Elbil-andelen skyter i været, men utslippene står i ro. Her er forklaringen

Mens utslippet fra personbiler bare blir lavere, øker utslippene fra tungtransport, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Resultatet er at utslippet fra veitransport totalt sett står i ro i Norge, selv om antallet elbiler øker i stort tempo. Det har vært stor utvikling i tilbudet av ulike typer elektriske personbiler de siste årene. Batteri- eller hydrogendrevne lastebiler er det nesten ingen av.

Ifølge tall fra Statens vegvesen var det noe over 300 elektriske lastebiler i den norske bilparken ved utgangen av 2022. Til sammenligning var det 65.056 lastebiler med dieselmotor, ifølge tall fra SSB.

Transportbehovet for gods øker, og det er i hovedsak veitransport som dekker økningen. I 2012 ble 46,9 prosent av all innenlandsk godstransport målt i tonnkilometer utført med veitransport. I 2022 hadde andelen økt til 54 prosent. Dette inkluderer ikke transport fra norsk kontinentalsokkel.

Målt i tonn går 79 prosent av innenlandsk godstransport med lastebiler. Verken sjøtransport, jernbanetransport eller lufttransport kan slå lastebilenes kombinasjon av fleksibilitet og pris.

Mer kjøring med lastebil gir mer utslipp av CO₂, enkelt og greit fordi elektrifisering og andre null- og lavutslippsteknologier ikke har kommet like langt for lastebiler som for personbiler, forklarer Inger Beate Hovi, forskningsleder for næringsøkonomi og godstransport ved Transportøkonomisk institutt.

Samtidig øker transportarbeidet, og vogntogene blir større fordi en stor andel av riksveinettet er åpnet for såkalte modulvogntog, forklarer hun.

Hovi trekker også frem at utenlandske lastebiler har kjørt mindre i Norge i de siste årene. Drivstoff disse fyller utenfor Norge, kommer ikke med i det norske CO₂-regnskapet. At disse kjører mindre i Norge, gjør at de norske lastebilene må kjøre mer for å ta unna transportbehovet.

– Dette kan med andre ord være en medvirkende forklaring både på økt transportomfang og CO₂-utslipp for lastebiltransport i Norge, sier Hovi.

Lastebilene henger etter i elektrifiseringen

– Hovedgrunnen til at utslippet fra personbiler synker, er elektrifiseringen, mens dette henger etter for varebiler og lastebiler, hvor bare en liten andel er elektrisk. Dette er primært innen de transportsegmentene som har lokale transporter, og helt unntaksvis for langtransport, sier hun.

Altså henger teknologien etter for varebiler, spesielt tyngre lastebiler.

– Det er først nå det kommer lastebiler som kan trekke tilhenger. Det begynner også å komme trekkbiler som kan frakte semitrailere. Det begynner å bli bedre, sier Hovi.

Likevel: Det norske utslippsmålet er 55 prosent reduksjon i CO₂-utslippet i forhold til 1990-nivå. Hovi mener det ikke ser realistisk ut for tungtransporten, ettersom dette vil innebære nærmere 80 prosent reduksjon i utslippene sammenlignet med dagens nivå.

– Det må i så fall bli en veldig stor omstilling de kommende årene. Én ting er andelen nye biler som registreres, utfasingen av den fossildrevne kjøretøybestanden er noen annet, sier hun.

Det er likevel slik at tunge kjøretøy utfases betydelig raskere enn personbiler. Det er vanlig at spesielt trekkbiler eksporteres når leasingperioden, som vanligvis er fem år, er over. Dette skjer med rundt halvparten av disse bilene.

Flere el-lastebiler, men ikke til langtransport

– Kan biodrivstoff bidra til å redusere utslippet?

– Bruken av biodiesel gikk ned for noen år siden da det ble veibruksavgift for biodiesel omsatt utenfor omsetningskravet. Det gjorde at biodiesel ble mye dyrere enn fossil diesel. Nå er det tilnærmet bare omsetningskravet som styrer hvor mye biodrivstoff som brukes, sier hun.

Biogass kommer i tillegg og er definert som nullutslippsteknologi. Men inntil videre utgjør også disse lastebilene bare en liten andel av totalen.

Selv om det kan se ut til å bli utfordrende å nå 2030-målet, sier Hovi at andelen nullutslippsbiler i nybilregistreringene for tunge kjøretøy begynner å skyte fart.

I 2016 ble det registrert én elektrisk lastebil i Norge. I 2021 var tallet 64, mens det i 2022 var 327, ifølge Statens vegvesen.

Det begynner så smått å monne i registreringsstatistikken, men Hovi påpeker at det i all hovedsak er snakk om lastebiler som brukes til transport over kortere avstander. Det er først når langtransportbiler med nullutslipp fases inn, at det blir betydelig effekt i utslippet fra tunge kjøretøy.

Slike biler er i dag spesialbygget. I tillegg mangler det et nettverk av lade- og fyllestasjoner for tungtransport. Hovi sier at det fremdeles gjenstår mye arbeid før det blir vanlig med elektriske lastebiler i langtransport på norske veier.

Enova får el-lastebilkritikk

Mens personbiler har fått god drahjelp fra momsfritak på elbiler, må det andre virkemidler til for å stimulere til kjøp av elektriske lastebiler. Enova har denne oppgaven gjennom å tilby støtteordninger.

Torsdag fikk Enova kritikk i en rapport fra Riksrevisjonen, som hevder at kravene til tilskuddsmottakere har gjort at støtteordningen blir lite effektiv.

– Det er risiko for at målet som er satt for lastebiler, ikke nås, skriver Riksrevisjonen.

Riksrevisoren peker også på mangel på ladere som en barriere for bedrifter som ønsker å investere i tunge elektriske kjøretøy.

– Denne barrieren har Enova hatt mulighet til å påvirke i flere år, men det at de ikke tilbyr å støtte investeringer i bedriftsladere før 2023, har gjort støtteordninger for tunge kjøretøy mindre treffsikre og mindre effektiv enn de kunne ha vært, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.