energi

Oljebransjen vil investere 240 milliarder kroner på norsk sokkel i 2024

Det viser en analyse basert på oljeselskapenes egne tall.

Olje- og gassbransjen vil investere 240 milliarder kroner på norsk sokkel neste år, viser prognosene til Offshore Norge. På Oseberg pågår det et prosjekt for å øke gassproduksjonen og del-elektrifisere feltet.
Olje- og gassbransjen vil investere 240 milliarder kroner på norsk sokkel neste år, viser prognosene til Offshore Norge. På Oseberg pågår det et prosjekt for å øke gassproduksjonen og del-elektrifisere feltet.

– De neste årene kan vi forvente et høyt investeringsnivå, sier sjeføkonom Marius Menth Andersen i Offshore Norge.

Investeringsanalysen gjøres ved at operatørselskaper på norsk sokkel deler informasjon om sine investeringsplaner de neste fem årene med Offshore Norge. I år har 13 olje- og gasselskaper, som står for 98 prosent av produksjonen på norsk sokkel, delt sine tall.

Disse viser at de totale investeringene for olje og gass på norsk sokkel til neste år ligger an til å bli på 240 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på om lag 9 prosent fra i år.

Det er en høyere vekst enn Offshore Norge anslo på samme tid i fjor, noe de forklarer med at arbeidsomfanget har økt på noen av de store utbyggingsprosjektene på sokkelen. I tillegg kommer høy pris- og kostnadsvekst på varer og tjenester, forsterket av en svekket krone.

Videre utover 20-tallet vil investeringene gå noe ned, men fortsatt holde et høyt nivå.

Analysen legges frem samme dag som nyheten om en historisk enighet på klimatoppmøtet Cop 28: Omtrent samtlige av verdens land stiller seg bak et vedtak som tar til orde for en overgang bort fra fossile energikilder.

– Tragikomisk, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, til TU.

– Men det er mer tragisk enn det er komisk.

Pandemi og krig

Det er flere årsaker til at investeringsanslagene for neste år har økt. Et høyere prisnivå og kostnadsvekst på varer og tjenester, er én av dem.

– Årsaken til utviklingen er sammensatt og skyldes flere forhold, deriblant vedvarende forstyrrelser i globale verdikjeder som følge av ettervirkningene fra pandemien og forsterket av krigen i Ukraina. Dette har ført til en periode med høye og volatile energi og råvarepriser, skriver organisasjonen i analysen.

I tillegg bidrar økte investeringer i oppstrøms olje og gass både nasjonalt og internasjonalt til økt press på kapasitet i deler av leverandørindustrien.

En klart svekket krone bidrar også til å øke investeringsanslagene i norske kroner for de investeringene som foretas i utenlandsk valuta.

Investeringsanalysen

  • Olje- og gassnæringens investeringsanalyse for norsk sokkel er utarbeidet av Offshore Norge. Den gis ut årlig og gir anslag for investeringsaktiviteten på norsk sokkel de neste fem årene, basert på selskapenes egne investeringsplaner ved utgangen av inneværende år.
  • Rapporten omfatter hele den nåværende eller planlagte sokkelaktiviteten knyttet til olje og gass, inkludert elektrifiseringsprosjekter, nedstengning, rørtransport og annen infrastruktur – inkludert den landbaserte aktiviteten.
  • Investeringsanalysen bygger på Offshore Norges medlemmers egne estimater for deres prosjekter på norsk sokkel, og inkluderer både besluttede og ikke-besluttede prosjekter. Basert på selskapenes rapporteringer gir analysen et bilde av investeringsnivået fra 2024 til 2028 slik planene nå foreligger.
  • Offshore Norge har i år mottatt data fra 13 operatørselskap. Disse er operatører på felt som sto for 98 prosent av produksjonen på norsk sokkel i 2022.

Mer arbeid

De økte investeringsanslagene skyldes også økt aktivitet, og det er flere grunner til denne utviklingen, ifølge Offshore Norge.

Her viser de blant annet til at det for enkelte prosjekter har vist seg å bli mer arbeid enn man først trodde.

Balder-prosjektet og Johan Castberg-utbyggingen er eksempler på prosjekter som har økte kostnader på grunn av dette. I statsbudsjettet for neste år kommer det frem at Balder nå er doblet i pris, mye fordi tilstanden på Jotun-skipet viste seg å være langt verre enn man trodde. For Castberg er det meldt om en kostnadssprekk på 13 milliarder kroner.

Blant årsakene til de høye investeringsanslagene for 2024 er prosjekter som har vist seg å bli dyrere enn først ventet, som Johan Castberg-utbyggingen til Equinor. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor
Blant årsakene til de høye investeringsanslagene for 2024 er prosjekter som har vist seg å bli dyrere enn først ventet, som Johan Castberg-utbyggingen til Equinor.

Det rapporteres også om økt omfang på flere modifikasjonsprosjekter på felt i drift. I tillegg er det kommet inn noen nye prosjekter knyttet til levetidsforlengelser på enkelte felt som ikke var med i fjorårets portefølje. For noen prosjekter er også investeringer fremskyndet til i år og neste år, for å sikre ønsket fremdrift.

For 2024 viser analysen at norske oljeselskaper vil investere 189 milliarder kroner i felt og funn og 31 milliarder i leting og konseptstudier.

I tillegg vil 7,8 milliarder gå til nedstenging og fjerning av felt, mens det er ventet at 12 milliarder vil gå til rørtransport og landvirksomhet.

Det er ventet at de største investeringene vil komme i Nordsjøen.

Høyt nivå de neste årene

Etter 2025 forventes investeringene å falle gradvis mot 2028 etter hvert som flere utbyggingsprosjekter ferdigstilles. Investeringene vil likevel ligge på et høyt nivå i årene som kommer. Dette har sammenheng med at det ble vedtatt et stort antall prosjekter ved utgangen av 2022, som følge av den midlertidige oljeskattepakken.

For 2025 og 2026 er det på den ene siden prosjektutsettelser og kanselleringer som bidrar til lavere investeringer på noen områder. På den andre siden bidrar det økte arbeidsomfanget i noen av de pågående prosjektene til at investeringene her øker, i tillegg til at nye prosjekter er blitt modnet frem det siste året.

Samlet sett gjør det at det nå anslås et investeringsnivå i 2025-2026 som er høyere enn de så på samme tid i fjor.

Anslaget som nå gis for 2027 er også betydelig høyere enn tilsvarende anslag i fjor. Det har sammenheng med at flere nye prosjekter har blitt modnet frem og inkludert i selskapenes investeringsporteføljer i løpet av året.

Det er prosjekter hvor det forventes en investeringsbeslutning i løpet av de nærmeste årene, som vil stå for det meste av investeringene mot slutten av femårsperioden i analysen.

80 funn som kan bli aktuelle

Det kraftige fallet som analysen viser mot 2028 må tolkes med varsomhet, skriver Offshore Norge. Ifølge Oljedirektoratets statistikk er det 80 funn på norsk sokkel som ennå ikke er besluttet å utvinne, men som kan bli aktuelle i fremtiden.

– En betydelig andel av disse er ennå ikke inkludert i vår analyse, ettersom vi ikke foretar egne vurderinger av eventuelle utbygginger, påpeker organisasjonen i rapporten.

På bakgrunn av dette ser de et oppsidepotensial for investeringene i 2028.

– Skal vi sikre nye investeringer for å opprettholde produksjonen i årene som kommer, er tilgang på areal og stabilitet i skattepolitikken avgjørende. Produksjonen på sokkelen vil reduseres fremover og da er det viktig at det totale virkemiddelapparatet og rammebetingelsene ikke svekker konkurransekraften, men bidrar til aktivitet, lønnsom produksjon og verdiskaping, sier Andersen.

Skattepakken

Analysen tar også for seg prosjektene i den midlertidige skattepakken for oljebransjen. Prosjekter hvor utbyggingsplan ble levert før årsskiftet i fjor, fikk gunstige skattevilkår, som et tiltak for å motvirke effektene av koronapandemien. I alt ble det levert utbyggingsplaner for 30 prosjekter, siden er ett trukket.

Ifølge Olje- og energidepartementet er det samlet investeringer for 440 milliarder kroner som er inkludert i prosjektene som får skattelettelser. Samtidig vil regjeringen fortsatt ikke svare på hvor mye skattepakken vil koste.

Ifølge Offshore Norge viser investeringsanalysene publisert mellom 2020 og 2023 at de midlertidige reglene har fungert etter hensikten.

– Investeringsutviklingen på norsk sokkel har vært stabil de siste årene, presiseres det i rapporten.

Rystad Energy har på oppdrag fra Offshore Norge anslått statens inntekter fra prosjektene som faller innunder det midlertidige petroleumsskattesystemet. I deres basis-scenario anslår de statens nettoinntekter fra prosjektene til 747 milliarder kroner, i 2023-verdi.

Målt som nåverdi, med 7 prosent reell diskontering, er anslaget 388 milliarder kroner.

– De midlertidige skatteendringene bidro til å sikre aktivitet og arbeidsplasser gjennom en usikker tid og var svært viktig for industrien. Samtidig ser vi at endringene kommer fellesskapet til gode og at det ikke har ikke ført til sanksjonering av ulønnsomme prosjekter, sier Andersen.

Denne beregningen tar ikke hensyn til hva som ville skjedd dersom de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet ikke hadde blitt vedtatt.

Powered by Labrador CMS