Ingen Enova-støtte til hjemmebatterier i Norge

På kontinentet er det en raskt voksende trend, hvor private husholdninger skaffer seg solceller på boligen, i kombinasjon med batterier. Det skjer i så stor grad at det allerede nå påvirker det europeiske kraftmarkedet.

I Norge, derimot, er dette forsvinnende lite, ifølge Bjørn Thorud, solekspert i Fornybar Norge – som mener Norge bør se til Europa og se på offentlig støtte til solceller og batterier sammen.

For det er ingen støtteordninger for dette i Norge, bekrefter seniorrådgiver Tor Brekke i Enova.

– Enova gjør jevnlige vurderinger av hvilke løsninger vi støtter, ut fra siste oppdaterte kunnskap. Bolig er per i dag ikke vurdert som et prioritert område for støtte til bruk av batteriteknologi, sier han til TU.

Smart strømstyring

En viktig årsak til at kombinasjonen batteri og solceller ikke er like viktig i norske hjem som i Europa for øvrig, er at Norge har omtrent halvparten av vannmagasinkapasiteten i hele Europa, ifølge Brekke.

Energien fra vannmagasinene brukes når det er lite sol, og spares når sola skinner og solcelleanleggene produserer strøm.

Brekke påpeker at det er andre områder hvor batterier har en viktigere rolle i Norge. Særlig gjelder dette innenfor transport, fordi mobile enheter er avhengige av lagret strøm.

Seneste vurdering på dette området ble gjort i 2025, av Hafslund og Sintef, på oppdrag fra Enova.

Han påpeker at noe Enova støtter, som kan gjøre noe av samme nytten, er systemer for smart strømstyring i boliger.

– Som et alternativ til batteri, kan et slikt system sørge for at man lagrer overskudd av energi for solcelleanlegg direkte i badegulv, varmtvannstank og i elbilbatteri. Dermed slipper man å bruke så mye strøm fra strømnettet til dette, påpeker Brekke.

Økonomi største barriere

Rapporten fra 2025 peker blant annet på at solkraft er uregulerbar kraftproduksjon, som er avhengig av solforhold. Solkraftverk genererer mest kraft midt på dagen, uavhengig av etterspørsel eller prisnivå.

Derfor kan batterier kan bidra til å forskyve leveransen av elektrisitet til timer når forbruket og behovet er størst – og prisene er høyere. Det er få alternativer til batterier, for å kunne gjøre nettopp dette.

Samtidig trekker rapporten også frem at kostnadene knyttet til innkjøp av batteri er blant de største barrierene for sluttbrukerne, med lav lønnsomhet uten støtte.

– Burde åpne for støtte

Bjørn Thorud, solekspert i Fornybar Norge, har tidligere uttalt til TU at han mener Norge bør lære av Tyskland på dette området.

– I Norge mener vi solcellepotensialet er svært stort, og at Enova derfor burde åpne for å støtte solanlegg i kombinasjon med batterier. I Norge vil solkraft i kombinasjon med batterier kunne bidra til dempe behovet for kraft fra nettet, noe som gjør at forbrukeren kan redusere både strømregning og nettleie, sier han.

Han tror likevel ikke dette er en trend som vil spre seg til norske husholdninger i like stor grad, i hvert fall ikke slik strømmarkedet er i dag.

– Sol og vind har gjort forbrukerfleksibilitet og batterier lønnsomt i Europa. I Norge ødelegger vi denne effekten med Norgespris.

Etterspørselen har falt

Norge har et mål om at det skal bygges ut åtte terrawattimer (TWh) med solkraft innen 2030. Det er ikke et mål vi ligger an til å nå. I den nyeste langsiktige kraftmarkedsanalysen til NVE er det anslått at tallet trolig vil ende på nærmere 2,3 TWh.

Selv om prisene på solcellemoduler har falt med rundt 90 prosent mellom 2010 og 2024, har fallende kraftpriser ført til redusert lønnsomhet.

Økt solkraftutbygging i Norge og landene rundt oss bidrar dessuten til en kannibaliseringseffekt, som gir lavere oppnådd kraftpris for solkraftverk.

For solkraft på boliger, viser NVE til at svekkede rammebetingelser, som reduksjon i Enova-tilskudd og strømstøtte for husholdninger, har

påvirket økonomien for solkraft på hustak negativt.

– Resultatet er at etterspørselen etter solkraft på hustak har falt betydelig de siste to årene, påpeker direktoratet.