DNV: Utslippstoppen er i år

For første gang siden den den industrielle revolusjon er utslippene på vei ned, skriver DNV i årets utgave av Energy Transition Outlook, den åttende i rekken. Målene i Paris-avtalene om å komme under 2 grader oppvarming og helst under 1,5 grader, vil ikke være mulig, ifølge DNV.

For første gang er virkningen av kunstig intelligens (KI) også beregnet.

Årsaken til at energiområdet reduserer klimagassutslipp, er en kombinasjon av billigere solcellekraft og batterier som bidrar til at kull fases ut og oljebruken dempes.

Ifølge rapporten økte solcelleinstallasjoner med 80 prosent i fjor. Batterier, som balanserer uregulert kraft som sol og vind, falt i pris med 14 prosent . Batterier brukes også i økende grad i biler og annen transport. Det medfører lavere fossil drivstoffetterspørsel.

Lite kjernekraft

Vind er fortsatt en viktig driver for energiomstillingen og bidrar til 28 prosent av elektrisitetsproduksjonen innen 2050. I samme periode vil havvind oppleve 12 prosent årlig vekst.

Kjernekraft er også ventet å øke i årene fram mot 2050 med utbygging av ny kapasitet, spesielt innen små modulære reaktorer (SMR). SMR er foreløpig ikke tilgjengelig i fullskala, og pris er et usikkerhetsmoment. I 2050 venter DNV at kjernekraft kan utgjøre 6 prosent i energimiksen.

Milepæl

Konserndirektør Remi Eriksen og Sverre Alsvik, som er ansvarlig for utarbeiding av rapporten, la fram Energy Transition Outlook 2024 i London onsdag. Eriksen sa at utslippstoppen i 2024 er et tegn på at energiomstillingen går i riktig retning, men ikke raskt nok.

– Det er en milepæl at vi når utslippstoppen i 2024, men vi må bruke alle mulige verktøy for å kutte utslipp ytterligere for å sette fart på omstillingen. Dessverre ser våre framskrivninger ut til at vi likevel ikke klarer å nå målene i Paris-avtalen. Spesielt på områder det er vanskelig å elektrifisere, trenges det ekstra innsats, sier Eriksen.

Han påpeker at energimiksen beveger seg fra en blanding på omtrent 80/20 til fordel for fossilt brensel i dag, til 50/50 fossilt og ikke-fossilt brensel innen 2050.

2 prosent KI

I samme tidsrom vil strømbruken dobles. Ettersom elektrisitet kan utnyttes så å si 100 prosent (mot 30 til 45 prosent av fossilt), øker energibehovet bare 10 prosent.

Kunstig intelligens (KI) krever mye energi og påvirker energisystemer med behov for mer kraft og nett. Samlet sett vil KI bety ca. 2 prosent økt elektrisitetsbehov innen 2050.

Transport og industri som ikke kan elektrifiseres direkte fra nett eller batterier, må benytte nullutslipps energibærere. Den overgangen går saktere, ifølge DNV.

DNV-rapporten inneholder noen justeringer og varsler saktere overgang til hydrogenbaserte energibærere og bruk av karbonfangst og lagring.

I en revidert langtidsprognose for hydrogen og dets derivater anslår DNV at bare 4 prosent av energibehovet dekkes av slike energibærere. Det er ned 1 prosentpoeng fra i fjor. Karbonfangst og lagring vil bare fange ca. 2 prosent av de globale utslippene.

Kina i front

I Kina, der utbygging av sol og vind og elbilandelen er på full fart opp, antas det at oljebruken har nådd sitt høyeste nivå. Kina er fortsatt verdens største forbruker av kull, men gjør seg mer og mer uavhengig av fossilt brensel ved å bygge ut alternative energikilder i høyt tempo. Landet sto i fjor for 58 prosent av all ny solkraftinstallasjon.

Kina er dominerende eksportør av grønne teknologier. Internasjonale tollsatser på kinesiske varer bidrar imidlertid til at produktene blir mer kostbare. USA og EU prøver i økende grad å gjøre seg mer uavhengig av kinesiske produkter, råvarer og mineraler.