Godkjenner 19 nye olje- og gassprosjekter

Olje- og energidepartementet inviterer onsdag morgen til en markering for godkjenning av flere nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. I alt gir regjeringen nå grønt lys til 19 nye utbyggingsplaner på norsk sokkel, fordelt på:

• Berling
• Skarv Satellittprosjekt: Alve Nord, Idun Nord og Ørn
• Symra
• Dvalin Nord
• Verdande
• Irpa
• Maria fase 2

Yggdrasil og Fenris/Valhall PWP, har fått klarsignal av Stortinget og er nå også ferdigbehandlet.

I tillegg har departementet behandlet prosjekter der det er tatt beslutning om investeringer for økt utvinning ved eksisterende felt, nærmere bestemt Solveig fase 2 og Andvare.

– Dette er stort, det er viktig, og det er et veldig tydelig fundament for å videreutvikle aktiviteten på norsk sokkel, for å fortsatt være en stabil, langsiktig leverandør av energi til det europeiske markedet, sier olje- og energiminister Terje Aasland til TU.

Han understreker at disse utbyggingsplanene sikrer arbeid og videreutvikling av leverandørindustrien.

– Og vi ser at leverandørindustrien nå tar fart. Så dette er en stor og viktig dag.

Oljeskattepakken

Alle planene som nå er godkjent ble levert inn i fjor, og faller dermed inn under de gunstige vilkårene i den midlertidige skattepakken til oljebransjen.

Prosjektene i skattepakken som ble levert inn i 2019, 2020 og 2021 er fra før godkjent. I tillegg ble Eldfisk Nord godkjent i fjor, Tyrving-feltet (tidligere Troll og Trine) ble godkjent tidligere denne måneden.

Dermed er alle nå nesten alle prosjektene i skattepakken godkjent. Fortsatt gjenstår behandlingen av Halten Øst-prosjektet, Snøhvit Future, inkludert elektrifiseringen av LNG-anlegget på Melkøya, og kraft fra land til Draugen.

Disse er fortsatt ikke ferdig behandlet av departementet, men Aasland påpeker at de jobber intenst med alle prosjektene for å få dem ferdig.

Hvor mye skattepakken har kostet norske skattebetalere vil han fortsatt ikke ut med.

440 milliarder kroner

Samlede investeringer for de prosjektene som får endelig godkjenning i dag er på over 200 milliarder kroner. Prosjektene består av nye utbygginger, videreutvikling av eksisterende felt og investeringer i prosjekter for økt utvinning ved eksisterende felt.

Totalt er det 29 planer som kommer inn under oljeskattepakken. Prosjektene inneholder olje og gass tilsvarende Johan Sverdrup-feltet, det tredje største på norsk sokkel.

Prosjekter som ble vedtatt i perioden 2020–2022 og faller under de midlertidige skatteendringene gir samlede investeringer på om lag 440 milliarder kroner. Om lag 290 milliarder ventes å rette seg mot norske aktører, ifølge departementet. Investeringene er beregnet å gi grunnlag for om lag 158.000 årsverk i perioden fra 2020 til 2029.

Flere av prosjektene har for øvrig økt i pris siden utbyggingsplanen ble innlevert, som Balder-prosjektet.

Opprinnelig ble det levert planer for 30 ulike oljeprosjekter, men i mars valgte Aker BP å trekke tilbake den ene utbyggingsplanen, etter at en brønntest på Troldhaugen ga så dårlige resultater at prosjektet ble skrinlagt.

Kun de to største prosjektene som kommer inn under skattepakken trengte Stortingets velsignelse. Resten har regjeringen hatt fullmakt til å godkjenne selv.

Mener pakken har virket

Aasland er klar på at han mener den midlertidige oljeskattepakken har virket etter intensjonen.

– Det har den. Denne aktivitetspakken har betydd mye for mange. Det sterkeste inntrykket jeg har på det var da jeg kom til Sandnessjøen og snakket med lærlingene der, som nå har tro på en fremtid i Sandnessjøen. Det er en fortelling om at vi ønsker å videreutvikle hele landet og bruke de muligheten vi har og skape nye muligheter, sier han.

Aker BP er operatør for flere av prosjektene som nå godkjennes, inkludert de to største, Yggdrasil og Fenris/Valhall PWP. Selskapet leverte før jul i fjor utbyggingsplaner for til sammen 200 milliarder kroner samtidig.

– Dette er en særdeles viktig milepæl for oss og for norsk leverandørindustri. Dette er helt i tråd med intensjonene i aktivitetspakken. For tre år siden var vi i en annen situasjon. Det var pandemi, oljeprisen stupte og aktiviteten stoppet. Pakken skulle sikre aktivitet og bevare arbeidsplasser. Sammen med våre partnere leverer vi nå på dette, sier Knut Sandvik i Aker BP etter å ha signert godkjenningene.

Vil ikke ut med kostnader

Finansdepartementet sa i høst, før alle planene var levert inn, at skattepakken ville koste staten 11 milliarder kroner ekstra som følge av de midlertidige skattefordelene.

Etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i mai kom meldingen om at de skulle oppdatere dette tallet, før departementet gjorde en helomvending med beskjeden om at det var «komplisert og lite meningsfylt å beregne provenyvirkningen av de midlertidige reglene».

SVs Lars Haltbrekken reagerer på at det fortsatt ikke er mulig å få svar på hva skattepakken koster.

– Vi har fått disse beregningene tidligere, men plutselig i år ble det for vanskelig for Finansdepartementet. De har ikke gitt oss noen god grunn, og jeg skjønner ikke hvorfor det plutselig er så vanskelig nå, sier han til TU.

Aasland vil heller ikke nå si noe hva skattepakken har kostet, og viser til Finansdepartementet. Han svarer heller ikke på spørsmål om folk har rett på å få vite hva skattepakken koster.

– Jeg sier heller, spør spørsmålet litt annerledes, hvor mye tjener vi på denne aktivitetspakken som samfunn? sier Aasland.

– Det får vi jo ikke vite, så lenge vi ikke vet hva kostnaden er.

– Hvor mye vi tjener vil jo tiden også vise. For det er jo noen usikkerheter. Men dette er aktivitet som trygger arbeidsplasser, trygger folk og trygger inntektene. Det er kjempeviktig samfunnsmessig, svarer han.

– Men har ikke folk rett på å få vite hva skattepakken koster likevel?

– Spørsmålet er, hvor mye vil vi tape hvis ikke vi hadde gjort det? Hvor mye hadde samfunnet tapt hvis Sandnessjøen ble lagt ned? Hvis vi ikke hadde fått disse prosjektene som vi gir inntekten til samfunnet i tida framover. Så er det ikke sånn at en regner dette i spesifikke kroner og øre, pluss og minus, sier statsråden.

– Dette er prosjekter som står på egne bein med det skattesystemet som er, prosjekter hvor vi kanskje får inntektene tidligere enn det som var planlagt, og prosjekter som kanskje ikke ville vært utviklet. Så dette er viktig.

– Men vi får fremdeles ikke vite hva skattepakken har kostet?

– Du kan ikke bare regne på hva skattepakken koster. Det er Finansdepartementet som har svart på det, du må ta de spørsmålene med Finansdepartementet, sier Aasland.

TU har tatt spørsmålet om kostnader av oljeskattepakken videre til Finansdepartementet, men har foreløpig ikke fått svar.