Det nye kontorbygget skal lære av og tilpasse seg hvordan leietakerne bruker det

I det nye kontorbygget i på Sluppen i Trondheim ønsker man kun å bruke den energien som er nødvendig. Bygget blir bryterløst og styres via en app som viser vei rundt i bygget, klargjør møterom med individtilpasset lys, luftkvalitet og varme, og er koblet på vær, strøm og trafikk.

Alt, inkludert adgangskontroll, styres gjennom smarttelefonen.

Systemet er Siemens´ første pilot av en smarthus-variant av konseptet «Mindsphere», et maskinlæringssystem for IOT (Internet of Things).

Intern posisjonering av ansatte

Lysgården har mottatt støtte fra Enova til å gjennomføre flere miljøvennlige innovasjonselementer i bygget. Smarthussystemet fra Siemens en viktig del av dette, ifølge prosjektsjefen i Kjeldsberg, Ida Stokkan, og prosjektutvikleren i Veidekke entreprenør, Bjørnar Gullbrekken. De viser til systemet registrerer og tilpasser seg i sanntid til hvor i bygget folk befinner seg og hvor mange de er, ved hjelp av intern posisjonering. Dette gir muligheten til å begrense alt fra unødvendig energibruk til matsvinn i kantina, i tillegg til å tilpasse bygget etter den enkelte brukers behov.

Det legges opp til en «clean desk»-modell der brukeren får beskjed om hvor det de skal sitte, for dermed å kunne fylle enkelte områder i bygget, mens resterende areal går i dvalemodus.

Posisjoneringssystemet gir også mulighet til å bevirke hver deltaker med informasjon om hvor mye energi de har brukt, og om de for eksempel er i grønn eller rød sone.

– Man vil med en slik løsning involvere leietakerne i mye større grad og sånn sett gi hver enkelt en mulighet til å bidra til nettopp det å spare energi, sier Ida Stokkan, prosjektsjef i Kjeldsberg.

Les også: Byggherrene Kjeldsberg Veidekke eiendom må trå varsomt for å unngå at posisjoneringssystemet bryter med personvernet (EKSTRA).

Maskinlæring

Teknologien legger opp til at bygget skal lære seg hvordan leietakerne bruker bygget og tilpasse seg deretter. Det innebærer å lagre den enkelte brukers preferanser for luft, varme og lys, gjennom at disse funksjonene styres og lagres ved hjelp av en app på telefonen.

«Mindsphere» kobler alle styringene i bygget opp mot en kunstig intelligens som bearbeider signalene og ber bygget om å tilpasse seg. Telefonen vil også benyttes til funksjoner som adgangskontroll, brannalarm og møteromsbooking.

Systemet er designet slik at byggeier kan oppgradere systemet og utvikle det etter sine behov.

– Vi vet sånn sett ikke hva vi kan benytte teknologien til i fremtiden, sier Stokkan.

Det som er spesielt for Lysgården er ifølge prosjektsjefen at man legger opp en løsning der automatikkleverandøren som leverer alt innen byggautomasjon, brann og sikkerhet, også utvikler smarthussystemet.

Det skal også ifølge aktørene være første gang at alle smartløsningene henger sammen i et toppsystem.

Drodlet om IOT, Big Data og kunstig intelligens

Prosjektutvikler i Veidekke entreprenør, Bjørnar Gullbrekken, har vært en sentral driver i sammensetningen av Lysgårdens innovasjoner, som skal brukes av han selv og hans egne kolleger. Entreprenøren vil nemlig være den største leietakeren i bygget når det står ferdig juni 2019. I tillegg har Sweco og DNV GL signert kontrakt om å leie kontorplasser i bygget.

– Vi i Veidekke har hatt så stor vekst i Trøndelag at vi etterhvert var plassert på tre forskjellige steder, og trengte et nytt hovedkontor. Vi drodlet litt med Kjeldsberg om denne tomta på Sluppen, og videre om at vi ville ha en teknologisk pakke basert på bruk av IOT, Big Data og kunstig intelligens, sier Gullbrekken.

Kommersielle vilkår

– Den store miljøeffekten ved smarthussystemet handler om at du har bedre oversikt over hvordan bygget brukes. For det første bygger vi generelt mye «tomme» areal, da et vanlig kontorbygg ofte har under 50 prosent tilstedeværelse i gjennomsnitt. Hele verdikjeden i byggebransjen kunne trolig spart sin del av det som er nødvendig for å nå 1,5-gradersmålet, om man hadde spart inn det man uansett ikke bruker av areal og energi, tror Gullbrekken, og forsetter:

– Det er også en stor besparelse at det ikke legges kabler til brytere i alle rom. Tanken var at vi da fikk plass til bedre tekniske løsninger for brann og lydisolering i veggene, og at kostnaden vi sparte kunne brukes på teknologiutvikling, sier han.

Prosjektutvikleren understreker at all utvikling av bygget i seg selv har skjedd på kommersielle vilkår og at leieprisen i markedet har ligget fast, men at muligheten til å hente mer verdi per kvadratmeter er stor.

– Fremtidens kontorbygg

På Lysgården skal Siemens levere Siemens Desigo CC BMS, byggautomasjon, brannalarm, innbruddsalarm og adgangskontroll, posisjoneringssystem og Navigator energioppfølgingssystem- og energioppfølgingstjenster.

– Interaksjonen mellom bygg, menneske og teknikk med smarttelefon som grensesnitt er helt nytt for kontorbygg, sier Stig Tore Røe, distriktssjef for bygningsteknologi i Siemens.

Automatikk- og smarthusleverandøren en ambisiøs byggherre å forholde seg til. Kjeldsberg og Veidekke ville være grensesprengende, og bruke fremtidsrettede løsninger som ivaretar både strenge energi- og miljøkrav og langsiktig økonomisk verdi for eier.

– De vil bygge fremtidens kontorbygg. Og det skal være like moderne ved innflytting, som i hele byggets levetid. Dette innebærer fleksible løsninger, både innenfor byggautomasjonsløsninger, men også innenfor digitalisering av disse løsningene, eller IoT, som har blitt et buzz-ord i dag, sier Røe, som heller velger å bruke ordet «digitaliseringsløsninger».

Globalt utstillingsvindu

Ifølge distriktssjefen er Lysgården blitt en digital lekegrind for Siemens globalt.

– Gjennom dette prosjektet har vi fått lov å bruke hele verktøykassen vår, og det skjer i teknologihovedstaden Trondheim. Det synes vi er veldig stas. Lysgården er faktisk med på å drive utviklingen av bygningsløsninger i Siemens globalt og blir en slags pilot og utstillingsvindu for morgendagens teknologi, sier Røe.

Siemens i Trondheim sitter i et bygg bare 500 meter fra Lysgården, og utvikler digitaliseringsløsningene parallelt med byggingen i samarbeid med entreprenør og byggherre. Siemens vil ifølge distriktssjefen ikke gå inn i andre byggeprosjekter med denne kombinasjonen av smarthusløsninger før de har gjennomført piloten i Trondheim og høstet erfaringer fra den.

Prosjektet har lagt ut flere promovideoer av bygget på sine nettsider.

Solskjermingsystemet «Microshade»

I tillegg til Siemens' smarthusleveranse vil bygget spare energi på nedkjøling ved hjelp av det danske solskjermingssystemet «Microshade». Dette består av vinduer med mikrolameller integrert i glasset i form av en slags folie. Disse reflekterer vekk solvarmen, men slipper likevel lyset gjennom, og påvirkes dessuten ikke av regn. De er også tilpasset årstidene ved at mer av varmen stenges ute når sola står høyt.

– Dagslys er viktig for at et kontorbygg skal oppleves som hyggelig. Men i mange tilfeller forsvinner dagslyset når sola kommer fram, fordi skjerming kommer på og lyset slår seg på inne, sier prosjektsjef i Kjeldsberg, Ida Stokkan.

Hun påpeker at selv om solskjermingssystemet har en kostnad, er det til gjengjeld lite leamikk som kan gå i stykker og dermed lite forventede driftskostnader på sikt.

Det danske selskapet skriver i en mail at Lysgården er det fjerde norske prosjektet de leverer til, etter Sjøfartsbygget i Oslo, og to bygg tilknyttet Universitetet i Bergen. I ettertid har selskapet levert konseptet også til Fremtidens Skole i Sør-Odal og Røros Videregående Skole, og skriver at de har flere prosjekter i Norge underveis.

Se «Microshade»s promovideo på norsk under: