Enova og OED vil endre energimerkingen for bygg

Torsdag forrige uke inviterte Enova og Olje- og energidepartementet (OED) til et åpent møte der de presenterte en skisse med to forslag til hvordan energimerkingen av bygg kan endres.

Bakgrunnen var å finne ut hvordan energimerking best kan bidra til å videreføre regjeringens energipolitikk.

Sikre energiforsyningen

I energimeldingen som regjeringen la frem i 2016, ble effektbelastningen i kraftnettet løftet frem som et område man måtte vie mer oppmerksomhet. Målet var å sikre samfunnets krav til energiforsyning og å begrense investeringer i kraftnettet.

– Vi ønsket i forlengelsen av denne politikken å se på effektbruk i energimerkingen. Derfor har vi fått en skisse på bordet, og nå ønsker vi innspill fra hele bransjen, sier Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova.

I skisseforslaget fra Enova og OED vil et byggs effektbelastning på kraftnettet tas med i utregningen av et byggs energimerke.

– En annen grunn til at vi kommer med dette forslaget, er at energimerkeordningens oppvarmingskarakter, som utgjør x-aksen i energimerke-grafen, vil miste sin relevans, sier han.

For fra 2020 vil det bli forbudt å fyre med mineralolje. Oppvarmingskarakteren i energimerket sier i hvor stor grad et bygg kan varmes opp med andre energivarer enn fossilt brensel og elektrisitet.

– Vil avlaste kraftnettet

I dag settes energimerking ut fra beregnet levert energi, som er er den energimengden bygget må tilføres utenfra ved normal bruk.

Innad i bransjen har energimerkeordningen av bygg vært diskutert i en årrekke. Samtalen har handlet om det er byggets beregnede leverte energi som skal gjelde eller om man skal se på netto energibehov for bygget.

Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme var tilstede på møtet, og er svært positiv til forslaget.

– Vi syns det er et spennende grep fordi det adresserer hovedutfordringen i kraftnettet. Ved at effektbehovet vektes i ordningen vil utbyggere tenke på løsninger som kan avlaste kraftnettet, sier han.

Diskriminerer fjernvarme

I november 2017 holdt OED og Enova et innspillsmøte om energimerkeordningen. I møtenotatet fremgår det at mange mener at energimerket gir liten nytte og at energikarakteren i noen sammenhenger fått en uforholdsmessig stor innflytelse.

– Dette har blant annet vist seg ved at ambisiøse byggeiere har bedt om at nybygg skal være «A-bygg», uavhengig av en nærmere vurdering av aktuelle energiløsninger. Enkelte nybygg har valgt lokale oppvarmingsløsninger, fremfor kollektive løsninger som for eksempel

fjernvarme, i hovedsak på grunn av energimerket, står det i notatet.

Mellvang-Berg tror det nye forslaget vil løse opp i dette problemet, for i regnestykket som munner ut i energiskalaens karakterer, skal et effektledd legges til, og den vil erstatte dagens oppvarmingsmerke.

– Med et effektledd i regnestykket vil dagens diskriminering av kollektive, fornybarløsninger som fjernvarme reduseres, sier Mellvang-Berg.

– Det bidrar til å rette opp en feil som favoriserer en type energi. Har du varmepumpe i bygget, så har du mindre levert energi. Står varmepumpen utenfor bygget, blir det mer levert energi, og dårligere karakter. Forslaget kan bidra til at vi får likestilt flere løsninger, for eksempel løsninger som leverer energi til flere bygg av gangen, sier han.

Ikke merkes om

Et av spørsmålene som ble stilt på møtet var om dette ville føre til at bygg må merkes om. Til TU Bygg svarer Tor Brekke at det mest sannsynlig ikke blir snakk om å merke om eksisterende bygg.

– Det er noe av det vi må vi se på når vi setter i gang med en forskriftsendring. Men tidligere erfaring, når vi har endret på skalaen, er at man slipper å endre. For det er en kostnad, sier han.

Mellvang-Berg tenker at dagens økende digitalisering vil kunne gjøre energimerkingen mer dynamisk.

– Energibruk i bygg er varierende, avhengig av bruken av bygget. Så ved å bruke digitale verktøy vil man kanskje kunne ha en energimerking som justerer seg opp og ned, sier han.

På møtet snakket Enova om en åpning av energimerkedatabasen for maskinell bruk. Mellvang-Berg deler tankene til Enova om at dette vil gjøre at bankene kan hente ut informasjon når de skal gi ut boliglån, samt at forbruker blir mer bevisst.

– Med en mer tilgjengelig energimerkedatabase så får du som forbruker bedre informasjon om objektet du skal leie eller kjøpe, sier han.

– Bankene trenger en standard som kan ligge til grunn for beregning av en «grønn rabatt». Det jobber Standard Norge med nå, de skal lage en norsk standard på effektberegning, sier Brekke.

Enova har bedt om innspill på forslaget de la frem innen 1. mars 2019.