Fire egenskaper avgjør når Borregaard jakter på den rette trainee-kandidaten

– Det er viktig at vi er nyutdannede, siden vi skal formes her, sier Bente Haug.

Med en fersk master i kjemi og bioploymer fra NTNU i lomma, dro hun rett fra Trondheim til Sarpsborg for å gå et to-årig traineeprogram i forskningsavdelingen til Borregaard. Haug ble fast ansatt fra første dag, og er nå halvannet år ut i løpet.

Fem stillinger i løpet av to år

I lærlingperioden roteres traineene rundt i fem forskjellige stillinger i tre ulike avdelinger, forskningsavdelingen, produksjonsavdelingen og salg og marked.

– Nå holder jeg på i produksjonen, inne i fabrikken, der jobber jeg med ulike forbedringsprosjekter. Til våren skal jeg inn i en teknokommersiell salgsstilling, som blant annet består i å veilede kunder på hvordan de skal bruke produktene vi lager, sier hun.

De 70 forskerne som jobber på Borregaard forsker og utvikler en rekke ulike produkter fra tømmerstokkens bindemiddel (lignin) og fiber (cellulose). Det kanskje mest kjente produktet er vanilin, et kunstige vaniljestoff som brukes i cirka 99 prosent av alle vaniljeprodukter i verden. Borregaard er de eneste som produserer stoffet fra tømmer, og ikke fra olje.

Karriere360 møter Haug og hennes mentor, forskningsdirektør Kristin Misund, på en av labene i forskningsavdelingen. Poenget med programmet er å gi forskertraineene et godt innblikk i hvordan Borregaard driver med innovasjon, samt gi dem et stort nettverk.

– Ved å være på andre avdelinger enn bare forskning, får jeg en bedre forståelse av hvordan det jobbes innenfor ulike forretningsområder og hva man må tenke på i forskjellige prosjekter, sier Haug.

Selv om mye tid går med til opplæring når traineene må tre inn i ny stilling fem ganger i løpet av to år, mener forskningsdirektøren at selskapet får mye igjen for det.

– Det er en god investering, det gir oss god «pay off» etterpå, for de blir veldig anvendelige folk, sier Misund.

Henter studenter fra Ås og NTNU

Borregaard lyser ut to trainee-stillinger hvert år. Misund forteller at de er ute på universitetene og leter etter kandidater.

– Vi er veldig aktive på stands på NTNU og NMBU, som er de to viktigste rekrutteringsarenaene våre i Norge, sier hun.

Hvert år får de inn i godt over 100 søknader.

– Det er utrolig mange flinke folk, sier hun.

Fire egenskaper avgjør

Når Misund gjør utvelgelsen er det særlig fire ting hun vektlegger:

– Jeg ser selvfølgelig etter folk som har gode akademiske resultater. Og så ser jeg etter folk som har skiftet miljø, og gjerne har vært på utveksling da de gikk på universitetet eller på videregående, for det å kunne rotere er fundamentalt for denne ordningen, sier hun.

– Og så ser jeg etter hva folk har gjort på fritiden, om de har engasjert seg i noe, tatt et verv og om de har tatt en lederoppgave på fritiden, fortsetter hun.

I intervjuene prøver hun å forstå litt om de sosiale antennene.

– Du skal plantes om mange ganger i løpet av kort tid, så det nytter ikke å ha nesa høyt opp i været. Likevel må du ha en slags trygghet i deg selv og bli inspirert av å skifte miljø stadig vekk.

Haug nikker bekreftende og svarer at hun kjenner seg igjen i kandidatbeskrivelsen.

– Ja, særlig dette med sosiale antenner. Du må være kontaktsøkende, for mye foregår muntlig. I produksjonen, der jeg jobber nå, er det ingen lærebok som jeg kan slå opp i, der må jeg spørre meg frem for å finne svar på det jeg lurer på.

Selv om hun ikke har verv på fritiden, fyller hun et annet av Misunds kriterium:

– I tredje klasse var jeg et år i Valencia i Spania. Det var en stor utfordring, for da var all undervisning på spansk og katalansk. Det gikk det, jeg overlevde, ler hun.

– Det at du har oppsøkt en situasjon hvor du føler deg litt liten, der alt er nytt, og da viser gjennom akademiske resultater at man har fikset det, da tenker jeg at det er et skikkelig pluss, komplementerer forskningsdirektøren.

Må forklare komplisert kjemi til HR-ansatte

Et av spørsmålene Misund ofte stiller under intervjuer er at hun ber kandidatene om å fortelle et prosjekt de driver med.

– Det er veldig morsomt, for da har du puttet på en femkroning og så renner det ut informasjon. Men så når de er godt i gang, så ber jeg dem stoppe, og så ber jeg dem heller om å fortelle det samme til hun fra HR, som er en veldig oppegående dame, men ikke kan noe kjemi, sier hun og forklarer tanken bak:

Sosiale antenner handler om å tilpasse kommunikasjonen til ulike typer faggrupper.

– Når Bente er i produksjonsmiljøet må hun, operatørene og ingeniørene formidle sine fagfelt på en måte som gjør at begge parter kan benytte informasjonen. Når hun skal over i kommersiell avdeling, vil hun få nye utfordringer, hun skal kommunisere faglig med kollegaer som ikke har kjemibakgrunn. Å kunne kommunisere på en respektfull og målrettet måte er en viktig forutsetning for å lykkes.

Karriere360 tester traineen:

– Hvordan vil du forklare leserne våre som ikke har kjemibakgrunn hva du holder på med?

Mentoren ser forventningsfullt bort på traineen sin, som tar utfordringen på strak arm:

– En tømmerstokk består av 45 prosent fiber, 30 prosent bindemidler og 25 prosent sukker. Det benytter vi til en rekke kjemikalier som kan erstatte oljebaserte kjemikalier. Jeg jobber med fiberdelen som vi lager spesialcellulose av og hører inn under prosesseiergruppa som sørger for at produksjonen vår går optimalt. Én av mine arbeidsplasser er tørkemaskinen som tørker cellulosen før den rulles opp på store ruller, der jeg jobber på forbedringsprosjekter. Hvordan man for eksempel kan få raskere analyser, eller hvordan tørkingen kan blir mer jevn og energibesparende, svarer hun og ser på Misund.

– Det er godkjent, ler Misund.

Konkurrerer med oljeindustrien

Misund forteller at det er viktig for Borregaard at traineene blir fast ansatt, både for å gjøre seg attraktive for studentene som er på jobbjakt, men også for å bevare kompetanse traineene har tilegnet seg i løpet av programmet.

– Vi må konkurrere med oljeindustrien, og det er utfordrende. Men vi er unike på at vi har et stort forskningsmiljø, med 70 ansatte og en bærekraftig profil. Å være en del av et solid og fremtidsrettet forskningsmiljø er noe som gjør oss attraktive for de nyutdannede, sier hun.

Misund forteller at de aller fleste i forskningsavdelingen er innflyttere, 17 er utenlandske.

– Det hadde garantert vært lettere å rekruttere om vi hadde holdt til midt i Oslo, for det kan være vanskelig å flytte hit om du har en ektefelle som skal ha en interessant jobb i nærområde. Derfor lander mange i Moss, sier Misund.

Haug er fra Oslo, og bodd i Trondheim da hun studerte på NTNU. Å flytte til Sarpsborg var ikke et problem, hun syns det var fint å flytte nærmere hjem.

– Jeg hadde ikke noe nettverk i Sarpsborg, men i løpet av tiden jeg har vært her og rotert rundt på de ulike avdelingene, har jeg fått blitt kjent med masse hyggelige folk. Det har vært problemfritt, avslutter hun.

• Meld deg på nyhetsbrevet til Karriere360.no, og få nyheter om utdanning, jobb og ledelse for teknologer.