industri

Vil bruke spillvarme til å produsere scampi

Vil bruke spillvarme fra industri og teknologi fra laksenæringen.

Tarald Kleppa Øvrebø, daglig leder i Shrimp Vision, vil bruke spillvarme fra industrien til å drive oppdrett av tropiske reker i Norge.
Tarald Kleppa Øvrebø, daglig leder i Shrimp Vision, vil bruke spillvarme fra industrien til å drive oppdrett av tropiske reker i Norge.

Norsk industri har cirka 20 TWh overskuddsvarme. Mesteparten kommer fra metallindustrien og holder under 250 grader, som ofte er for lite til at fabrikkene kan bruke den i egne prosesser.

Sintef oppfordrer derfor til mer kreativitet rundt hva denne energien kan brukes til, og foreslår blant annet tørking av tang og tare, eller til og med avocadoproduksjon på våre nordlige breddegrader.

Én bedrift som allerede er i gang med utradisjonelle planer, er Shrimp Vision, som planlegger produksjon av tropiske reker, i lukkede anlegg varmet opp av spillvarme.

Teknologi fra lakseoppdrett

– Vi har opsjon på en tomt ikke langt fra Hydro Aluminium på Sunndalsøra, og vi ser på tomter i Rogaland ved olje- og gassindustri som har mye prosessvann. Vi ser også på muligheten for å bruke prosessvann og oksygen fra fremtidig hydrogenproduksjon, sier Tarald Kleppa Øvrebø, daglig leder i Shrimp Vision.

Spillvarme på høring

Olje- og energidepartementet har foreslått å pålegge visse energi- og industrianlegg (>20 MW varmeeffekt) å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnyttelse av spillvarme.

Departementet har også foreslått en hjemmel til å pålegge at spillvarmen utnyttes der fordelene er større enn kostnadene.

Både han og makker Sjur Øyen har sivilingeniørgrader i havbruk fra Universitetet i Bergen. Der studerte de blant annet RAS-teknologi, handler om å rense og gjenbruke vann i tankene på et landbasert oppdrettsanlegg. Denne kunnskapen fra laksenæringen, vil Øvrebø og Øyen nå ta med seg over til scampiproduksjon.

– Vi har valgt scampi fordi det er noe av den minst bærekraftige oppdretten i verden. I dag produseres scampi i dammer i Sørøst-Asia, som er sårbare for sykdom og krever mye antibiotikabruk. I tillegg er det lang transport i frysekontainere til Europa. Vi vil gjøre dette på land, lukket og sikkert og med rimelig oppvarming, sier Øvrebø.

Har for mye varme

Han sier at 28-30 grader er optimal temperatur for scampiene. Prosessvannet fra industrien er fra 50 grader og oppover, og kan for eksempel brukes til å varme opp sjøvann til en temperatur rekene liker. Gründerne har også testet å bruke ferskvann som de salter selv i tankene, for å kunne bruke spillvarmekilder også i innlandet.

– Industrien har jo ofte for mye varme, og noen bruker til og med energi på å kjøle ned avløpsstrømmer. Vi ønsker å bruke denne varmen, enten direkte fra industrien, eller via fjernvarmenettet.

Slik ser rekene ut som Shrimp Vision aler opp i testanlegget i Bergen. Foto: Tarald Kleppa
Slik ser rekene ut som Shrimp Vision aler opp i testanlegget i Bergen.

Øvrebø sier at flere bedrifter de snakker med ikke har tenkt på bruk av spillvarmen sin før, og gjerne ikke vet hvor overskuddsvannet kommer ut, hvor rørene går eller hvilken temperatur det har.

– Dette har fått mye mer fokus det siste halvåret. Det har også skjedd en holdningsendring når det gjelder slike prosjekter som jeg representerer. Nå blir vi tatt godt imot, sier Øvrebø.

All scampi i Europa er frossen

Shrimp Vision er i oppstartfasen, og har så langt bare et lite pilotanlegg for rekeoppdrett ved UiB. Øvrebø sier at rekene nå begynner å prestere bra med RAS-teknologien i anlegget. Bedriften har fått en million fra Norges forskningsråd og vunnet den nasjonale finalen i Grunderhub under Nordic Edge.

Øvrebø sier at det finnes 15-20 mindre aktører som produserer scampi i Europa, hvor mange er på samme stadium som Shrimp Vision, altså klare til å ta steget fra forskning til kommersialisering.

Nordmenn spiser 2.000 tonn tropiske reker i året. Shrimp Vision ser for seg en produksjon på 50-100 tonn i året.

– All scampi i Europa er importert frossen og kan ha vært lagret i opptil ett år før den spises. Da har den også reist over hele kloden først. Det er lite bærekraftig, særlig når vi har nok overskuddsvarme i Norge, sier Øvrebø.

Powered by Labrador CMS