Grønnere skipsfart: Åtte piloter gir et glimt inn i framtidas skipsfart

For fire år siden startet et unikt samarbeidsprosjekt med luftige ambisjoner om å finne og pushe fram grønnere teknologi for skip og kyst. Det har allerede ført til hybride skip med batterier og prosjekter som viser vei for både Norge og internasjonal skipsfart.

Norges er i en særstilling. Utviklingen av grønnere skipsfart skjer i tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, forskning og akademia.

GKP blir GSP

Grønt kystfartsprogram (GKP) ble etablert våren 2015 med 16 bedrifter og organisasjoner samt to departementer. Nå er det over 60 partnere og navnet ørlite grann endret til Grønt skipsfartsprogram (GSP), som skal reflektere internasjonale ambisjoner framover.

Visjonen var å etablere vedens mest effektive og miljøvennlige skipsfart gjennom et bredt samarbeid. Visjon og mål er ikke endret.

Fra en sped start med to-tre pilotprosjekter som skulle demonstrere ny teknologi, er det i 2019 åtte aktive pilotprosjekter. Siden programstart er det utført 20 pilot- og to barrierestudier.

På tvers

Leder for styringsgruppen i Grønt Skipsfartsprogram, Amund Drønen Ringdal, kaller det unike samarbeidsprosjektet for et kinderegg.

– Programmet er et skinnende eksempel på samarbeidet mellom private og offentlige. Noen av løsningens er vi allerede i dag. Skip er under bygging, utviklet som pilotprosjekter i Skipsfartsprogrammet, sier Ringdal, som til daglig er næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund.

De første prosjektene hadde først og fremst som mål å få ned utslipp i norske farvann. Det ble drevet fram som et virkemiddel for 40 prosent utslippskutt fra transport og annen ikke-kvotepliktig virksomhet innen 2030, som var myndighetenes mål. Det er fra 2019 skjerpet til 50 prosent gjennom handlingsplanen for grønn skipsfart. For GSP spiller det liten rolle. Alle pilotene har mål om å få ned utslipp mest mulig, fortest mulig.

Nærskipsfart og dyp sjø

Amund Drønen Ringdal legger ikke skjul på at ambisjonene er langt høyere. Deepsea-markedet trenger gode løsninger.

– Teknologien for store skip som krysser havene utvikles ikke i et vakuum. Norsk kystfart er et laboratorium der vi samarbeider tett og tester ut teknologien. Ved å bruke pilotprosjekter, kommer vi raskere ut i markedet, sier Ringdal.

Arbeidet er delt i faser, der det begynner med studier av potensielle prosjekter, utslippskutt og økonomisk analyse. Kartlegging av barrierer og hva som skal til for å fjerne dem inngår også i arbeidene før det kan bli piloter.

Ferger og nærskipsfart

DNV GL tok initiativet til GSP og Narve Mjøs er programleder. Han sier at det må jobbes med både tekniske tiltak som batterier og hybridisering, skrog, framdrift, alternative drivstoff og optimalisering av drift og energieffektivisering.

– Vi begynte med ferger. De kjører kjente og korte strekning er og egner seg for å teste ut løsninger, som batterier, hybrid drift og nå snart hydrogen. Deretter kan vi ta løsningene videre til nærskipsfart og etter hvert ut til større skipstyper, sier Mjøs.

Bare vinnere

GSP finansieres av deltakerne i programmet og får i tillegg årlig støtte over statsbudsjettet.

– Dette skal være vinn-vinn-prosjekter. Det skal gi god «business» og utslippene skal gå ned. Så langt har det vært en suksess, sier Mjøs.

Dette er de åtte pilotprosjektene som er i under bygging eller i ferd med å realiseres:

1. Sjødroner

Prosjektleder: Asko

Autonome og elektriske fergelektere til transport av trailere over Oslofjorden mellom Moss og Holmestrand. To ferger, 4–8 turer pr. døgn. Tidsplan: 2022.

2. Hydrogen by the Sea

Prosjektleder: Equinor

Produksjon av hydrogen (H₂) ved reformering av naturgass, med CO₂-fangst og lagring. Studert 35 skip/seilinger, flere lovende strekninger. Markedet må hjelpes i gang. Konsept med bunkersskip for H₂. Tidsplan: 2021–22.

3. Green Smart Ships

Østensjø Rederi

Samle, analysere og utnytte skips- og driftsdata – fra ett skip til flåte. Fokus på blant annet datakvalitet, sensorer, IT-infrastruktur om bord, beslutningsstøtte/hjelp til mannskap/sikker dataoverføring mellom skip/land.

4. Environmental Port Index

Bergen Havn

Samarbeid med ti norske havner. Utvikle felles indeks for utslipp fra skip – basert på reelle skipsdata. Differensiere havneavgifter ut fra indeks. Stimulerer skipseiere til å investere i utslippsreduserende tiltak (batteri/landstrøm/katalysator/LNG etc.)

5. Green Banking Solutions

Danske Bank

Finansiering av grønne løsninger. Hvordan skaffe risikokapital til miljøvennlige skipsprosjekter – stenge kapitalgapet. Definerer «green shipping» – for enklere kommunikasjon mellom finans, rederier, lasteiere og myndigheter. Koordinert push for å motivere til grønnere investeringer.

6. Batteri/gass-drevet bøyelastere – E-Shuttles

Teekay Shipping

Ny generasjon bøyelastere (shuttle tankers) med ca. 50 prosent lavere CO₂-utslipp enn bøyelaster fra 2010. LNG som hoveddrivstoff, batterier og gjenvinning av VOC til drivstoff. Norsk innhold: 42 prosent.

7. Seabased Transport System for Fresh Fish

Egil Ulvan Rederi

Etablere fast transportrute for oppdrettsfisk fra Midt-Norge til kontinentet. Målet er å erstatte veitransport med sjøtransport. Utnytte eksisterende rute – utnytte ledig lastekapasitet (ca. 30–50 %). 2–3 avganger i uka. Baserer seg på superkjøling av fisk (super chilling).

8. Autonomous Battery Powered Container Ship

Kongsberg Maritime

Skipet Yara Birkeland er allerede under bygging i Romania. Kommer til Vard Brevik for utrustning november 2019. Prøveturer fra februar 2020. Yara Birkeland blir elektrisk og skal i løpet av 2021/22 seile autonomt mellom Yara på Herøya og containerterminalene i Brevik og Larvik med plass til 120 TEU. Erstatter 40.000 trailertransporter.