Snart kan du drikke «kunstig» melk

Danske forskere presenterte nylig «siste skrik» innen matteknologi: Meieriprodukter laget helt uten bruk av kua selv.

Men etter en telefon til Sissel Rønning, seniorforsker hos Nofima, blir det klart at dette verken er nytt eller spesielt unikt – vi driver med det her på berget óg. Rønning kan fortelle at teknikken bak er relativt enkel, men i stor grad patentert av amerikanske selskaper.

Og smaken? Nei, vi får i alle fall håpe den vil smake like godt som vanlig melk, forteller hun på telefon fra Ås.

Danskene mener på sin side at det smaker litt beskt.

Selv om melkeprotein har blitt produsert i lengre tid, forteller Rønning at det fortsatt foregår mye forskning, med mål om at teknologien etter hvert kan nå dagligvaren. Produksjonsteknikken kan også brukes til å lage eggehvite og andre proteiner, sier hun.

– Vi holder på med et prosjekt der vi forsøker å lage eggehvite gjennom bruk av presisjonsfermentering og celledyrking. Får vi det til, skal vi teste eggehviten i drinker, forteller hun lattermildt.

Viktig for matsikkerheten

Presisjonsfermentering er en metode som bruker genspleising for å produsere spesifikke produkter, der man setter inn bestemte gener i en mikroorganisme, for eksempel gjær eller bakterier, og lar mikroorganismen vokse og formere seg i store mengder under kontrollerte forhold.

Mikroorganismene fungerer som små fabrikker som produserer ønskede stoffer, som for eksempel melkeproteiner, uten at man trenger dyr til å produsere dem. Dette gjør det mulig å produsere animalske produkter på en bærekraftig og dyrevennlig måte.

Rønning forteller at slike metoder blir viktige i åra framover, der nåværende analyser estimerer at den globale matproduksjonen må øke mer enn 60 prosent mot 2050. Etterspørselen etter animalsk protein er stor, blir vi fortalt.

Det får hun gehør for hos Eva Falch, førsteamanuensis og leder for NTNU Food Forum.

– Om alle skal kunne legge seg mette – selv oss i vesten, er vi avhengig av å utnytte maten bedre, der en løsning kan være å berike den med næringsstoffer som er bra for helsen vår. Men mye av kosten kommer nok til å være ganske lik som i dag.

Hun forsker selv på nye måter å ernære oss på, i et prosjekt som prøver på lage pulverbasert omega-3 som kan tilsettes hva som helst – til og med brød.

Ett gårdsbruk daglig

Falch forteller videre at behovet for nye løsninger drives av flere faktorer, blant annet at det blir stadig sjeldnere å beskjeftige seg som bonde. I Norge legges det ned et gårdsbruk hver dag i snitt, skriver NTB, videreformidlet av Forskning.no.

I tillegg er dagens unge langt mer åpne for den nye maten.

– Mange godt voksne er skeptiske til genmodifisering og genredigering av maten vi spiser, men jeg opplever at studentene her på NTNU og andre steder er langt mer åpne. Det tror jeg også gjelder resten av samfunnet, spår Falch.

2016 signerte for øvrig 169 tidligere Nobelsprisvinneret et åpent brev til Greenpeace, FN og verdens ledere hvor de fordømmer Greenpeace sin motstand mot GMO-risen Golden Rice.

Likevel har Norge verdens strengeste GMO-politikk. Det er kun to næringsprodukter som er godkjent for import, GMO-produsert olje for fiskefor og nellik i seks nyanser av fiolett.

Men nå venter kanskje en oppmykning. Rønning forteller at EU i disse dager holder på å revidere lovverket, og at oppmykningen er ventet å bli iverksatt i Norge like etter. Det kan være startskuddet for revolusjonen, forteller de to forskerne.

– Jeg er litt lei av alle vyene som har blitt presentert de siste åra, for dette tar tid. Men om 25 år har vi nok et helt annet syn på genredigering, og langt flere produkter, uttaler Rønning.

Tine følger med

Det er liten tvil om at endringen vil komme – en endring som blant annet kan føre til storstilt konsolidering i landbrukssektoren. Tine forteller at de følger nøye med på utviklingen, men bedyrer at de fortsatt er bondens selskap.

– Tine følger med på og deltar i teknologiutviklingen rundt dette temaet, og er med i flere nybrottsarbeid. Men dette er ikke noe nytt; Tine bruker for eksempel mikrobiell løpe i osteproduksjonen, fremstilt etter samme prinsipp, uttaler pressevakt Unni P. Christiansen hos Tine.

Hun legger til:

– Når det er sagt, så skal naturen fortsatt være grunnlaget for Tines produksjon av melk. Vi vet at forbrukere flest ønsker seg naturlig produserte matvarer av høy kvalitet, slik Tine melkebønder over hele landet leverer hver dag, året rundt.