Her opererer Equinor i sårbare områder

WWF Verdens naturfond har laget et kart som viser hvor Equinors aktiviteter overlapper med marine områder som forskere mener har særlig verdifull og sårbar natur.

Organisasjonen mener det viser at selskapet har tatt oppsiktsvekkende lite hensyn til naturverdier i sine prosjekter.

På Equinors generalforsamling i Stavanger torsdag skal WWF, sammen med Greenpeace, presentere et aksjonærforslag om at Equinor må avstå fra leting og boring i nye områder, umodne områder eller i områder med høy økologisk verdi og sårbarhet.

– Som kartet viser, er Equinor uansvarlige når det gjelder å ta hensyn til naturen. Norsk omdømme står på spill, samtidig som Equinors aktiviteter både forringer viktig natur og gjør det vanskeligere for oss å nå klimamålene, sier Ragnhild Waagaard, senior klima- og energirådgiver i WWF.

Kartet viser aktive kontrakter hvor Equinor er oppført som operatør eller partner eller der selskapet har aktive og planlagte olje- og gassbrønner i april 2020. De gule feltene angir sårbare områder. Datasettet inneholder ikke alle prosjekter Equinor er involvert i, for eksempel har ikke WWF data på alt i USA og Russland.

Sårbare områder med oljeaktivitet

Waagaard sier til Teknisk Ukeblad at hun ble overrasket over hvor mye aktivitet Equinor har innenfor sårbare og verdifulle områder.

De har brukt følgende klassifiseringer som alle brukes for områder med høy økologisk verdi og sårbarhet: Marine verneområder (MPA), særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), økologiske og biologiske viktige områder (EBSA) og sårbare marine økosystemer (VME).

Kartet har bare tatt for seg de sårbare områdene som sammenfaller med Equinors aktivitet.

Blant områdene er de arktiske områdene rundt iskantsonen i Barentshavet, hvor regjeringen nylig la frem sitt forslag til hvordan den skal defineres fremover.

– Sett i et internasjonalt perspektiv, er det Norge som er primus motor i å øke aktiviteten nordover i Arktis. Vi tenker ofte på oss selv som et land som tar ansvar, som er miljøbevisste, men det er vi som er verstingene der. Det er litt flaut, sier Waagaard.

– Bør forholde seg til vitenskapen

Martin Norman, finanspolitisk ansvarlig i Greenpeace, har deltatt på generalforsamlingen til Equinor hvert år siden 2008, og vil være på plass i Stavanger også i år.

Han forklarer at de har stor respekt for generalforsamlingen som arena, og at de forsøker å komme med gode og smarte forslag, som det bør være mulig å vedta for selskapet.

– Med all den kommunikasjonen Equinor har rundt bærekraft, Parisavtalen, miljøet, så mener vi det er to ting som burde være klart. At selskapet ikke skal åpne nye områder, som de ville i Australbukta. Det er ikke behov for å åpne nye områder i dag. Og så føles det åpenbart at de ikke skal gå inn i de mest sårbare og verdifulle områdene, sier Norman til Teknisk Ukeblad.

Aksjonærforslaget de legger frem i år er i stor grad det samme som i fjor, som altså ikke fikk støtte, med endringer i noen av formuleringene. Blant annet viser de nå til FN's definisjoner for å konkretisere hva de mener med sårbare områder.

– Vi mener Equinor bør forholde seg til vitenskapen, og hva forskerne peker på som sårbart og ikke. I dag forholder de seg mest til hva som er lovlig og ikke, og om det er lønnsomt, sier han.

– Kalkulert tap

De mulige konsekvensene av at Equinor driver oljevirksomhet i disse områdene, varierer etter hva slags område det er og hva slags aktivitet de driver med.

– Både FN og WWF har gode rapporter på tap av biologisk mangfold, og det er klart at hvis du driver med industriell aktivitet i et område som er viktig for biologisk mangfold, så er det snakk om et kalkulert tap, poengterer Waagaard.

Dette skyldes blant annet oljesøl, utslipp, lokal forurensning, oppstykking av natur gjennom infrastrukturutbygging, og støyforurensning fra seismikk.

Blant de verste eksemplene de to trekker frem er miljøkonsekvensene av fracking i Nord-Amerika, av ukonvensjonell olje og gass i Patagonia, at de stadig går lenger nord på sokkelen i Norge og en lisens i Sør-Afrika som delvis ligger i et naturreservat, hvor det vil få store konsekvenser om Equinor bestemmer seg for å begynne og bore.

– Dette er ikke et enkelt bilde, det er komplisert og sammensatt. Derfor har vi forskere som jobber med å identifisere disse spesielt sårbare områdene, understreker Norman.

Liten sjanse for gjennomslag

Derfor håper de nå å få gjennomslag for aksjonærforslaget om at selskapet skal holde seg vekke fra disse områdene. Greenpeace har blant annet sendt ut en SMS til alle aksjonærene i selskapet, i et forsøk på å få med seg flest mulig.

Men de må også ha med staten, som er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent i selskapet, med seg. Det er Olje- og energidepartementet som forvalter statens eierskap i selskapet.

– Men vi opplever at den norske stat som hovedeier vil ha en armlengdes avstand til alt. Da er det ikke stor sjanse for gjennomslag. Samtidig vet vi av samtaler med aksjonærer og investorer at de synes det er viktig at dette blir tatt opp. Så vi håper å få nok støtte til at det blir et tydelig signal om at aksjonærene ønsker en avgrensing av selskapets aktiviteter med hensyn til naturen, sier Norman.

– Samtidig kunne dette være en fin anledning for olje- og energiminister Tina Bru til å ta litt mer eierskap og ansvar. Jeg savner generelt en debatt i samfunnet om hvorfor ikke staten er en mer tydelig forvalter, legger Waagaard til.

Det de håper på er i alle fall at aksjonærforslaget kan eksponere den forskjellen de mener det er mellom ord og handling fra Equinor.

– De bør begynne å bli litt mer sånn som de kommuniserer. Det må komme en debatt om et retningsvalg for selskapet snart, om de liker det eller ikke. Og staten er største eier, da har man et overordnet ansvar for selskapet, poengterer Norman.