Byggebransjens nye BIM-dimensjoner skal gi bedre kontroll på tidsbruk, sikkerhet og kostnader

Før var det store spørsmålet i byggebransjen bimmer du? Digitaliseringen av byggenæringen har gjort at forkortelsen av ordet bygningsinformasjonsmodell er blitt et eget ord. Det trengs nesten ikke å forklares lenger.

Nå er kanskje det store bransjespørsmålet hvilke dimensjoner bimmer du i? Det er i hvert fall inntrykket man får når man overværer byggebransjens mange konferanser. Flere store prosjekter har Powerpoint-presentasjoner (i 2D) om hvordan de bimmer i flere dimensjoner.

De snakker om 4D-, 5D-, 6D- og 7D-BIM. Globalt snakkes det også om 10D-BIM.

Uendelig mange dimensjoner

BIM er egentlig en forkortelse for Building Information Modelling eller Building Information Model. Forenklet dreier det seg om å etablere en datamodell som består av geometri, data og dokumenter.

Arkitektkontoret Axd studio skriver om BIMs mange dimensjoner. For dem er det så enkelt at hver gang en bestemt type informasjon spesifiseres i modellen, så kan det utgjøre en ny dimensjon. Teoretisk sett kan det være et uendelig antall dimensjoner i en BIM-modell, som vi sier på norsk.

I Norge er det kun de fire første dimensjonene som er standardisert, og det er ulike meninger om begrepsbruken når man jobber i de øvrige dimensjonene.

Slik definerer Axd studio dimensjonenene fra 3D til 7D:

• 3D-BIM samler de grafiske dataene. Det er den mest kjente dimensjonen, som refererer til den visuelle delen av en BIM. Å koble forskjellige, spesifikke modeller til en løst sammensatt modell, gjør det mulig å utvikle et prosjekt uten sammenstøt.
• 4D-BIM er tidsdimensjonen, som brukes til byggeplanlegging. Det er mulig å visualisere og kontrollere fremdriften av byggeaktivitetene gjennom prosjektets levetid.
• 5D-BIM handler om kostnadsberegninger. Mengder og materialer kan hentes direkte ut fra en bim, og gi en presis og pålitelig kostnadsanalyse
• 6D-BIM er bærekraftsdimensjonen. Den brukes til energivurdering i design- og driftsfasen. En effektiv datainnsamling fra installerte sensorer gjør det mulig å forstå bygningens ytelse bedre og definere en strategi for å optimalisere bygningens energiforbruk.
• 7D-BIM brukes til å trekke ut og samle relevant informasjon relatert til drift og vedlikeholdsstatus for bygget gjennom hele livssyklusen.

Snakker mer om bruksområder

På Fagskolen Oslo Akershus har de et eget BIM-teknikerstudium. Faglærerne utdanner tømrere, murere, blikkenslagere og andre til å bli BIM-eksperter. BIM-teknikere som kan lede den digitale prosjekteringen på byggeplass.

Faglærerne forteller at de ikke er så opptatt av å snakke om dimensjoner av BIM, men heller bruksområder.

– Vi er ikke så opptatt av å telle dimensjoner, vi snakker heller om bruksområder. Det er innfallsvinkelen vår. Vi jobber med økonomi, fremdrift, livsløpssyklus og informasjonsflyt, sier en av lærerne når vi ringer Fagskolen og blir satt på høyttaler på lærerværelset.

– Det er kunstig å snakke om 7D. Da høres man kanskje mer innovativ ut, men vi prøver å bryte det ned til hva det konkret handler om. Det kan jo høres litt skremmende ut også, sier en annen.

De vil likevel ikke avskrive bruken av dimensjonsbegrepene, og sier at hvis byggeaktørene synes det er en god måte å beskrive hvordan de jobber på, så er det fornuftig å snakke om 4D og resten av tallrekka.

Og de ser mange spennende prosjekter rundt om i landet som forsvarer bruken av BIM i flere dimensjoner. AF-gruppens boligprosjekt i Bjørvika, Tønsbergsprosjektet, som er utbyggingen av det nye fylkessykehuset i Vestfold, det nye Nasjonalmuseet og veistasjonen på Gol er eksempler som fagskolens kollegium trekker fram når TU Bygg spør om gode BIM-prosjekter.

Tønsbergprosjektet skriver på sine nettsider at de bruker åpen BIM i flere dimensjoner.

«Tønsbergprosjektet skal bruke komplett BIM i åpne, standardiserte formater i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Ikke bare i 3D, men i flere dimensjoner som inkluderer kostnader, framdrift og FDV. Åpen BIM benyttes i alle faser, på alle nivåer og av alle fag», står det. FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold.

HMS i tidlig fase

Entreprenørgiganten NCC er blant dem som bimmer i 4D. I tidsdimensjonen i datamodellen har de brakt inn helse, miljø og sikkerhet, og entreprenøren mener de er blant de første som bevisst bruker HMS helt i starten av prosjektene.

Kommunikasjonsansvarlig i selskapet skriver til TU Bygg at målet er å synliggjøre risikoer knyttet til aktivitetene over tid og viser til et tidligere utsendt presseskriv.

Et eksempel som er omtalt her, er Lyngården i Trondheim, som NCC bygger for KLP Eiendom. Det er et 14.000 kvadratmeter stort kontorbygg som skal stå ferdig våren 2019.

– Her har man bevisst løftet HMS inn tidlig i prosjekteringsfasen, utviklet fremdriftsplaner sammen med byggherren og integrert helse- og sikkerhetsarbeid i konkrete aktiviteter. Dette har man blant annet fått til ved hjelp av 4D-BIM, heter det i skrivet.

NCCs fremdriftsmodell sørger altså for at de unngår risikosituasjoner ved å kombinere HMS og BIM i planleggingen. Det gjør blant annet at nødvendig sikkerhetsutstyr er på plass til rett tid i byggefasen, forklarer selskapet i meldingen.

Fint og flott, men ...

Øystein Graffer, senioringeniør i Statsbygg, er ikke spesielt begeistret for bruken av dimensjonsbegrepene. Han viser til England, hvor de snakker om nivåer fremfor dimensjoner.

– Å snakke om dimensjoner utover standardisert 4D-BIM, høres jo flott og fint ut, men det er viktigere å definere hva man mener med de ulike dimensjonene. I England bruker man nivåer, «levels», istedenfor dimensjoner. Det kan være en bedre begrepsbruk, sier han.

At det i Norge kun er opp til og med 4D-BIM som er standardisert, er noe Statsbygg forholder seg til, forteller Graffer.

– I Statsbygg bruker vi mange av dimensjonene over 4D, men kanskje ikke alle på en gang. 4D-BIM, tidsdimensjonen, brukes i en del av alle våre prosjekter, gjerne av entreprenørene selv, sier Graffer og utdyper hvilke dimensjoner som er mest aktuelle.

– 6D, bærekraft, gjør vi mer eller mindre i alle prosjekter i form av klimagassberegninger. Vi ser på materialbruk basert på mengder fra BIM. 7D, FDV, har vi ikke kommet langt på ennå, men vi har et internt prosjekt, «Digital tvilling», hvor dette er et av hovedløpene, avslutter han.