kan økes til 6000 MW
I leverandørindustrien er det stor interesse og utålmodighet når det gjelder å få bygd ut havvind i Norge. Selskaper som Equinor, Aker Solutions og Fred. Olsen varslet allerede i 2019 om behovet for at industrien skulle få flere bein å stå på.
Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener norsk havvind kan bli starten på et industrieventyr.
Norsk Industri og Norges Rederiforbund mener det raskt bør realiseres 3000 MW havvind. Nå viser altså en ny utredning at potensialet kan realiseres på Utsira nord alene.
– Vår bakgrunn for å bestille denne utredningen, er å se på om det er noen nettmessige begrunnelser for ikke å bygge ut mer kapasitet på Utsira nord og dermed slippe til enda flere aktører. Rapporten viser at med dagens nettsituasjon kan det leveres opp mot 3000 MW inn på nettet. Og med de nettoppgraderinger som er konsesjonssøkt av Statnett, vil kapasiteten økes til 6000 MW, sier Nesse til TU.
Ser for seg et utstillingsvindu
26 milliarder euro, eller 270 milliarder kroner, ble investert i havvind i Europa i fjor, ifølge bransjeorganisasjonen WindEurope. Europa har nå 25 gigawatt (GW) med installert havvind. Men EU vil ha mer: Innen 2050 er målet å ha 300 GW havvind bare i EU. Samtidig planlegges flere store energiøyer som kan knytte parkene sammen.
Arvid Nesse ser for seg at Utsira nord kan bli et utstillingsvindu for norsk industri. Han mener man bør gi konsesjon til flere ulike parker i størrelsesorden 500 MW hver. Et konsesjonsområde på 3000 MW vil slik kunne bestå av seks ulike parker.
Statnett jobber allerede i dag ut fra at Utsira nord skal kunne levere 1500 MW. Ifølge Olje- og energidepartementet vil en slik utbygging kreve bare 19 prosent av det avsatte områdets areal.
Dersom man regner at 3000 MW representerer en dobling av denne kapasiteten, vil det kreve 38 prosent av arealet til Utsira nord.
– I det kortsiktige bildet vil det være industriutvikling som er det viktigste argumentet for å utvikle Utsira nord nå. I et mer langsiktig bilde vil også det norske kraftbehovet være en viktig grunn, sier Arvid Nesse.
Stort behov for kraft
Rapporten fra Aabø Power Consulting peker på at det er et stort og økende kraftunderskudd på Haugalandet og omegn. Dette kan dekkes av havvind, mener konsulentselskapet, som peker på store industriutviklingsplaner som vil flerdoble behovet for kraft i regionen.
«Selv med dagens planer for nettforsterkninger vil det i andre halvdel av 2020-tallet være for lite importkapasitet til å møte alle planer om nytt forbruk. Etablering av vindkraft på Utsira nord vil bedre kraftbalansen lokalt og regionalt, føre til reduserte tap og avhjelpe situasjonen i kraftnettet», står det i rapporten.
I april i fjor søkte NVE konsesjon for enda en kraftledning inn i regionen, kalt Blåfalli-Gismarvik. Den 420 kV ledningen skal strekke seg fra Sunnhordland og helt fram til Hydro på Karmøy. Kommer denne på plass, vil det også bli mulighet til å mate mer kraft inn på nettet fra en mulig offshore vindpark, mener Aabø Power Consulting.
Nesse på sin side tror at muligheten for å bygge flere parker på Utsira nord, vil tiltrekke seg flere leverandører og øke muligheten for industrielt mangfold.
– Det vil gi større mulighet for at norske bedrifter finner sin plass i disse leverandørkjedene, sier han.
Venter på energimelding
Energiminister Tina Bru har tidligere fortalt TU at hun har stor tro på havvind i Norge. Men å bygge store havvindparker er dyrt. De som skal investere må vite at de får igjen pengene sine i form av kraftinntekter. Slik forutsigbarhet finnes ikke i Norge i dag.
– Det er ganske opplagt at man må gjøre ett eller annet om man ønsker store havvindparker i Norge, uttalte Bru til TU i fjor.
I Storbritannia her havvind spilt en nøkkelrolle for å kutte utslipp. Her er havvind-parkene sikret en garantert minstepris på kraften. Faller kraftprisene under minsteprisen, betaler kraftselskapene mellomlegget tilbake til staten.
Denne uken kommer den nye Energimeldingen. Og her er det ventet at det vil komme nye rammebetingelser også for havvind. For selv om to havområder nå er åpnet for konsesjonsbehandling, har ingen selskaper ennå søkt om å bygge dem ut.
– Staten må bidra med risikoavlastning, uttalte administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, under et dialogmøte med statsminister Erna Solberg for snart to år siden.
