DNV: På full fart mot 2,2 grader

For syvende år på rad har DNV satt sine eksperter til å gå gjennom status for energisituasjonen i verden og brukt sin kunnskap om teknologi, økonomi, politikk og andre faktorer til å framskrive utviklingen og energiomstillingen mot 2050.

Ifølge DNVs Energy Transition Outlook for 2023 vil energimiksen i 2050 bestå av 52 prosent ikke-fossilt – opp fra 20 prosent i dag – og 48 prosent fossilt. Overgangen går likevel for sakte til å hindre oppvarming av kloden.

– Raskere omstilling er absolutt påkrevet. Flere kraftige grep må tas og flaskehalser fjernes, sier konsernsjef Remi Eriksen i DNV til TU.

Forskningsleder Sverre Alvik har også denne gangen ledet arbeidet med Energy Transition Outlook-rapporten (ETO). Han presiserer at ETO ikke er scenarier, men en best mulig prediksjon på utviklingen ut fra dagsens virkelighet.

Variasjoner

– Det er en god del regionale og lokale variasjoner, og bildet har endret seg fra fjorårets rapport. Men det store bildet viser fortsatt at det ikke går fort nok, sier Alvik til TU.

Elektrifisering er nøkkelen til avkarbonisering. Elektrisk energi er mye mer effektiv enn fossilt. Sol og vind blir de største bidragsyterne. Det er variabel kraft som må balanseres. Det betyr at det må bygges ut mer nettkapasitet og ny infrastruktur for produksjon av fossilfrie energibærere som hydrogen og ammoniakk. Innestengt kraft skaper utfordringer som må løses.

– Det tar tid, sier Eriksen, som sikter blant annet til politisk og praktisk behandlingstid for godkjenning av nye prosjekter.

Elektrifisering vil mer enn dobles fra nå og fram til 2050 og bidra til effektivisering i energisystemet. Det bidrar til å redusere kostnad per enhet energi per forbruker. Det trengs. Verdens befolkning øker og antas å være på 9,6 milliarder i 2050. Økonomisk vekst og flere med høy levestandard vil kreve 60 prosent mer energitjenester sammenlignet med i dag, men bare 6 prosent mer primærenergi.

Oljetopp

Konsernsjef Remi Eriksen sier at toppen for oljebruk, «peak oil», ser ut til å bli i 2025 – og naturgasstoppen to år etter.

– For to år siden, under pandemien, trodde vi oljetoppen lå bak oss. Til tross for at vi får mer og mer fornybart i energimiksen, erstatter den ikke fossilt drivstoff, men dekker kun 50 prosent av økningen i energietterspørsel, sier Eriksen til TU før han og Alvik reiser til Paris for å presentere rapporten for et internasjonalt publikum.

Selv om det ikke er lystig lesing med tanke på FNs klimamål, finnes det noen lyspunkter. Alvik peker blant annet på EUs energi- og klimapolitikk med Repower EU og Fit for 55 samt Inflation Reduction Act (IRA) i USA. Regionalt får de stor betydning i områder som også har store utslipp. Energisikkerhet og klima er drivere.

– EU bruker en blanding av pisk og gulrot, mens USA lokker med store grønne pakker til industriomstilling og energiproduksjon. Progressiv politikk virker, men har liten smitteeffekt til andre regioner, sier Alvik.

Paris-målet om maks 1,5 grader er ikke innen rekkevidde med dagens omstillingstempo. I forkant av neste klimatoppmøte i Dubai COP28, kommer DNV i november med en ny og oppdatert rapport om hvordan målene likevel kan nås: «Pathway to net Zero».

Usikkerhet

Alvik og Eriksen peker på noen nye forhold som spiller inn: Geopolitikk, krig, proteksjonisme og energisikkerhet.

– Pandemi og kriger har vist at land og regioner er mer sårbare. Kamp om gass har gjort den dyrere og ikke så lett tilgjengelig langt fra kildene. Det er blitt mer fokus på sikker tilgang på energi, sier Alvik.

Det kan slå begge veier – enten satsing på mer grønn og fornybar energi som sol og vind, eller kull i land som har egne kullressurser, blant dem Kina, India og Indonesia.

I fjorårets utgave av ETO var ikke DNV spesielt optimistisk hva gjelder kjernekraft. Bildet er endret grunnet økt fokus på energisikkerhet.

– Generelt er holdningen til kjernekraft blitt mer positiv, og flere land jobber nå med planer som tyder på at andelen kjernekraft i 2050 går opp i forhold til vår framskriving i fjor, sier Eriksen. DNV-sjefen sier at kjernekraft likevel bare vil utgjøre 6 prosent i 2050

Tung transport

Transport og bygninger står for 28 prosent av energibehovet og industri for 31 prosent.

Elektrifisering av transport vil bidra til å kutte utslipp fra veitrafikk selv om transportvolum øker. Antall biler vil øke 50 prosent innen 2050, men de fleste vil være batterielektriske.

Tungtransport, fly og havgående skip er vanskeligst å få over på nullutslipp. Ammoniakk, hydrogen og karbonfangst vil bidra mest til kutt i utslipp fra skip.

For flytrafikken, som ventes å få en vekst på 140 prosent i 2050, vil kreve bare 40 prosent mer energi enn før pandemien – takket være mer effektive flymotorer, flyteknologi og bedre logistikk. Fly som ikke kan elektrifiseres på grunn av avstander, vil gå på hydrogen og biobasert drivstoff (SAF – Sustainable Aviation Fuel) og hydrogen.

Varme hus

Klimaendringer bidrar til å øke behovet for nedkjøling i flere geografier enn i dag. DNV antar at behovet øker med firegangeren, også fordi økt levestandard betyr at flere tar seg råd til å kjøle ned hus og hjem. Bedre isolasjon og avblending kan dempe kjølebehovet, mens bedre byggemetoder og isolasjonsmaterialer er viktig for de kalde delene av kloden for å redusere oppvarmingsbehov.

DNV skriver utførlig om bruk av varmepumper for både industri og hus samt bergvarme for å dempe energibruk.

Eriksen mener karbonfangst og -lagring nå er modent på flere bruksområder, mens direkte fangst av CO₂ fra luft er kun i startfasen.

– Det har skjedd mye de siste to årene. Norge var tidlig ute og har etablert lagring, men andre land og regioner kommer for fullt. Det åpner også markedet for transport av CO₂ på skip, der vi har en del kompetanse, sier Eriksen.