Sivilingeniøren som møtte en russisk spion

15. august 2020, på en koselig pizzarestaurant på Torshov, sitter to menn ved et bord og snakker. Lydnivået er så høyt at det er vanskelig for PSTs mikrofoner å plukke opp alt de sier, men i videoen som senere blir spilt i tingretten, hører man at de to diskuterer hverdagslige hendelser, hva barna deres driver med og at den ene mannen har vært på en konferanse i USA.

En av mennene er ifølge PST russisk etterretningsoffiser. Den andre er en norsk-indisk sivilingeniør med mastergrad fra NTNU.

De får hver sin pizza servert, og ingeniøren må be om et vannglass fordi russeren har brukt to.

Minnepinne og blå notisbok

Så gir russeren en konvolutt over bordet. Han forklarer at det er mer i konvolutten enn det pleier. Det er 14.000 kroner i kontanter. Ingeniøren ber om hjelp til å bruke dem, og russeren foreslår å kjøpe en elsykkel.

Deretter reiser to personer seg fra nabobordet. De går rolig bort, og uten dramatikk pågripes de to som sitter der og spiser pizza.

Politiet beslaglegger en minnepinne som skal vise seg å inneholde fagbøker ingeniøren hadde fått på konferansen i USA. De tar også en liten, blå notisbok som tilhører russeren. I notisboken er flere sider revet ut.

Denne uken kom dommen fra tingretten, der ingeniøren ble dømt til ett år og fire måneders fengsel.

Mannen erklærte seg ikke skyldig i tingretten, og hans forsvarer ønsket frifinnelse.

Massiv overvåkning

PST hadde fulgt godt med på den russiske diplomaten fra han kom til Norge i 2017, men de ble ikke oppmerksomme på sivilingeniøren før de to møttes på en restaurant på Grünerløkka i Oslo sommeren 2020.

PST fulgte etter ingeniøren hjem. De fant ut at han jobbet i DNV på Høvik, og to uker senere startet de en massiv overvåkning av ham. Dersom PST så en ny overlevering, skulle tiltalte stoppes.

Uten at ingeniøren merket det, ble hjemmet hans ransaket, utsiden av hjemmet ble videoovervåket, bilen hans ble GPS-sporet, og det ble installert romavlytting i bilen. Da han dro på ferie, ble bagasjen gjennomsøkt på flyplassen.

PST samarbeidet også med arbeidsgiveren hans. Utenfor arbeidstid gikk de gjennom tingene på pulten og i skapet hans og fikk innsyn i digitale logger.

Ingeniøren ble også overvåket fysisk og utsatt for det PST kaller kommunikasjonskontroll. Politiet har hatt innsyn i e-posten, kalenderen og søkehistorikken hans.

Til tross for dette møttes russeren og ingeniøren på Sagene lunsjbar den sommeren uten at PST fikk det med seg. Ingeniøren har forklart at russeren ofte ga ham et visittkort med navnet på den neste restauranten han ville møtes på, og PST mener at det ikke har vært noen elektronisk kommunikasjon om dette møtet.

Men ved neste møte, på Villa Paradiso i august, er PST på plass.

Møttes på Fornebu-konferanse

Russeren kom til Norge i 2017 under dekke av å være diplomat. Overfor ingeniøren utga han seg for å være konsulent med bakgrunn innen IT eller elektronikk og sa at jobben hans var å fremme samarbeid mellom selskaper i Russland og Norge.

Russeren tok kontakt med ingeniøren første gang etter teknologikonferansen Subsea Valley på Fornebu i 2018, der sivilingeniøren hadde holdt et foredrag om 3D-printing.

Etter konferansen ba russeren ham om hjelp til å finne riktig buss til Oslo, og de utvekslet kontaktinformasjon.

– Faktisk, for å være ærlig, var jeg veldig glad da jeg møtte ham. Vanligvis er det vi som går etter folk, men her var det en som ville høre mer om hva jeg jobber med, forklarte ingeniøren i retten.

En del av jobben hans var nettopp å oppnå kontakt med konsulenter innenfor teknologibransjen og samle aktører til et industriprosjekt i DNV-regi.

Spion uten telefon

Første møte ble avtalt til restauranten Olivia på Aker brygge. Men det finnes to slike restauranter i området, og russeren og ingeniøren ble sittende og vente i hver sin restaurant. Russeren hadde ikke telefon, så de fikk heller ikke kommunisert med hverandre.

– Hvilken konsulent bruker ikke telefon, spurte aktor i retten.

Senere ble det avtalt nye møter på Ekebergrestauranten, restauranten Mangiamo på Grünerløkka og på Frognerseteren. Hvert kommende møte ble avtalt ansikt til ansikt, med reservedatoer. En kjent teknikk som etterretninger bruker for å unngå digitale spor.

PST har dokumentert at de møtte hverandre 13 ganger. På de fleste møtene overleverte ingeniøren dokumenter til russeren, stort sett DNV-dokumenter med delingsrestriksjoner. Han lastet ned dokumenter fra jobb-PC-en og lagret dem på minnepinner han fikk av russeren.

PST har beslaglagt tre av disse minnepinnene.

Kontanter i konvolutter

Pengene fikk ingeniøren alltid i kontanter. Først en tusenlapp. Senere større beløp, men alltid under 6000 kroner i sedler i en konvolutt i en plastpose.

Et par ganger ba russeren om at ingeniøren skrev i en liten, blå notisbok at han hadde mottatt pengene. Da skrev han også hva det gjaldt, for eksempel norskkurs eller solenergi.

Da ingeniøren fikk 14.000 kroner på Villa Paradiso, hører man på PSTs videoopptak at russeren sier at det er mer enn vanlig. Ingeniøren sier at det er «too much». Han noterer beløpet i den blå notisboka og skriver at betalingen var for «solar energy consultation».

Han hevder at han ikke skjønte at det var en sammenheng mellom pengene han fikk og DNV-informasjonen han delte. Retten er derimot ikke i tvil om at ingeniøren mottok pengene for deling av DNV-dokumenter og at russeren ville påvirke ingeniøren til å dele mer informasjon fra DNV.

Torsdag ble ingeniøren dømt for grov korrupsjon for å ha mottatt 40.000–50.000 kroner for informasjon han ga til russeren.

– Hvor naiv er det mulig å være?

Ingeniøren sier at han aldri forsto at russeren var spion. Heller ikke det tror retten på:

– Jeg oppfatter [ingeniøren] som en snill og velmenende, men han er også en intelligent, oppegående, velutdannet mann. (...) Likevel hadde tiltalte ingen mistanke om at [russeren] var noe annet enn en konsulent, sa aktor Carl Fredrik Fari i sitt sluttinnlegg.

Han beskrev tiltalte som sympatisk og velmenende og sa at ingeniøren beskriver seg selv som naiv.

– Det er mulig. Men hvor naiv er det mulig å være, spurte Fari.

Han pekte på rekke røde flagg som burde fått alarmklokkene til å ringe hos ingeniøren:

• Den russiske konsulenten brukte svært sjelden telefon
• Det er ingen spor etter russeren og bedriften hans på internett eller sosiale medier
• Ingeniøren visste lite om russerens arbeid og utdanning, selv om de møttes 15 ganger
• Møtene skjedde utenom arbeidstid, uten notater, med lang reisevei og bare muntlige avtaler. Til slutt var avtalen at de to skulle møtes «hver første lørdag i måneden på plassen nær kirka»
• Russeren ga ingeniøren instruks om at pengene «ikke skal settes på konto, men brukes kontant» fordi de «ikke trenger noen mistanker»

– Hvilken konsulent ordlegger seg slik, spurte aktor.

Russeren uønsket i Norge

Ifølge PST brukte russeren kontraspaningsmetoder for å avdekke om PST fulgte med på ham. Retten påpeker at verken diplomater eller konsulenter trenger å bruke kontraspaning på vei til å møte en DNV-ansatt.

Etter pågripelsen på pizzarestauranten ble ingeniøren varetektsfengslet i fire måneder, siktet etter spionparagrafen. Han sa selv opp jobben sin i DNV den høsten.

Russeren hadde derimot diplomatisk immunitet og kunne ikke pågripes. Han ble imidlertid erklært uønsket i Norge og forlot landet to dager senere.

Russisk interesse for fibertau

Mye av informasjonen ingeniøren har gitt ut, finnes åpent på internett. Men: PST er særlig opptatt av ett bestemt dokument, skrevet av en liten, norsk teknologibedrift. Dokumentet beskriver beskyttelse av fibertau, som blant annet brukes til å fortøye fartøy og oljeinstallasjoner.

Tau av ulik sammensetning vil reagere ulikt på å kappes eller sprenges. Ifølge PST er dette informasjon som russisk etterretning vil ha. Hvis noen skulle planlegge sabotasje, vil kunnskap om fibertau være nødvendig, ifølge PST.

DNV har tilgang til sensitiv informasjon for virksomhetene som er involvert. Det kan skade både DNV og kundene at dette lekkes.

For fibertaubedriften står det så mye på spill at de ble anonymisert av alle parter i retten. TU kjenner til hvilken bedrift dette er. De vil foreløpig ikke uttale seg.

Ingeniøren har forklart seg ulikt om hva han har delt av informasjon om teknologibedriften. Tekniske spor viser at det kan ha blitt lastet ned to fibertaudokumenter til en av minnepinnene i juli 2020, og retten er sikker på at ingeniøren ga russeren minst ett av dokumentene da de møttes på Sagene Lunsjbar.

Det ene dokumentet er en teknologibeskrivelse innen fibertauteknologi som virksomheten selv utarbeidet for at DNV skulle gjøre en teknologivurdering av den. Det andre dokumentet er DNVs teknologivurdering av denne beskrivelsen.

Begge dokumentene er merket konfidensielt.

Retten er sikker på at spionen fikk fibertauinfo

På PSTs video fra Villa Paradiso en måned etter, nevner russeren den lille bedriften ved navn og spør om det er mulig å få «something similar».

– Altså ønsker han seg mer av dette, for dette er interessant, sa aktor.

For DNV handler saken om tap av omdømme og oppdrag. DNVs sikkerhetssjef forklarte i retten at DNV må informere om saken ved anbud og i internasjonale registre og risikerer å tape kontrakter.

Sikkerhetssjefen sa at ingeniøren har vært på fem obligatoriske kurs i informasjonssikkerhet og dermed visste at han skulle ha fortalt arbeidsgiveren om møtene med russeren, selv om de ofte foregikk på kveldstid og i helgene. Det gjorde han ikke.

Retten mener at det taler sterkt for at ingeniøren skjønte at kontakten var høyst irregulær, som retten formulerer det.

Den merkelige hendelsen i 2008

Ingeniørens advokat Marianne Darre-Næss minnet retten på at en russisk etterretningsoffiser er trent i å skape relasjoner under et falsk dekke og at tiltalte er utsatt for et kynisk spill fra en som manipulerer personer til å gi fra seg informasjon.

– Han har vært et gyllent mål for en etterretningsoffiser, sa Darre-Næss.

Dag Røhjell i PST kalte møtene mellom russeren og ingeniøren «en klassisk spionhistorie», der det starter mykt og ufarlig. PST mener at en konferanse som Subsea Valley er en typisk arena for russisk etterretning å ta kontakt på. Å først be om ufarlig og tilgjengelig informasjon er også en kjent fremgangsmåte, ifølge PST.

Også DNV som bedrift er et gyllent mål, ifølge PST.

I 2008 tok DNV inn omtrent ti russiske traineer i kontoret på Høvik. Internasjonale traineer var vanlig, men PST så også kontakt mellom traineene og den russiske ambassaden og at diplomater etablerte nære relasjoner til traineene. Ifølge PST ble de kultivert av russiske etterretningsoffiserer, og politiet vurderte at de forsøkte å etablere insidere i selskapet.

I 2010 vurderte PST kontakten som en alvorlig etterretningstrussel mot DNV. Sikkerhetsavdelingen ble informert, og kontakten med ambassaden stoppet. PST roser DNV for deres håndtering av denne saken.

Russlands ambassade: – Ingen ytterlige kommentarer

TU har spurt den russiske ambassaden i Norge om den aktuelle diplomaten har operert som russisk etterretningsoffiser i Norge og hvilket land han oppholder seg i nå.

TU har også bedt ambassaden kommentere PSTs uttalelser om at Russlands etterretning i 2008 forsøkte å etablere innsidere i DNV på Høvik og at den russiske ambassaden pleide omgang med flere russiske borgere som var traineer hos DNV på Høvik.

– Ambassaden har kommentert saken i 2020 og har ingen ytterlige kommentarer, skriver Russlands ambassade til TU.

I 2020 opplyste ambassaden at det var snakk om visehandelsrepresentanten. De skrev også på Facebook at diplomaten ble «anholdt uten grunn» og at han ikke fikk mulighet til å kontakte ambassaden eller tilkalle ansatte fra konsulatavdelingen.

«Vi uttrykte protest til Norges Utenriksdepartement i forbindelse med krenkelsen av diplomatens status», skrev ambassaden. «I Russland skal man sikkert trekke sine konklusjoner», tilføyde de.

Dommen er ikke rettskraftig og kan ankes. Ingeniørens advokat har foreløpig ikke svart på TUs henvendelse.