Verdens nordligste plusshus åpner dørene

Brattørkaia, Trondheim: Etter en byggefase på to år og en prosjektutvikling som startet i 2011, står det som skal bli verdens nordligste plusshus tilnærmet ferdig. I løpet av et livsløp på 60 år skal Powerhouse Brattørkaia produsere mer strøm enn det som ble brukt under byggefasen, det som brukes i drift, samt det som kreves til riving.

Byggeprosjektet har vært et krevende samarbeidsprosjekt på mange områder, forteller byggherre Entra og entreprenør Skanska.

Belysning var mest krevende

Næringsbygget med 600 arbeidsplasser peker nesen ut mot Trondheimsfjorden, og skiller seg ut med et stort skråtak med hull i midten. Taket rundt hullet er dekket med underkant av 2000 kvadratmeter solcellepanel. Ytterligere nesten 1000 kvadratmeter solcellepanel dekker sør- og vestveggene i de fire øverste etasjene. Anlegget skal produsere i underkant av 500.000 kWh per år.

– Årsaken til det store hullet i midten er at vi måtte få mest mulig dagslys inn, for å klare og levere et bygg med et så ekstremt lavt energiforbruk, sier John Kjøren fra Skanska.

Sammen med prosjektsjef i Entra, Nina Eriksen, og leder for Entras virksomhet i Trondheim, Stine Hostad, viser han TU rundt i bygget bare dager før Skanska som første leietaker flytter inn i femte etasje.

Entra har vært svært ambisiøse på energikravet, med et energiforbruk på 15 kWh per kvadratmeter per år. Bygget overgår plusshus-standarden i Teknisk forskrift og har gått for høyeste miljøsertifisering i Breeam-systemet, Breeam Outstanding. Det er kun to andre bygg i landet som har klart det tidligere.

Belysning utgjør cirka en tredjedel av byggets årlige energiforbruk på fem kWh per kvadratmeter, og er det energikravet som har vært mest krevende å jobbe med, forteller Eriksen. For å kutte mest mulig på energibruken benyttes blant annet kabelinfrastruktur over ethernet (PoE - Power over Ethernet), fremfor 230 volts kabel.

– Dette gir mulighet til å transportere både el og data over samme kabelstruktur, sier Hostad.

I femte etasje der Skanska skal sitte, er det meste klart til innflytting. Det som gjenstår er kontormøbler. Kjøren tester belysningen, det såkalte Liquid Light-konseptet, som blant annet handler om lange dimmekurver og behagelig brukeropplevelse. Han spaserer nedover det tomme kontorlokalet, og for hvert armatur i taket han passerer ser vi at lampene dimmes opp en etter en i rolig, flytende bevegelse.

– Det er nesten så man ikke legger merke til at lyset skrues på, beskriver han.

Powerhouse: – Slik når lysdesignerne byggherrenes skyhøye energikrav. (TU Ekstra)

Sjøvann til oppvarming og kjøling

Andre energireduserende tiltak de har jobbet med er oppvarming og kjøling. Sjøvann med fart går gjennom en felles varmepumpe for Powerhouse og nabobygningen, BI-bygget.

– Vi trekker energi ut fra fjorden, sier Eriksen.

Vannet varmes opp til 55 grader og går først gjennom radiatorene i BI-bygget. Returvannet som går tilbake med en temperatur på cirka 35 grader vil forsyne Powerhouse med varme via luft, forklarer prosjektlederen videre. BI er også eid av Entra, og da det stod ferdig i mai i fjor var det tilnærmet et plusshus.

– At vi bruker kun én varmepumpe til to bygg er en smart og effektivt løsning, sier hun.

– Vi får igjen nesten fem ganger av energien inn ut med denne løsningen, legger Kjøren til.

Ventilasjonsløsningen med fortrengningsventilasjon er også en viktig del av sparetiltakene. I bygget peker Kjøren på søyler med med lavt monterte ventiler. Fra dem vil svakt underkjølt frisk luft tilføres kontorlandskapene.

– Ventilasjonsanlegget er overdimensjonert med store kanaler, slik at farten på luften holdes nede, sier han.

Når farten på lufta holdes nede vil det brukes mindre energi. Luften kommer ut lavt i rommet, og når den varmes opp går den ut høyt i rommet uten at det må brukes noen krefter for å flytte luften, forklarer han.

– Det er viktig å holde farten nede, samtidig få nok varm luft, sier han.

Vindkrefter og skråtak

Taket på Powerhouse er vendt mot sør for å optimalisere energiproduksjonen så godt som mulig.

Solcellepanel på vegg er totalt cirka 1000 kvadratmeter, fordelt på hele sørfasade og i toppen av vestfasaden. Leverandøren har spesialutformet panelplatene i dialog med Snøhetta, Entra og Skanska, der ønsket var at panelene skulle ligne mest mulig på de sorte veggplatene som ellers dekker byggets yttervegger.

– Vi har lyktes, det ser ut som en homogen flate, sier Hostad.

– I tillegg har veggene og taket bare et skall, vi har ikke lagt på fasadekledning og så solceller utenpå. Det betyr mindre materialbruk, legger hun til.

Sunpower er leverandør av solcellepanelene. De skal byttes ut om 30 år. Med tanke på geometri og vindkrefter har vi jobbet mye med innfestning av panelene på taket, forteller Kjøren.

– Det var en kjempeutfordring. Siden dette er et skrått tak med mye vindkrefter blir det tøffe belastninger på panelene sammenlignet med et flatt tak, der man kun trenger et lodd som holder panelene på plass, sier han.

Totalkostnad på en halv milliard

– Det er ikke mye dyrere å bygge energieffektiv, så lenge man planlegger godt og i rett tid, sier Kjøren.

Han mener at det enkleste ofte er det beste, i det legger han at det ikke skal være mye ekstra materialbruk, for det vil påvirke energiregnestykket til Powerhouse. Valg av material opp mot energibruk har tatt mye tid, forteller Kjøren.

– For eksempel når et teppe skulle kjøpes inn, så måtte det kontrolleres opp mot eksperten som regner på bunden energi i tepper, før forslaget kunne leveres til Entra. Beslutningsprosessen på materialvalg blir derfor mye lenger enn normalt, sier han.

Totalkostnaden for hele prosjektet er på 523 millioner kroner.

Forventet applaus

De siste årene har stadige flere offentlige og private leietakere kommet med krav til at det skal bygges mer miljøvennlig. Kjøren beskriver Powerhouse som banebrytende i denne sammenheng, og forteller at det har vært en svært krevende prosess både for Skanska og Entra.

– I ett år satt kloke hoder fra alle selskapene sammen og lagde mange konseptutredninger der målet var å finne ut hvordan all energi kunne høstes på tomten vi hadde stilt til rådighet, forteller Hostad.

Så da Powerhouse-gjengen la frem prosjektet i 2012, var forventningen at de skulle bli tatt i mot med åpne armer fra både styresmakter og bransjen. Men førstside-oppslaget etter kunngjøringen var at bygget var for høyt.

– Da ble vi overrasket, vi hadde ikke forestilt oss at høyden var det som skulle få all oppmerksomhet. Vi hadde forventet applaus for at vi hadde klart å løse energiutfordringen, sier Hostad.

Inn kom forslag om at det bare var å ta ned en etasje.

– Alle de enkle løsningen som ble foreslått av utenforstående, var mye mer kompliserte enn de hørtes ut, sier hun.

– Det var ikke bare bare for oss, for det endret jo hele regnestykket for hvordan vi skulle få høstet mest mulig sol, samtidig som vi holdt energibruken nede, legger hun til.

Ny reguleringsplan måtte sendes inn, og gjengen var lenge usikre på om de kom til å få til Powerhouse når de tok det ned en etasje. Det endte med at spissen på bygget ble senket, og så ble det lagt til en etasje bak i bygget mot byen.

Ingen planer om et nytt Powerhouse

Entra har ingen umiddelbare planer om et nytt Powerhouse, men forteller at de har tatt med seg elementer fra forskningen som ble gjort i forbindelse med Powerhouse Brattørkaia videre når de bygger nytt.

– Både i BI-bygget og på Heimdal skole er det mange elementer fra Powerhouse, eksemplifiserer Hostad.

– Hva vil dere lære bort til mindre aktører som kanskje ikke sitter med de samme ressursene som dere gjør?

– Man må samle fagmiljøene i oppstarten og bestemme seg for hvilken miljøprofil man vil ha. Ønsker man et energieffektivt bygg, må det være utgangspunktet før arkitektene starter å tegne. Gjøres det omvendt, vil mye være låst med mange føringer, svarer hun.

– Legg løsningen rundt energibruken, oppsummerer Kjøren.

Powerhouse Brattørkaia er per i dag 90 prosent utleid. Hovedovertakelsen er 1. juni 2019.

• Hvordan virker: Slik bygges et plusshus