Åmot, Hedmark: Vi har spunnet oss fram på snødekkede veier som ikke finnes på Google Maps. Fra en åskam på det lukkede skytefeltet Regionfelt Østlandet skal Forsvaret vise fram fremtidens kampsystem.
For nå digitaliserer Forsvaret kampkjøretøyene sine. De nye kjøretøyene snakker sammen for å finne målet og stiller inn siktet automatisk.
Det gamle bombekasterkjøretøyet på M-113 chassis erstattes av en ombygget og digitalisert versjon av kampvognen CV90. Dermed er det slutt på å sveive våpenrøret på bombekasteren i posisjon manuelt, forteller fagsjef manøver på Hærens våpenskole Trond Haande. Mannskapet trenger ikke lenger eksponere seg ved å gå ut av kjøretøyet for å stille inn rettestokkene riktig.
Nye CV90RWS Bombekaster får målinformasjon fra et nett av sensorer. Nettverket kan for eksempel bestå av egne ildledere, CV90 kampvogner og droner, F16 og på sikt F35.
Bombekasteren bruker målinformasjonen til å stille inn siktet automatisk. Operatøren trenger egentlig bare slippe granaten i røret.
Automatiserte våpen kombinert med ny kommunikasjonsteknologi gjør at man bekjemper fienden raskere og med større presisjon.
- Les mer om CV90: Se hærens kraftig oppgraderte panservogner
Røper målet
Der. Bak grantrærne, på den åpne sletta i horisonten. Sersjant og vognkommandør for CV90 stormpanservogn Matilde Madshus ser fienden, som for anledningen er et snødekket sletteområde 2,5 kilometer bortenfor.
Madshus har imidlertid et problem. Stormpanservognen hennes er ikke kapabel til å bekjempe fienden. Til det trenger hun bombekastere.
Madshus skyter laser mot målet. Laseren fungerer som en avstandsmåler. Ekkoet fra laseren forteller hvor langt stormpanservognen er fra målet. Denne dataen kombineres med stormpanservognens GPS og treghetsnavigasjon som kalkulerer retningen på vognen og tårnets posisjon i forhold til skroget. Sammen røper dataene fiendens lokasjon.
Laseren er kun én av flere sensorer Forsvaret bruker for å samle inn målinformasjon. Forsvaret jobber blant annet med å inkludere støtte for droner, mer spesifikt for Black Hornet – dronen utviklet av Flir (tidligere Prox Dynamics) på Hvalstad. Også F16 og F35 skal kunne fungere som sensorer, ved å fly over målet og hente inn informasjon.
Madshus avfyrer ikke skarpt. I stedet sender hun målinformasjonen til fire omkringliggende bombekastere. Kommunikasjonen foregår via Forsvarets lukkede Multirolleradio (MRR). Forsvarets informasjonsdelingsverktøy Battlefield Management System (BMS) binder dataene fra de ulike sensorene sammen.
– Etter hvert som flere enheter snakker sammen digitalt, kan vi raskt og effektivt formidle sensorinformasjon. Jo flere sensorer koblet sammen i nettverket, jo bedre målinformasjon. Systemet kan også hjelpe oss å finne enheten som er best egnet til å bekjempe målet, sier fagsjef Haande.
- Forsvarets nye verktøy: «Hero» puster, har puls og blør
Teppebombet
Bombekaster-operatør Sondre Ringjord får opp koordinatene på skjermen.
– Klare?
– Ja, kom igjen!
Det muntlige klarsignalet er kun for å forsikre om at de oppmøtte journalistenes står klare med fingeren halvt nede på kameraenes utløserknapp. Forsvaret kommuniserer lydløst via MRR og BMS.
Ringjord trykker på skjermen for å godta målet. Bombekasteren vrir seg i posisjon.
BAM!
De fire bombekasterne løfter 20 granater rundt 1600 meter opp i lufta. Utgangshastigheten er fra 250-290 meter per sekund. 36 sekunder senere starter teppebombingen av målet. Et område på rundt 20 meter blir svart og røyklagt. Spredningen i nedslagsfeltet er med vilje.
Det tar syv sekunder fra vi ser granatenes ødeleggelser til vi hører dem – denne gang i form av et litt kaldere, mer fislete drønn.
– Vi kommer til skudd mye raskere - vi sparer opptil flere minutter. I en stridssituasjon er det avgjørende, sier Haande.
- Slik bygger Forsvaret leir i Irak: Forsvaret kjøpte 1700 tonn sand for å bygge leir midt i ørkenen
Norsk teknologi
Systemet krever at Forsvarets bytter ut sitt analoge kamputstyr. Kampvognprosjektet til ti milliarder kroner gir 110 nye CV90-skrog. I tillegg blir 34 gjenbrukt.
16 av disse er gammelt skrog med ny bombekaster. De første åtte er allerede levert, de andre leveres før året er omme.
Vognene leveres av svenske BAE Systems Hägglunds. Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er underleverandør til Hägglunds, og utviklet den fjernstyrte våpenstasjonen (Remote Weapon Station, RWS) på taket av vogna. Nøtterøybedriften Vinghøg har laget bombekastersystemet i vogna (Mortar Weapon System, MWS), mens den norske avdelingen av Thales har utviklet vognas intercom-løsning.
Nye strategiske muligheter
Vognkommandør Madshus forteller ivrig om hvilke nye muligheter teknologien gir dem.
– Vi legger inn det vi ønsker av informasjon i kartet. Det kan for eksempel være avstander, observasjoner av fienden eller hvor vi må lete. Denne informasjonen får resten av troppen opp på sine skjermer, sier hun.
Telemark Bataljon og Panserbataljon benytter vognene i dag. Fremover skal de brukes i flere avdelinger, både av vervet personell og de som er inne til førstegangstjeneste.
– Systemet gir oss nye muligheter, men det er teknisk avansert utstyr som krever god kompetanse hos personellet. Vi må derfor trene målrettet og realistisk for å utnytte systemets potensial, sier Haande.
- Se videoen: Bli med F-16 i jakten på to F-35
