Bygger hus med 80 prosent lavere energibehov – til samme pris

Ringvoll, Viken: Hva om vi kan bygge hus med en brøkdel av energibehovet til samme pris som andre hus?

Det var kongstanken da Nils Fredrik Jegersberg og Nicolai Van Der Lagen i Ringvoll Boligutvikling skulle utvikle ut et nytt boligfelt på Ringvoll et par mil inn i landet fra Moss. I alt skal de bygge over hundre boliger der, grunnarbeidene for de første 47 er allerede i gang.

– Vin snudde hele casen på hodet, sier Van Der Lagen.

Han forklarer at i stedet for å gå til en arkitekt med prosjektet, for så å ta stilling til energiløsningene, henvendte de seg direkte til et titall entreprenører for å finne tekniske løsninger først. Ideen om å bygge lavenergiboliger falt imidlertid ikke i god jord hos entreprenørene. De mente at slike tiltak bare ville øke prisene.

– Men vi ga oss ikke. Vi ble bare mer opphengt i å få det til, forteller Van Der Lagen.

Og de klarte det.

Strømforbruk på 3000 kWh

Sammenlignet med et referansehus med dagens tekniske standard og energimerke C, som ifølge utbyggerne er det de fleste boligutviklere oppnår, vil husene på Ringvoll få energimerke A. Behovet for kjøpestrøm vil være 80 prosent lavere enn i referanseboligene.

– Vi oppnår energimerke A med veldig god margin, sier Nils Fredrik Jegersberg.

– Dessverre finnes det ikke noe A pluss for boliger, flirer Van Der Lagen.

Der to byggherrene har samlet representanter for alle selskapene i prosjektet på Kafé Glede, det eneste serveringsstedet på Ringvoll. I samme senter er det legekontor, fysioterapeut og matbutikk, lite annet.

Ikke all verden å bruke sparte strømkroner på for Ringvolls nye innbyggere, med andre ord. Det lille tettstedet markedsføres da heller ikke som et shoppingmekka, men som en fredelig og familievennlig idyll med kort bilavstand til flere småbyer, båtliv i Son og storbyliv i Oslo.

Medregnet lading av elbil er gjennomsnittlig strømforbruk for boligene estimert til 3000 kilowattimer i året. Det er Multiconsult som har gjennomført beregningene.

Lavenergi til lavpris

Ifølge Jegersberg og Van Der Lagen er gjennomsnittsprisen for nye eneboliger på Østlandet 68.000 kroner per kvadratmeter, medregnet høykostkommuner som Oslo og Asker. I Indre Østfold kommune, hvor Ringvoll ligger, er prisen mellom 50.000 og 55.000 kroner per kvadratmeter. Det har utbyggerne klart å komme ned i selv med blant annet solceller som standard.

– Det spesielle med dette prosjektet er at lavenergi-løsningene er inkludert og ikke tilvalg, sier Cato Andresen, daglig leder i Rasjonell VVS, som bygger varme- og sanitæranlegg på boligfeltet.

Jegersberg og Van Der Lagen forteller om mange runder med prosjektering og vurdering av løsninger. Bergvarme, vindturbiner og solfangere er eksempler på tiltak som ble forkastet i denne omgang, men som de ikke ser bort fra at kan komme inn i senere byggetrinn.

I første fase på Ringvollkollen, som prosjektet heter, endte de med følgende energisparende tiltak:

• Store, sørvendte takflater med solceller
• Vannbåren varme i alle etasjer
• Balansert ventilasjon med varmegjenvinning
• Elementvegger
• Behovsstyrt gatebelysning
• Gjenbruk av stedlige masser

Massebalanse

Enn så lenge er lite teknologi å se på byggeplassen. Steinhauger høye som hus stikker opp i det kuperte skogsterrenget. Histen og pisten står det gravemaskiner og fordeler pukk, sand og singel til veier, rørgater og ringmurer.

– Vi klarer oss ikke helt uten tilkjørt stein, innrømmer Tomas Bylterud, anleggsleder hos grunnentreprenør Knut Bjerke.

Han forteller at massebalanse har vært et mål for anleggsarbeidene, altså at mest mulig av det som graves ut, brukes til fyllinger andre steder på tomta. På den måten sparer de mange lass med stein fra pukkverk til byggeplass og overskuddsmasser fra byggeplass til deponi.

– Vi sparer penger også. Det er dyrt å deponere slike masser, påpeker Bylterud.

Han forteller at de kunne spart enda mer transport med eget knuseverk, men at det ville blitt for mye støv og støy for naboene, deriblant en barnehage.

Også jorda som legges under topplaget i hager og oppkjørsler, er fra utbyggingstomta. Kvister og røtter fra skogbunnen er frest opp og kjørt gjennom et solleverk, forklarer Bylterud.

– Det blir bra jord av det, sier han.

Elementvegger

Bylterud bemerker at den såkalte massebalansen ikke ville latt seg gjøre uten at de som grunnentreprenør ble trukket inn på planleggingsstadiet. Det er flere aktører i prosjektet som nevner fordeler med tidlig involvering.

– Det vanlige er at arkitekten tegner et eller annet, så må vi prøve å bygge det etterpå. Her kom vi inn før første strek var tegnet, sier Reinert Hersleth, daglig leder i Hersleth Entreprenør.

Hersleth er totalentreprenør i prosjektet og ble forespurt om energi- og kostnadsbesparende løsninger før både arkitekt og energirådgiver kom inn i bildet. Hersleth bygger med yttervegger fra egen elementfabrikk, og den industrielle produksjonen har vært førende for arkitektene.

– En av fordelene med elementproduksjon er at man blir tvunget til detaljprosjektere alt ferdig før betongarbeidene starter, sier Hersleth.

Det gir bedre kontroll og færre improviserte løsninger i byggeprosessen, understreker han. Med elementer blir byggene raskt tette, og selve produksjonen foregår jo i tørre, HMS-vennlige lokaler.

– Hvor mye er det å spare på serieproduserte yttervegger?

– Det kommer an på størrelsen på prosjektet. Her vil jeg tro at husene får 20 til 30 prosent kortere byggetid på grunn av denne byggeteknikken, svarer Hersleth.

Arkitektur for solenergi

Elementene har også gitt føringer for innervegger og bærepunkter i husene. De overordnete planene har ikke bydd på problemer for arkitektene, som beskriver en god samarbeidsprosess fra mulighetsstudien til de siste detaljene for planløsninger og uterom med blant annet takterrasser på carportene.

– Arealeffektivitet er også miljø, påpeker Sondre Schou Hauger, én av to arkitekter fra Østavind Arkitekter.

Den andre, Nora Nordhaug, forteller at de har tegnet husene slik at det skal være enkelt å sette opp nye vegger inne dersom man har behov for flere rom. Verken hun eller Hauger synes elementbyggeriet har gått på bekostning av estetikken.

Solcellene har ført til vel så store tilpasninger, ifølge arkitektene. Orienteringen av husene er bestemt av solforhold på tomtene, og saltakene er asymmetriske for at en størst mulig flate skal vende mot sør.

– Husene har fått en rasjonell, enkel form for at det ikke skal være noe som skygger for sola. Det er dessuten det som er trendy nå, begrunner Nordhaug.

Integrerte solceller

Utenfor byggeplasskontoret er det oppstilt to solcellemoduler. Den ene med klassiske solcellepaneler innfelt i et rammeverk av enkeltkrummede takstein og plastkanaler som skal lede vannet ned fra taket.

Denne solcelleløsningen skal monteres på 13 av de 47 husene, resten får svart båndtekking med solceller laminert på selve blikket. I disse solcellene er lederne svarte slik at solcellene går i ett med tekkingen.

Begge løsningene er såkalt BIPV – bygningsintegrerte solceller. Det vil si at solcelleløsningene erstatter takstein eller -belegg som beskyttelse mot snø og regn.

– Det er dette som er fremtidens måte å bygge hus på, mener Jon-Ola Pedersen, daglig leder og grunnlegger av solcelleleverandøren Ecosol.

Han tror at også yttervegger kledd med solceller blir vanlig framover.

– Målet må være å hente minimalt med strøm fra grid-en, sier han.

Avtrekksvarmepumpe og vedovn

Kjernen i de nye Ringvoll-boligenes energisentral blir en flerfunksjonell varmepumpe, et svensk produkt som varmer både ventilasjonslufta, gulvvarmevannet og tappevannet.

Teknisk sett er det en avtrekksvarmepumpe med varmegjenvinning. Vannet i huset varmes opp av ventilasjonsluftas varmeenergi, altså gammel, brukt luft.

Automatikken skal være så smart at den tar hensyn til strømprisen. Det innebærer for eksempel at varmekolben i varmtvannsberederen, som også er den del av apparatet, kan gå på tomgang en stund hvis spotprisen skyter i været.

Christoffer Iversen, prosjektleder i Elektrotjenesten, forteller at alle husene er tilrettelagt for elbilladere, men at det blir opp til kjøperne å bestemme om de vil investere i det eller ei.

Strømsparing er også hovedprinsippet bak utendørsbelysningen, som er «dynamisk, karbonnøytral og intelligent», ifølge leverandøren fra Moss.

– Vi programmerer utebelysningen slik beboerne vil ha den. For eksempel om det skal være helt mørkt eller et svakt lys når det ikke er folk til ute, sier Ola Pedersen, daglig leder i Adapti.

Han beskriver et ledlysoppsett som dimmes opp når sensorene registrerer et menneske på veien, og ned når vedkommende har passert. Lysstyrken varieres fra årstid til årstid og kan tilpasses en rekke vær- og sensordata.

Smarthusløsninger inne i boligene har eiendomsutviklerne på Ringvoll overlatt til kjøperne, der har de ingen felles løsninger. I stedet har de valgt å utstyre alle boligene med en noe mindre science fiction-aktig installasjon: vedovner.

– Det blir ikke hjemmekoselig uten peis! forklarer Nils Fredrik Jegersberg.

Han forsikrer at det er en miljøvennlig, rentbrennende ovn de har valgt.

– Og tenk om strømmen går midt på vinteren, tilføyer han.