Kraft-analytiker mener mulig Morrow-kjøper mangler troverdighet

Det amerikanske batterioppstartsselskapet Lyten skal angivelig ligge best an til å kjøpe konkursboet etter Morrow Batteries i Arendal.

Lars Lysdahl, som er leder for Rystad Energys batterirådgivning, mener Lyten har en lite troverdig historie som industriell redningsmann.

– Lyten har ikke bevist at selskapet kan produsere batterier med høy kvalitet i store volumer. De har heller ikke dokumentert at de har kontrakter som krever slike volumer.

– De mangler troverdighet, legger han til.

Pågående forhandlinger

I midten av juli meldte Agderposten at det sto mellom amerikanske Lyten og et norsk konsortium ledet av investor Stian Rustad. Han har siden meldt at de ble vraket i kampen om å kjøpe konkursboet.

Innovasjon Norge, som største kreditor, og bobestyrer skal være i forhandlinger med amerikanske Lyten. I begynnelsen av juli skal representanter fra selskapet ha besøkt Morrow i Arendal for å diskutere et mulig oppkjøp.

– Innovasjon Norge har på grunn av lovbestemt taushetsplikt ikke anledning til å kommentere pågående salgsprosesser og eventuelle interessenter.

Det svarer finansieringsdirektør Leon Bakkebø i Innovasjon Norge på TUs spørsmål om Lyten.

– Vi noterer for øvrig at det er mange som har synspunkter og antakelser knyttet til Morrow og de pågående prosesser, men vi har ikke anledning til å kommentere disse ut over dette, sier Bakkebø til TU.

Ikke bevist teknologi

Lyten utvikler litium-svovelbatterier og materialteknologi basert på det de kaller 3D-grafén. Selskapet omtaler selv teknologien som lovende.

Litium-svovelceller trekkes frem som en teknologi som kan gi lavere vekt og redusere behovet for nikkel, kobolt og grafitt. Om teknologien kan produseres lønnsomt i stor skala, er fortsatt uavklart.

Lysdahl i Rystad Energy mener det foreløpig ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon til å slå fast at teknologien vil lykkes kommersielt.

– Det skrives at Lyten har god celleteknologi, men det er ikke bevist. Det er en håpefull teknologi, sier han.

– Er det én ting jeg har lært, er det at man ikke bør betrakte en ny batteriteknologi som kommersielt moden før den produseres i stort volum og faktisk brukes av mange kunder.

– Lyten fremstår mer som et eksperiment og har ikke vist at de klarer dette selv.

TU har forsøkt å komme i kontakt med Lyten ved flere anledninger, men så langt har ikke det amerikanske selskapet besvart TUs henvendelser.

Varslet bløff

Miljøstiftelsen Bellona har gjennomført en egen granskning av Lyten ut fra det som er tilgjengelig av offentlig informasjon. Stiftelsen har sendt et formelt varsel til sentrale aktører involvert i konkursboet, der de advarer mot å inngå en avtale med selskapet uten ytterligere undersøkelser.

– De må ha svært gode svar om ikke dette skal kalles en bløff, sier Bellona-leder Frederic Hauge til TU.

Varselet oppfordrer til en grundig gjennomgang av Lytens teknologi, økonomi og produksjonskapasitet.

– Innovasjon Norge kan bekrefte at vi har mottatt en henvendelse fra Bellona og er kjent med innholdet, sier Bakkebø i Innovasjon Norge.

Flere mulige kjøpere

Flere aktører, både nasjonale og internasjonale, har både før konkursen var et faktum og gjennom oppkjøpsprosessen vært interessert i å overta Morrow.

Ifølge bostyrer Lars Christian Bohne var det på et tidspunkt over 100 interessenter i virksomheten. Under skiftesamlingen 10. juni opplyste han at det var kommet inn syv konkrete bud.

– Det ville vært svært interessant å få vite hvem de andre budgiverne er. Hvis det faktisk har vært syv bud, skulle man tro at noen av dem er etablerte industriaktører, sier Lysdahl i Rystad Energy.

Du kan lese flere av TUs artikler om Morrow her.

Han peker på asiatiske batteriprodusenter som mulige industrielle kjøpere.

– Det er kineserne som virkelig kan LFP, og Morrow-anlegget burde i utgangspunktet være interessant for kinesiske aktører som ønsker nærhet til det europeiske markedet, sier Lysdahl.

DN har tidligere skrevet at en stor produsent av LFP-batterier – kinesiske EVE Energy – var villig til å legge milliarder på bordet for å overta Morrow før konkursen.

Lysdahl mener også større produsenter fra Sør-Korea eller Japan kunne vært interessert.

– Dersom en stor aktør som allerede kan masseproduksjon av batterier og har utsalg i Europa hadde kjøpt anlegget, ville det gitt en langt mer troverdig historie. De fleste japanske og koreanske spillerne har heller ikke LFP-produksjon, noe Morrow-anlegget kunne løst, sier han.

Advarer mot luftige planer

– Det avgjørende spørsmålet er om myndighetene har valgt det høyeste budet her og nå, eller den kjøperen som gir størst sannsynlighet for varig batteriproduksjon og arbeidsplasser i rge, sier Lysdahl.

Lysdahl advarer mot å legge for stor vekt på kjøperens løfter.

– Innovasjon Norge bør ikke være naiv og legge for mye vekt på store ord og lovnader. De samme oppstartselskapene er presentert til markedet mange ganger, og jeg er vel blitt immun mot luftige planer fra selskaper som sier de kan løse alt, sier Lysdahl.

Han mener også norske myndigheter burde vurdere mer enn bare kjøpesummen.

– Uten å kjenne til detaljene i noen av budene, kanskje Innovasjon Norge får tilbake mer penger akkurat nå, men dersom resultatet på sikt blir færre arbeidsplasser, forsvinner vel mye av begrunnelsen for satsingen – og var ikke arbeidsplasser mye av poenget? sier Lysdahl.

Forpliktet

Bakkebø svarer at Innovasjon Norge som kreditor er forpliktet til å begrense tapet sitt.

– Innovasjon Norge må, på lik linje med andre finansielle kreditorer, søke å begrense vårt tap mest mulig. Dette betyr at vi må favorisere den løsningen som gir Innovasjon Norge best mulig inndekning, sier han.

Innovasjon Norge har under konkursbehandlingen bidratt til å videreføre driften av Morrow. Virksomheten drives nå av 50 gjenværende ansatte.

– Erfaring fra tidligere konkurser tilsier at salg som igangværende virksomhet er den realisasjonsformen som gir best inndekning. En slik løsning vil også i størst mulig grad sikre arbeidsplasser og verdiskapning i Norge, sier Bakkebø og fortsetter:

– Derfor har Innovasjon Norge, på sedvanlig vis, arbeidet for å få til et slikt type salg i regi av boet.

Han avviser at hensynet til kreditorene nødvendigvis står i motsetning til målet om å bevare arbeidsplasser og industriell virksomhet.

– Det er dermed fullt mulig å oppnå maksimal panteinndekning i tråd med statsstøtteregelverkets prinsipper, samtidig som man i størst mulig grad bevarer både lokale og nasjonale verdier, sier Bakkebø.