Grønn ammoniakk på Herøya: Vil koste 2 til 4 ganger mer enn fossil

Før jul annonserte Yara at de vil elektrifisere ammoniakkfabrikken sin på Herøya, og torsdag morgen kunne de melde at de nå har fått Statkraft og Aker Horizons med på laget, for å produsere grønn hydrogen og grønn ammoniakk.

Ifølge selskapene vil de være avhengige av støtte fra staten for å kunne gjennomføre prosjektet, men har så langt ikke gått ut med noe anslag for hvor mye en ombygging av fabrikken, fra naturgass til elektrolyse, vil koste.

Selskapene melder også at de vil være avhengige av statsstøtte, men de vil heller ikke si hvor mye de forventer at staten skal bidra med, verken i kroner og øre, eller hvor stor andel av kostnadene de mener myndighetene skal stå for.

Det som likevel er klart er at grønn ammoniakk blir dyrere å produsere. De tre aktørene anslår at prisen vil ligge på mellom 2 og 4 ganger mer enn den gjør for å fremstille fossil ammoniakk. Likevel tror de den vil være konkurransedyktig.

Tror de vil drive kostnaden ned

Yara i Porsgrunn er Norges femte største utslippspunkt i den landbaserte industrien. Herøya-prosjektet kunne fjerne 800.000 tonn årlige utslipp av klimagasser ved å gå fra hydrogen fra fossile kilder til hydrogen basert på fornybar energi.

Fabrikken vil trenge omkring 450 MW til elektrolyse, for å omdanne vann til hydrogen. Det alene gir et kraftbehov på inntil 3,9 TWh i året.

Ombyggingen av produksjonsprosessen vil koste, og konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara understreker til Teknisk Ukeblad at det ikke er noen tvil om at det er et stort prosjekt. Selskapene vil likevel ikke gå ut med hvor store kostnader det er snakk om.

Konsernsjef i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, påpeker at de synes det er for tidlig i prosjektet til å gå ut med en sum.

– Det er klart at vi har gjort overslag, men vi ønsker ikke å gå ut med en pris foreløpig. Det er snakk om et betydelig prosessanlegg, som både skal prosjekteres, bygges og drives, påpeker han.

De trekker også frem at det er en del usikkerhetsmomenter med tanke på pris. Spesielt med tanke på hvor stor skala prosjektet er i.

– Selve prosjektet er i seg selv så stort at det vil medføre endringer i kostnadene for produksjon av elektrolyseutstyret. I hele fjor ble det bygget ut en kapasitet på 100 MW. Vårt anlegg vil være på 450 MW. Et så stort prosjekt vil være med på å drive kostnadene for teknologien ned, sier Holsether.

Avhengige av støtte

Partnerskapet skriver at «Prosjektet vil kunne realiseres i løpet av en 5–7 års periode, gitt at kraft er tilgjengelig på Herøya og at myndighetene støtter prosjektet.» Hvor mye denne støtten må være på, vil de ikke ut med.

– Det vil være en del av den dialogen vi har med myndighetene. Jeg forventer at vi får en konstruktiv dialog med myndighetene om hvordan vi langsiktig kan utvikle dette til en industri og se at det finnes et potensial på inntektssiden, hvor dette kan være starten på et nytt industrieventyr, sier konsernsjef i Aker ASA og styreleder i Aker Horizons, Øyvind Eriksen, til TU.

Rynning-Tønnesen i Statkraft understreker at dette vil være en helt nødvendig dialog, som vil ha flere temaer.

– Vi er tidlig ute, og da må det en teknologistøtte inn, for å håndtere den overgangen vi nå ser starten på. Men dette er ikke snakk om en evig støtte. Norge skal gjøre seg ledende i en ny type grønn råvare. Pengene staten vil bidra med, er penger som skal inn for å lage fundamentet i en ny, grønn industri, påpeker han.

Og det tar han også videre til neste tema. For en viktig del av støtten fra myndighetene vil handle om rammevilkår og reguleringer.

– Hvis vi får inn et krav om at en viss andel av skipsfarten skal skje med drivstoff basert på fornybare kilder, så vil vi plutselig kunne konkurrere med fossile drivstoff.

Grønn ammoniakk blir dyrere

I tillegg vil CO₂-avgiften spille en rolle. For det vil bli langt dyrere å produsere den grønne ammoniakken enn dagens ammoniakk, basert på fossil naturgass. Prisen vil ligge på mellom 2 og 4 ganger dagens produksjonskostnad.

I stor grad handler det om kraften som trengs for å produsere den grønne ammoniakken. Blant fordelene i Norge er tilgangen på fornybar kraft, med stor andel stabil vannkraft, og en forholdsvis lav strømpris. Likevel vil to tredjedeler av prisen for å fremstille grønt hydrogen gå til strøm, og så en tilleggskostnad for å gjøre den om til ammoniakk. Så kommer også kapitalkostnadene for å bygge om fabrikken til elektrolyse.

– Samtidig har fossilt hydrogen en ekstra kostnad på utslippene, og den vil bli stadig høyere, påpeker Tønnesen.

– Så konkurransekraften vil vær avhengige av hvordan fremtiden CO₂-kostnader ser ut. Samtidig skjer det en utvikling på pris, vi har sett det før for eksempel for solenergi, men vi må ha skala for å komme dit. Det er det vi gjør i dette prosjektet, poengterer Holsether i Yara.

Kraftkrevende

Tilgangen på kraft på Herøya er også nødvendig for å kunne realisere prosjektet. En rekke aktører på Herøya er nå i gang med energikrevende prosjekter, i tillegg til flere prosjekter rundt om i landet, som batterifabrikk i Agder, karbonfangst i Brevik og elektrifisering av en rekke oljefelt.

Rapporten Prosess21 slår dessuten fast at det vil trengs langt mer fornybar kraftproduksjon i Norge, for å opprettholde kraftbalansen med et økt kraftforbruk i industrien.

Det ser likevel ikke ut til å bekymre selskapene, til tross for at de vil ha behov for 450 MW, når den ombygde fabrikken er i gang med å produsere.

– Det vil ikke være noe problem å skaffe denne kraften. Det er overskudd på kraft i Norge, det samme i Sverige. Det bygges ut vind i hele Nord-Europa, og det vil være fullt mulig å importere kraft fra Europa når det blåser mye og strømprisen er lav, sier Tønnesen i Statkraft.

– Så dere regner med at dere må hente noe av kraften gjennom import?

– Må og må, jeg tror nok ikke vi vil måtte, men jeg tror at det kan være fornuftig, når vinden blåser og det er overskudd og billig kraft i Europa.