DNV: Mest hydrogen vil komme fra solenergi

I dag lages omtrent alt hydrogen i verden fra fossile brensler; mest gass og en del kull. Nå har klassifiseringsselskapet DNV laget en framskrivning av hydrogenmarkedet i 2030 og 2050. Ifølge deres analyser vil fossilt hydrogen fortsatt stå for to tredeler av verdensmarkedet i 2030.

DNV tror at hydrogen fra gass med CO₂-fangst (blått hydrogen) vil ha en 14 prosent andel, mens hydrogen fra elektrolyse (grønt hydrogen) kommer til å stå for 18 prosent.

I 2050 kommer derimot 85 prosent av hydrogenet i DNVs modeller fra lavutslippskilder. 27,5 prosent vil være blått hydrogen.

Sol-hydrogen vil vinne

Her har DNV også delt inn det grønne hydrogenet i undergrupper (se grafikk). De skiller også mellom elektrolyse med strøm fra kraftnettet og fra øremerkede fornybarkilder som vind og sol.

– Vi kaller begge grønt, men det er en forskjell. Kraftnettet inneholder ikke nødvendigvis grønn energi. Og viktigere: Strømmen i nettet må konkurrere med alt annet. I perioder med lave strømpriser må den konkurrere med batterilagring og annet som også vil ha lave priser, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV.

De tror derfor at man de neste ti årene vil få mest hydrogen fra øremerket fornybarproduksjon i vind- eller solparker. Hvilken energikilde det blir, vil variere fra region til region.

– Men totalt sett vil vi få en litt større andel fra sol. Europa er den verdensdelen med størst andel vindkraft, men også her blir det like mye hydrogen fra sol. De danske energiøyene kommer, men de får følge av solparker i Spania og andre steder med gode solforhold, tror Alvik.

Import fra Afrika

Det har lenge vært kjent at EU-kommisjonen planlegger en storstilt import av grønt hydrogen fra Nord-Afrika. Flere afrikanske land har ambisiøse planer for å lage hydrogen med solenergi.

– Hydrogen er vanskelig å transportere lange distanser, men fra Nord-Afrika går det an. Fra industriområdene i Nord-Italia er det kortere til Algerie, Libya og Egypt enn til Norge, sier Alvik.

Hvis man blander hydrogenet med nitrogen, får man ammoniakk, som er mye enklere å håndtere og frakte.

– Ammoniakk kan fraktes i hele verden, så der kommer også Australia og Sør-Amerika inn som aktuelle produsenter.

Grønt slår blått om ti år

DNV tror at grønt hydrogen vil bli konkurransedyktig med blått hydrogen i løpet av det neste tiåret, på grunn av fallende priser på solcellepaneler og vindurbiner. Utover 2040-tallet vil det også være så rikelig med fornybar energi i kraftnettet, at det blir aktuelt å bruke strøm fra nettet til hydrogenproduksjon.

Likevel tror ikke Alvik på at vi får store menger billig hydrogen til én dollar per kilo, som enkelte har spådd.

– Mange vil konkurrere om den billige strømmen. Vi ser også at de billigste elektrolysørene ikke har den samme kvaliteten som de dyreste, sier Alvik.

Til tross for dette, tror DNV at hydrogen vil dekke bare 5 prosent av verdens energibehov i 2050. Det er ikke nok til å nå klimamålene, sier Alvik.

– Vi skulle gjerne hatt 15 prosent hydrogen. Med disse beregningene sikter vi mot en 2,3-graders fremtid. Omstillingen går saktest der man ikke kan elektrifisere, som i fly, skip og tungindustri.

Ingen tro på hydrogenbiler

Også denne rapporten gjentar at DNV overhodet ikke har tro på hydrogen som drivstoff til personbiler.

– Her finnes det gode alternativer på strøm, så hydrogen er ikke formålstjenlig verken kostnadsmessig eller klimamessig, sier Alvik.

– Hva med tungtransporten?

– Det finnes noe tungtransport som vil gå på hydrogen, men batterier spiser seg stadig innpå det markedet man for noen år siden trodde ville gå på hydrogen. Så veitransportens andel vil bli liten.

DNV har heller ikke tro på bruk av hydrogen til oppvarming i bygg:

– Vi har begrenset tro på det. Strøm er førstevalget der det er mulig, og i bygg er det stort sett mulig. Det eneste stedet hvor hydrogen kan være en god idé, er der hvor det allerede finnes et gassnett, som i Nederland og Storbritannia, sier Alvik.