Obos og Entra åpner lommeboka for leverandører av gjenvinningsmaterialer

Vaterland, Oslo. Leverandører som kan tilby byggematerialer basert på brukt betong eller trevirke, vil møte stor betalingsvilje hos to av landets største eiendomsutviklere.

Overfor TU Bygg erklærer konsernsjefene i Entra og Obos at de kommer til å prioritere materialer med høyest mulig andel brukte komponenter framover. Sammen med Norsk Gjenvinning har de etablert gjenvinningskonseptet Oppbruk.

– Vi har kastet bort ti år på å vente på at boligkjøperne skal stille om krav om gjenbruk og gjenvinning av byggematerialer. Når heller ikke myndighetene gjør det, må vi i næringslivet gå foran, fastslår Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj.

Han mener det er avgjørende at det er store aktører som Entra og Obos som tar dette initiativet. Uten et visst volum på bestillingene vil det ikke bli lønnsomt for leverandørene å legge om produksjonen, understreker han.

To millioner tonn til spille

Et EU-direktiv går ut på at minst 70 prosent av alt bygningsavfall skal gjenvinnes i 2020. Foreløpig ligger Norge dårlig an til å nå dette målet, men både Daniel Kjørberg Siraj og konsernsjef Sonja Horn i Entra er overbevist om at direktivet vil bli fulgt opp av mer spesifikke krav om gjenbruk og gjenvinning i den norske byggenæringen.

I et møterom i Postgirobygget i Oslo, hvor Entra-administrasjonen holder til, forteller Sonja Horn at Entra har hatt miljø som strategi i mange år. Hun viser blant annet til Powerhouse-alliansen, som har gått opp løypa for såkalte plusshus i Norge. Nå mener hun tiden er inne for å ta klimatiltakene et skritt videre.

– Hittil har vi vært mest opptatt av å senke energibruken og de direkte utslippene fra prosjektene våre. Nå ønsker vi å redusere uttaket av råstoffer og øke gjenvinningsgraden. Da er det naturlig å se på betong og tre, sier hun.

Opp i røyk

Betong og trevirke er de største avfallsfraksjonene i byggenæringen. Hvert år kaster vi om lag én million tonn av hver. Det meste av betongen blir kastet. Kun en brøkdel blir brukt til veibygging eller som tilslag i ny betong. Resten blir transportert til deponi, noe som er både dyrt og energikrevende.

Nesten 90 prosent av trevirket blir sendt til forbrenning, særlig i fjernvarmeanlegg. Å knuse trematerialer og lage pellets til å fyre med, er heller ikke det mest klimavennlige man kan gjøre med returvirke.

For det første: Ved forbrenning frigjøres karbondioksid fra treet. For det andre: Trevirke som kunne vært brukt om igjen, forsvinner opp i røyk.

– Teknologien finnes allerede

Ifølge Norsk Gjenvinning er det ikke all verdens innovasjon som skal til for at vi skal kunne utnytte mer betong og trevirke fra rivningsbygg. Konsernsjef Erik Osmundsen sier at det er langt vanligere å gjenvinne tre i land med mindre skog enn Norge.

– Selv om vi har mye skog i Norge, er det ikke bærekraftig å nappe ut nye trær hver gang vi skal bygge, sier han.

I land som Polen, England, Skottland, Danmark og Italia er gjenvinning av trematerialer etablerte forretningsområder. Det italienske konsortiet Rilegno har spesialisert seg på tre-emballasje og oppga i 2017 at de resirkulerte 61 prosent av alt slikt trevirke i Italia, det dobbelte av EUs direktiv for året.

Returvirket blir til blant annet nye fruktkasser, kabeltromler og møbler. I Italia er rundt 30.000 sysselsatt i gjenvinningsbransjen for trematerialer.

– Teknologien for å få til dette finnes allerede, konstaterer Osmundsen.

Utfordrer leverandørene

Den mest utbredte teknologien går ut på å knuse treet til fiber og lime dette sammen til nye produkter.

– Det mest aktuelle i Norge er nok produksjon av sponplater. Problemet er at bearbeiding av tørt virke gir stor andel finstoff, som igjen gir økt limforbruk, sier Carlos Myrebøe, rådgiver ved Norsk Treteknisk Institutt.

Han opplyser at det har vært gjort forsøk her i landet med å benytte returvirke i sponplater, men at det utvilsomt er fersk flis som er foretrukket. Det er det dagens prosessutstyr er bygd for. En høy andel metall og andre forurensinger krever bedre sorteringsutstyr en det vi har her hjemme i dag.

I tillegg kan som kjent trevirke være satt inn med ymse kjemikalier. Noen av stoffene har vist seg å være helseskadelige, og ikke alle er tillatt å bruke lenger.

Spon brukes også som isolasjon i vegger, uten at isolasjonsevnen er egnet til å danke ut mineralull her i nord.

– Vi utfordrer leverandørbransjen til å komme opp med nye anvendelsesområder for brukt tre og betong, enten det er som topplag i eksisterende produkter eller helt nye ting, sier Daniel Kjørberg Siraj.

– Må hoppe samtidig

Erik Osmundsen i Norsk Gjenvinning mener at bruksmulighetene for brukt betong er minst like store som for trevirke. Han kan fortelle at forurenset betongavfall allerede sorteres ut før det deponeres.

– Vi skal selvfølgelig ikke gjenvinne betong som inneholder tungmetaller eller andre forurensninger, forsikrer han.

Av åpenbare årsaker må hulldekker og annen betong knuses før den fraktes bort med lastebiler. Å fjerne armeringsjern er en krevende øvelse. Deretter består jobben i å knuse betongen til praktisk anvendelige biter, for eksempelvis til å erstatte pukk og grus i betongblandinger.

Å deponere betong er dyrt, og gjenvinning kan derfor gi store, økonomiske besparelser. Av konkurransehensyn ønsker ikke Norsk Gjenvinning å oppgi hva deponering av betong koster.

– Det kommer an på mengden, type betong, avstand til deponi og hvilke regler som gjelder der, sier Espen Sørbye Fredriksen, rådgiveren som tok initiativ til Oppbruk-prosjektet for halvannet år siden.

Ved å få med seg Obos, Entra og Norsk Gjenvinning på prosjektet mener han at den grøvste jobben er gjort.

– Nå gjelder det å få alle til å hoppe samtidig, slik at dette blir en tydelig satsning som leverandørindustrien fanger opp, sier han.

– Vil bli billigere

Gjenbruksbutikken Resirqel i Oslo må takke nei til mange byggevarer fordi de ikke har mulighet til å teste at for eksempel bæreevnen til gammelt konstruksjonsvirke.

– Hvem skal påta seg ansvaret for å klassifisere og sertifisere de brukte byggevarene dere eventuelt skal kjøpe?

– Det må leverandørene ta seg av. Akkurat som vi må når vi skal bruke en svensk Obos-modul i Norge og omvendt. Dette vil være nye, serieproduserte produkter, ikke enkeltgjenstander eller småpartier, sier Daniel Kjørberg Siraj.

Sammen med Sonja Horn i Entra tror han de to selskapene vil ha tilstrekkelig innkjøpsmakt til å få en tradisjonelt nokså tungrodd byggebransje til å flytte på seg. De to direktørene er klare på at de nye produktene må ha konkurransedyktige priser.

– I starten kan det hende at produksjonskostnadene er høyere for gjenvinningsmaterialene. Men når en velsmurt, industrialisert prosess er på plass, kan det godt være at disse materialene blir billigere å produsere enn helt nye materialer. Samtidig vil kanskje prisene på andre materialer øke etter hvert på grunn av råvareknapphet, sier Sonja Horn.

Suksess med gips

Erik Osmundsen, konsernsjef i Norsk Gjenvinning, er også med på rundebordsmøtet hos Entra. Han tror nye løsninger for betong og trevirke kan komme raskere enn vi aner og viser til det nye gjenvinningsanlegget for gips i Holmestrand.

– På under tre år utviklet vi en løsning for resirkulering av gips sammen med Norgips. Vi hadde definert et marked med tilbud og etterspørsel, akkurat som nå, og vi hadde teknologien, sier Osmundsen.

Hvert år produserer vi 80.000 tonn gipsavfall i Norge. Om lag halvparten av dette blir nå renset og malt til pulver i Holmestrand. Deretter sendes det til Norgips, som også har fabrikk i Vestfold, hvor det lages nye gipsplater. Gjenvinningsgraden er over 90 prosent, forklarer Osmundsen.

Han mener dette er et godt eksempel på at gjenvinningsmaterialer kan bli billigere å produsere enn produkter basert på nye råmaterialer.

– Nå slipper de norske gipsplate-produsentene å kjøpe og frakte råvarer fra Tyskland eller dagbrudd i Spania, sier Erik Osmundsen.