Fasadeglassene på nye Deichman har mange kvaliteter – transparens er ikke én av dem

Nå er åpningsdatoen for det nye hovedbiblioteket i Oslo klart. Det nye biblioteket i Bjørvika skal åpne 28. mars, skriver NTB. To millioner besøkende årlig er ventet når det 19.600 kvadratmeter store bygget omsider åpner, etter en prosess som har vart i over ti år.

Bygget skulle egentlig ha åpnet i 2016, men blant annet store vannlekkasjer underveis i byggingen har forsinket prosessen. Det har også ført til en budsjettsprekk på en halv milliard kroner. Det nye biblioteket har kostet 3,1 milliarder kroner.

TU var med inn i biblioteket i september.

Energisparing og innvendig komfort har vært førende for den tekniske oppbygningen av fasaden på det nye hovedbiblioteket i Oslo. Det er delte meninger om den lukkede fasaden, der store deler er kladd med ulike translucente, gjennomskinnelige glassplater. Glass som slipper inn lys, men som man ikke kan se igjennom.

Det gir et jevnt og behagelig innelys. Samtidig gir det mindre rom for å betrakte utsikten fra fem-etasjersbygget, som har Operaen og Oslofjorden som nærmeste naboer.

– Overalt er det gliper som man kan kikke ut gjennom. I tillegg er det større områder i alle hjørner av bygget med fri utsikt mot fjorden og byen, sier Nils Ole Brandtzæg i arkitektkontoret Atelier Oslo, som har tegnet Deichman Bjørvika sammen med Lund Hagem arkitekter på oppdrag for Oslo kommune.

Spesialutviklet fasademateriale

Bestillingen da jobben ble utlyst i 2009, var et passivhus (jf. forskriften NS 3700), det vil si et bygg med svært lavt behov for energiforsyning og oppvarming, samt lavt varmetap fra luftlekkasjer.

Valg av fasademateriale har vært blant de viktigste virkemidlene for å imøtekomme disse kravene. Fasaden er spesialutviklet for Deichman Bjørvika med en komposittfiber (GFRP – glass fiber reinforced polymer) som fungerer både som bærestruktur og karmer for glassene. Ettersom kompositten er fylt med mineralull, virker den også varmeisolerende.

– Komposittmaterialet gjør at vi unngår metall og klarer å minimere kuldebruer, begrunner arkitekten.

Det gjennomskinnelige glasset, som er montert dels på utsiden, dels på innsiden av komposittprofilene, sørger for jevn distribusjon av lys. Det visker ut skygger og gjør at dagslyset sendes lenger inn i rommet, forklarer Brandtzæg.

Fri sikt fra bakken

I den store innvendige torget du møter når du kommer inn i biblioteket, er det fri sikt helt opp til den foldede betonghimlingen, hvor tre store overlys slipper dagslyset nedover i bygget.

Siktlinjene har vært viktige for utformingen og plasseringen av lyssjaktene, både åpningene mellom etasjene og de tre overlysene.

– Lyssjaktene gjør at forbipasserende i Dronning Eufemias gate kan se tvers gjennom bygget og opp på himmelen, Samtidig gir de biblioteket kontakt med byen og gatelivet i alle plan, sier arkitekten.

Baffelhimling

Betongdekkene og himlingene er blikkfang i det store atriumet, der lange, stålblanke rulletrapper skal føre leselystne opp til byggets ulike litteratursamlinger samt andre moderne bibliotek-aktiviteter, som kino og spillsone. I alt skal 400.000 bøker flytte inn her.

I betongtakene mellom etasjene er det montert spesialdesignede baffelhimlinger som demper støy og skal sikre et akustisk behagelig miljø.

Baflene i de karakteristiske, bikubeaktige mønstrene skal også bidra til energisparing. Fordi denne betongen ikke males, men støvbindes slik at de termiske egenskapene i større grad beholdes, kan den termiske massen utnyttes til kjøling av bygget.

Ventilasjonsrør og andre tekniske føringer er derfor lagt i gulvet i stedet for bak en himling, som er det vanlige.

Bjørvika by night

Siktlinjer er også bakgrunnen for den iøynefallende utkragingen på 18 meter på byggets sørvestre hjørne. I reguleringsplanen for det nye biblioteket ble det vedtatt at det skulle være en synlig siktlinje fra Jernbanetorget til Operaen, slik at den skrå fasaden til Operaen skulle være synlig. Arkitektene har løst dette ved å lage en utkrager over siktlinjen, det vil si i bibliotekets femte og øverste etasje, med nedtrapping til etasjen under.

Ikke ulikt Munch-museet, som er kritisert for å ha valgt perforert aluminium i stedet for glass til fasaden, er det meningen at Deichman Bjørvika virkelig skal skinne etter mørkets frembrudd. Da skal den innvendige belysningen sive ut gjennom både de transparente og de translucente glassene og lyse opp hele bygget.

Til Dagbladet har direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg beskrevet at den frostede, lysgjennomskinnelige fasaden vil gløde som en lampe om kvelden.

Deichman Bjørvika skal etter planen åpne dørene for publikum 28. mars 2020, tett etterfulgt av det nye Munchmuseet, som har annonsert at de åpner i juni.

Her er et 360-visning av utsikten fra bygget (før glassfiberplatene ble montert):