Vurderer å legge ned Mongstad

I en epost Teknisk Ukeblad har fått tilgang til ber Statoil om et krisemøte med nærings- og handelsminister Trond Giske.

Selskapet understreker at dersom de ikke klarer å oppnå lønnsom drift, må alle muligheter for raffineriet vurderes.

– Bakgrunnen for situasjonen er sammensatt og er å finne i utfordrende markedsforhold med lave marginer, et relativt høyt kostnadsnivå og rammebetingelser som ikke har gått i raffineribransjens favør i de siste år, skriver Statoil.

– Alvorlig situasjon

Pressetalsmann i Statoil, Morten Eek, bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at situasjonen for raffineriet er svært alvorlig.

– Denne delen av industrien er sterkt presset. Og vi ser ikke tegn til markedsforbedringer i nær fremtid. Statoil gjør en stor innsats internt for å forbedre situasjonen. Samtidig er vi er veldig klar over at Mongstad ikke kan drives med underskudd på sikt.

Som følge av den negative utviklingen ved Mongstad-raffineriet har Statoil redusert aktivitetsnivået betydelig.

– De lokale konsekvensene er at det blir mindre oppdrag for leverandører og underleverandører. Den siste tiden har det medført en reduksjon på Mongstad med omkring 200 årsverk. Av disse er nær 30 egne ansatte gjennom naturlige avganger som ikke er erstattet med nye ansatte, sier Eek.

Statoil har normalt hatt rundt 800 egne ansatte på Mongstad-området.

Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi trenger folk som raskt kan tilpasse seg til nye prosjekter og teknologier

Oljeindustrien styrer unna fornybarregning

Statoil vil slippe sertifikatene 

Taper milliarder

Eek forklarer at Mongstad nærmest over natten gikk fra å være god butikk til å bli et milliardsluk.

– Etter finanskrisen er marginene borte fordi det er overkapasitet i markedet, økte råvarepriser og endring i etterspørsel. På toppen av dette kan Mongstad få et samlet skatte- og avgiftstrykk som ligger langt over konkurrentenes, sier han.

I Statoils årsrapport for 2011 som ble lagt frem forrige uke, slår selskapet fast at overkapasiteten i raffineringsindustrien er spesielt utfordrende i Atlanterhavsbassenget.

– Marginen var 2,3 amerikanske dollar per fat i 2011 sammenlignet med 3,9 amerikanske dollar per fat i 2010. Dette er en reduksjon på rundt 42 prosent. Raffineringsindustrien forventes å stå overfor store utfordringer også i 2012, slår selskapet fast.

Siden tredje kvartal 2009 har Statoil skrevet ned verdien av Mongstad-raffineriet med til sammen 9,2 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Thomas og Michelle sparte 65.000 kroner med bilrabatt fra NITO

Tekna-presidenten: – Olje og gass må finansiere klimafond

Særnorske vilkår

Eek sier at Mongstad blir rammet av skjerpede avskrivingsregler, dobbel avgift på interne gasstrømmer og krav om å kjøpe elsertifikater som legger opp til forskjellsbehandling av norsk og svensk raffineringsindustri.

I motsetning til kraftkrevende industri har ikke raffineringsvirksomhet i Norge blitt unntatt for det elsertifikatmarkedet. Det betyr at Statoil må betale en ekstra avgift for bruk av elektrisitet. Ifølge Eek slipper svenske raffinerier dette. I tillegg til grønne sertifikater, må det betales CO2-avgift for bruk av naturgass.

Til sammen vil dette koste minst 45 millioner kroner i året.

I tillegg har eiendomsskatten til Lindås kommune økt fra cirka 30 til 90 millioner kroner i året etter et forlik mellom kommunen og Statoil som ble inngått før krisen slo til.

– Vi ber ikke om noen spesialbehandling, men om at vi får de samme rammevilkårene som våre konkurrenter i utlandet. Vi må også ta vår del av det å forbedre driften for å møte utfordringene, og for at Mongstad skal kunne konkurrere, må vi blant annet redusere egne kostnader betydelig. Det er vi godt i gang med, sier Eek.

Foreløpig har ikke Statoil fått noen som helst løfter fra næringsminister Trond Giske.

Les også: Norske raffinerier kan straffes for klimatiltak

Reduserer kostnadene

Mongstad har som mål at innen utløpet av 2014 skal kostnadene reduseres med 500 millioner kroner. Samtidig vil Statoil øke verdiskapingen med 430 millioner kroner.

– I 2011 ble kostnadene redusert med 179 millioner kroner i året, mens vi fikk en forbedring på 248 millioner kroner i året innen økt verdiskaping. Her er det snakk om årlige forbedringer. Med andre ord er kravet at tiltakene gir en varig effekt, slik at forbedringene er bærekraftige over tid.

Selv om Statoil gjør en kraftig innsats for å forbedre lønnsomheten ved Mongstad, er fremtiden likevel usikker.

– Dette alene ville ikke endret bildet fra minus til pluss i dagens situasjon, men uten de grepene som Mongstad-organisasjonen selv har tatt allerede, ville tallene for Mongstad vært tilsvarende verre, sier Eek.

Les også:

Konkurs etter Mongstadtrøbbel

Fem selskaper skal konkurrere om månelandingen 

Halliburton kjøper seg avfallsproblem

Verdens lengste kabel mangler strøm

Aker får ikke starte prestisjeprosjektet: Ny utsettelse på Mongstad

Avviser Mongstad-framskynding

Her er Borten Moes oljeargumenter

CO2-fangst ikke dyrere enn vindkraft

Vann fanger CO2 raskere