Vil seile i 27 knop mellom Norge og Danmark – uten utslipp

Color Line har ledet en pilotstudie om nullutslipps hurtiggående ferger i regi av Grønt skipsfartsprogram.

Color Line har som mål å kutte 55 prosent utslipp innen 2030 og være i null i 2050. De er godt på vei og har siden år 2000 oppnådd 41 prosent utslippsreduksjoner med en rekke tiltak. Blant annet ble Kiel-fergene koblet på landstrøm i Oslo i 2011.

– Vi har begynt med de lavesthengende fruktene. Det er fortsatt mer å hente på mindre omfattende tiltak, ikke minst digitalisering og smartere løsninger. Men det er de siste 15 prosentpoengene som er tøffe, sier direktør for bærekraftig havne- og tonnasjeutvikling i Color Line, Robin Tomren.

Det er der pilotstudien kommer inn i bildet. Funnene er viktig også for andre rederier.

Opprettholde rute og fart

Med utgangspunkt i dagens rutetrafikk med Superspeed 1 som seiler i 27 knop mellom Kristiansand og Hirtshals, har prosjektgruppen med 10 ulike partnere gått nøye gjennom både tekniske og økonomiske forutsetninger, og ulike drivstoffalternativer for nullutslipp hurtigferge innen 2050. 

De har vurdert både biodiesel på dagens motorer som et nullalternativ, og LNG, LBG (biogass), ammoniakk, trykksatt hydrogen i hydrogenmotor og brenselceller, e-metanol/biometanol, batterihybridisering 20-100 prosent ladet fra land.

Nå sitter piloten igjen med to mulige alternativer for ombygging og oppgradering av Superspeed 1:

• Batterier
• Metanol

Men ingen av dem er feilfrie eller gryteklare uten hjelp og bistand fra myndigheter.

Hovedkonklusjonen er at de teknologiske mulighetene stanses av den økonomiske tyngdekraften.  

Kostbart og usikkert

– Både batterier og metanol er mulig, men da må vi få noen økonomiske rammer på plass, sier Tomren.

Investeringer i batterier er beregnet til cirka 750 millioner kroner. Driftskostnadene vil følge prisutviklingen på strøm. Fordelen med batterier er den høye virkningsgraden. 

Metanol kommer gunstigere ut på investeringsside med cirka 230 millioner kroner. Det store spørsmålet er hva drivstoffet vil koste og om det er nok tilgang på grønn metanol/biometanol. Energitapet er også stort når man ser på produksjon av e-drivstoff fra fornybar.

Les også

Økonomisk risiko

Pilotstudien viser at batterihybridisering, metanolhybridisering og innfasing av biodrivstoff peker seg ut som de fremste løsningene – gitt rute, hastighet og tekniske spesifikasjoner for Superspeed 1.

Oppsummert i tre punkter er det økonomi og ikke teknologi som er hinderet:

• Batterihybridisering reduserer energikostnadene med  tilnærmet 50 prosent i driftsfasen, men vil kreve en investering på om lag 750 millioner kroner og representerer dermed en betydelig økonomisk risiko.
• For konvertering til grønn metanol/innfasing av biodrivstoff er investeringskostnadene betydelig lavere enn for batterihybridisering, men begge alternativer vil gi signifikant høyere driftskostnader.
• I dag er det krevende å forsvare investering i ombygging av skip til grønn metanol, da prisbanene for grønn metanol og biodrivstoff er nesten sammenfallende – dette kan imidlertid skifte raskt.

Tiltak på eksisterende flåte

Superspeed 1 er nå 15 år gammel og bruker 3,15 timer på turen på 72 nautiske mil.  Pilotstudien har sett på fartøyet og driften i et livsløpsperspektiv og vurdert utslipp hele veien fra «well to wake» (brønn til bølge). 

– Våre skip har mange gode år igjen. I det store bildet må vi kutte utslipp ved å bygge om og hybridisere eksisterende flåte, sier Tomren.

To av hovedfunnene i studien er at en støtteordning for investering er nødvendig for å kunne realisere batterialternativet, mens differansekontrakter er helt avgjørende for å muliggjøre metanol-casen.

Les også

Flere spørsmål

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram sier til TU at Color Line har gjort en grundig jobb og dokumenterer hvor vanskelig det er med grønne korridorer over landegrensene.

– Piloten viser at det er mange spørsmål som trenger avklaring. Hvem skal ta kostnadene for å bygge ut  strømnettet for lading og hvem skal sørge for infrastrukturutbygging med grønn produksjon av metanol eller andre drivstoff? Det er flere barrierer som må fjernes, sier Mjøs.

Selv om konklusjonene i denne studien har tydeliggjort kostnadsutfordringene ved å innføre nullutslippsløsninger på eksisterende tonnasje, står Color Lines langsiktige mål om å realisere «netto null» innen 2050 fast.

Samtidig peker studien på behovet for tettere samarbeid med myndighetene for å sikre at økonomiske utfordringer i overgangsfasen ikke hindrer skipsfarten fra å gripe de teknologiske mulighetene.

Les også